En pandemi verre enn covid-19, katastrofale følger av klimakrisen, og en alvorlig økonomisk krise er blant truslene mot menneskeheten som kan føre til at verden kollapser, mener britiske forskere.
– Vi har vært heldige med at alle disse tingene ikke har skjedd samtidig. Det er ingen reell grunn til at det ikke kan skje samme år, sier professor Aled Jones ved Anglia Ruskin University i Cambridge i England til The Guardian.
Sammen med kollegene som forsker på global bærekraft ved universitetet, mener Jones sivilisasjonen befinner seg i en «faretruende tilstand».
Kombinasjon av økologisk ødeleggelse, begrensede ressurser og befolkningsvekst kan føre til at verden bryter sammen «innen få tiår», mener de.
Øynasjoner best egnet
I en studie har forskerne vurdert hvilke steder på jorda mennesket har størst sjanse til å overleve om verdens ende er nær.
På Bloombergs liste over landene som har taklet koronapandemien best ble Norge rangert som nummer én i juli. Men Norge kom ikke med blant landene forskerne mener er best rustet til å takle en verden i ruiner.
Landene ble rangert etter deres evne til å dyrke mat til befolkningen og til å beskytte sine grenser mot uønsket massemigrasjon, evne til å produsere og distribuere elektrisitet, samt øvrig produksjon.
Fellesnevneren for de fem stedene forskerne fremhever: De er øyer i tempererte regioner og har stort sett lav befolkningstetthet.
GODT EGNET: Med få mennesker og mye naturressurser fremheves Island som godt egnet til å takle en kollaps i verdenssamfunnet.
Foto: Suzanne Plunkett / APPå toppen av listen troner de avsidesliggende øyene New Zealand og Island.
Irland, Australia og Storbritannia fikk også plass blant landene forskerne mener er best egnet til å overleve i om verden går ad undas.
PÅ LISTEN: Storbritannia er et av landene forskerne mener vil takle en verdenskollaps best.
Foto: Tom Nicholson / ReutersNærmer seg «katastrofal ødeleggelse»
Dommedagsklokken er en symbolsk urskive som viser en analogi på at mennesker lever i en tid som er «minutter på midnatt», hvor midnatt representerer «katastrofal ødeleggelse».
Klokken ble opprettet i 1947 av vitenskapsfolk som hadde bidratt til utvikling av de første atomvåpnene. De var dypt bekymret over at slike våpen kunne utløse en uopprettelig global katastrofe.
Atomvåpen stod for den største trusselen mot verdens befolkning i mange tiår.
I 2007 ble klimaendringer også tatt med i vurderingsgrunnlaget. Siden har klokken stadig nærmet seg den største av katastrofer.
I dag er dommedagsklokken 100 sekunder på midnatt. Det er det nærmeste den har vært dommedag siden lanseringen i 1947.
- Les også: Klar for dommedag
– Vi uttrykker nå hvor nærme verden er katastrofe i sekunder og ikke timer. Vi står overfor en akutt nødssituasjon, en absolutt uakseptabel tilstand som har fjernet ethvert rom for feil eller ytterligere forsinkelser, advarte president Rachel Bronson i Bulletin of the Atomic Scientists da klokken sist ble stilt i 2020.
De pekte da på at den internasjonale sikkerhetssituasjonen er alvorlig, ikke bare fordi truslene eksisterer, men fordi verdensledere har latt kontrollmekanismene i det internasjonale politiske systemet smuldre opp.
– Menneskeheten står overfor to eksistensielle farer: atomvåpen og klimaendring. Disse truslene blir forsterket av cyberkrigføring, som undergraver samfunnets evne til å respondere, skrev Bulletin of the Atomic Scientist da klokken ble satt til 100 sekunder på midnatt.
Innafor-Programleder Vilde lurer på om hun bør forberede seg på den store krisa. Er det de som hamstrer mat i boden og legger seg i skytetrening som egentlig er de lure?
