Hopp til innhold

Største prishopp på mat siden starten av 80-tallet

Mat og drikke er blitt 12,1 prosent dyrere det siste året, og trekker opp den generelle prisveksten i samfunnet, viser nye tall fra SSB.

Butikkhylle med chips

Prisen for mat og drikke har steget uvanlig raskt det siste året.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Prisene i Norge var 6,9 prosent høyere i september enn for ett år siden. Det viser konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Prisveksten fortsetter å være høy, og øker igjen etter en viss nedgang i august. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Fra august til september har prisene steget 1,4 prosent.

Les også Slik sparer du penger: Mat

Grønnsaker

Særlig trekkes prisene opp av matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Handleturen i butikken var 12,1 prosent dyrere i september, enn samme måned i fjor, ifølge SSB.

Et slikt prishopp på mat har ikke nordmenn opplevd siden starten av 1980-tallet.

– Det er generelt et pristrykk som er sterkere enn ventet. Ikke bare på strøm, men mange varer og tjenester, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ser at prisene stiger litt raskere enn både økonomene og Norges Bank ventet.

Langt høyere enn Norges Bank ønsker

Norges Bank har et mål om at prisene ikke skal stige mer enn 2 prosent i året. Derfor har sentralbanken satt opp renten raskt til 2,5 prosent for å roe ned tempoet.

Økonomene hadde på forhånd spådd at prisveksten skulle være noe lavere enn tallene for september viser. Det samme trodde også Norges Bank.

Tallet sentralbanken er mest opptatt av, er prisveksten utenom avgifter og energipriser, den såkalte kjerneinflasjonen. Den har steget med 5,3 prosent det siste året.

Les også Elisabeth har en nødplan for familiebedriften

Elisabeth Seigerud Øverlier er innehaver av Lygnasæter AS. Familiebedriften driver med bensin, hotell, kro og konferanse.

SSB har aldri målt høyere kjerneinflasjon. Målingen startet i 2001.

Mens strømprisen særlig trakk opp prisveksten for ett år siden, viser kjerneinflasjonen at prisene den siste tiden har gått opp på nesten alt.

– De fleste varer og tjenester går opp i pris, og mange av de går i tillegg opp mer enn før. Det er uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris og demper prisveksten, sier Kristiansen.

Ser ny stor renteheving i november

Den høye prisveksten taler for at Norges Bank må ta hardere i enn planlagt for å roe ned norsk økonomi, ifølge flere økonomer.

Kjetil Olsen, sjeføkonom Nordea

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Det øker sannsynligheten for en ny renteheving på 0,5 prosentpoeng i november. Dagens tall betyr at Norges Bank er langt fra ferdige med å heve renten, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Også Haugland i DNB Markets er også overrasket over tallslippet.

– Spørsmålet er hvor mye krutt som skal til for å kjøle ned økonomien, sier hun.

Hvor lang tid kan det i teorien ta før høyere rente virker for å få ned prisveksten?

– Norges Bank har ventet at nå som renten er hevet tre ganger med 0,5 prosentpoeng, skulle prisveksten begynt å falle. Men det er et tidsetterslep, og det kan være ganske betydelig. Dette vil bare si for Norges Bank hvor alvorlig utgangssituasjonen er, sier hun.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varslet langt raskere renteoppgang enn sine forgjengere. Årsaken er den raskeste prisveksten siden 80-tallet.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Tror økonomien allerede kjøles litt

Haugland minner om at det også er tidsetterslep i tallene som viser at norsk økonomi går så det suser.

For nordmenn med lån tar det minst seks uker fra sentralbanken setter opp renten til nordmenn får dyrere rente i banken.

Les også Elisabeth har en nødplan for familiebedriften

Elisabeth Seigerud Øverlier er innehaver av Lygnasæter AS. Familiebedriften driver med bensin, hotell, kro og konferanse.

Haugland tror omslaget i økonomien allerede kan være i gang.

– Det er vanskelig å vite hva ståa er. Vi har en formening om at det er i ferd med å roe seg betraktelig. Vi tror et par rentehevinger til før årsskiftet vil være tilstrekkelig. Men det er vanskelig å vite ikke minst hva Norges Bank selv mener vil være den rette dosen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT