– Slik det ser ut, har Stortinget gjort dette vedtaket, men så har Solberg-regjeringen bare lagt det vekk og ikke egentlig gjort noen ting, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NRK.
– Hadde de gjort jobben sin i vår, ville vi nå ha møtt strømkrisen med en hel meny med strømtiltak vi kunne satt i verk, mener finanspolitikeren.
23. februar gjorde Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Ikke behov»
Regjeringen svarte på flere måter, først i et brev til Stortinget 26. mars. Der skrev daværende finansminister Jan Tore Sanner (H):
STRØMTILTAK: Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H).
Foto: Ali Zare / NTB«I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering ikke behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.»
Og i revidert nasjonalbudsjett i mai gjentok regjeringen sin holdning:
«Departementet mener etter en samlet vurdering at det ikke er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen».
– Hvordan synes du dette ser ut nå i ettertid?
– Det ser ikke bra ut i det hele tatt. Det er en åpenbar feilvurdering som er gjort, sier Pollestad.
Men noe skjedde også sist vinter: Allerede før Stortinget gjorde sitt vedtak 23. februar, var det klart at bostøtten ville bli økt med 260 millioner kroner. Samtidig satte regjeringen ned en ekspertgruppe, som skal vurdere nettopp bostøtten.
- LES OGSÅ:
– Ekstraordinær situasjon
I høst har strømprisen ved en rekke tilfeller nådd rekordnivåer.
Så sent som tirsdag denne uken opplevde kunder i Vest-, Sørøst- og Sørvest-Norge en strømpris på 8,22 kroner per kilowattime (kWh), inkludert avgifter og nettleie.
- LES MER:
Men at krisen skulle dra seg til så mye, kunne man ikke vite i mai, mener Nikolai Astrup fra Høyre. Han sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
EKSTRAORDINÆRT: Regjeringen kunne ikke vite i mai at strømprisen ville nå de nivåene vi har sett i høst, forklarer Høyres Nikolai Astrup.
Foto: n637485 / n637485– Det var ikke grunnlag for å fremme ekstraordinære tiltak når det var forventet at den gjennomsnittlige strømprisen ville være 35 øre per kWh for 2021. Det tror jeg alle ser, sier han.
Astrup peker på at dagens situasjon er helt ekstraordinær: Gassprisen har økt med 500–600 prosent på veldig kort tid, CO₂-prisen har skutt i været og svenskene har problemer med nettet sitt.
– Her er det mange faktorer som slår inn og som gjør at vi står i en «perfekt storm», sier Astrup til NRK.
Hjelp på 9–10 milliarder kroner
Når Pollestad skylder på den forrige regjeringen, er det et sidespor, mener Astrup.
– Jeg har veldig stor forståelse for at Sp har behov for å få oppmerksomheten over på andre ting, enn at de har dratt bena etter seg hele denne høsten, sier Høyre-toppen.
INNTEKTER: staten får i år samlet inn rundt 27,6 milliarder kroner i inntekter gjennom grunnrenteskatt og utbytte fra Statkraft.
Foto: Terje Bendiksby / NTBStøre-regjeringen har kommet med strømtiltak på totalt 9–10 milliarder kroner i høst. Pakken ble banket gjennom i Stortinget denne uken.
Blant tiltakene er økt bostøtte, mer sosialhjelp, kutt i elavgiften på nesten 3 milliarder kroner og et løfte om at staten skal ta 55 prosent av regningen for den delen av strømutgiftene som overstiger 70 øre per kWh.
Men opposisjonen har krevd enda sterkere lut og vist til at staten i år samlet får inn rundt 27,6 milliarder kroner i inntekter gjennom grunnrenteskatt og utbytte fra Statkraft.
