Støre vil redusere skjermbruk i skolen

Støre gikk til kraftig angrep på skjermbruken i skolen da han tirsdag oppsummerte det politiske halvåret under en pressekonferanse i regjeringens representasjonsbolig.

Støre sa regjeringen vil stoppe «ukritisk digitalisering av skolen».

– I overgangen fra dette året til neste, tar vi med oss nedslående nyheter om norsk skole. Resultatene fra siste Pisa-undersøkelse gir grunn til bekymring, sa Støre.

Norske elever er blant dem som opplever minst leseglede.

Han la til at elevenes motivasjon faller, mens skjermbruken øker.

– Dette uroer mange foreldre. Vårt mål er å få fraværet ned og konsentrasjonstiden opp, sa Støre, som la til at han mener dette vil føre til økt læring i norsk skole og bedre resultater.

Lover bedre økonomiske tider

Økonomi var et annet hovedtema, og Støre lover bedre tider for dem som sliter med høye matvarepriser og høy rente.

Rentene begynte å stige da han tok over fra et nullnivå under pandemien. Etter 14 rentehevinger er Norges Banks styringsrente nå på 4,5 prosent. Prisstigingen har på det verste vært 7 prosent.

– Folk skal få bedre råd igjen, sa Støre til NRK tirsdag morgen.

Samtidig erkjenner han at mange nå sliter.

– Vi er ved et punkt der dette kan snu. Men det er på det punktet det gjør mest vondt, sier Støre.

Han sier rentebelastningen på folks økonomi er større enn den var på slutten av 80-tallet.

YS er skuffet

LO har vært kritiske til Norges Banks mange rentehevinger, men dette vil ikke Støre legge seg opp i.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener regjeringen burde gjort mer.

– Jeg er skuffet over at statsministeren ikke var tydeligere når det gjelder den økende og akutte ledigheten. Jobb nummer en for enhver arbeiderpartiregjering er å holde folk i jobb. Når arbeidsledigheten øker, må hele regjeringens politikk dreies inn mot å bekjempe den, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

I bygg- og anleggsyrker har ledigheten steget med 43 prosent det siste året, skriver YS.

– Alle faktorene som i dag gir økt arbeidsledighet vil fortsette inn i 2024. Renta vil være høy, krigen i Ukraina vil fortsette og ustabiliteten i den internasjonale økonomien vil øke. Derfor kan vi ikke passivt vente på bedre tider. Det må aktiv handling til for å knekke økningen i arbeidsledigheten, mener YS-lederen.

Høyre: – Mange piler i feil retning

Støre tror prisene nå vil normaliserer seg og at rentene skal ned.

– Regjeringens politikk har bidratt til lysning i økonomien, hevdet Støre i Politisk kvarter.

– Hvilken plan er det som gjør at lysningen kommer?

– Det er at vi har holdt igjen. Vi kunne brukt mye mer oljepenger innenfor handlingsregelen. Det har vi ikke gjort. Vi har ikke økt presset i økonomien. Vi har bidratt til den høyeste sysselsettingen siden før finanskrisen i 2009, og vi har styrket velferdsordningene for dem som trenger det spesielt, svarer Støre.

Høyre-nestleder Henrik Asheim er kritisk til regjeringes skattepolitikk.

– I en urolig verden er det viktig å skape mest mulig trygghet her hjemme. Dessverre peker mange piler i feil retning med dagens regjering. De har økt skattene med nærmere 50 milliarder, på en måte som særlig rammer bedrifter, kompetanse og alt Norge skal leve av i fremtiden. Samtidig vokser helsekøene og politiet får færre folk i møte med tøffere kriminalitet, sier Asheim.

– Selv om Ap og Sp krever inn mye mer i skatt enn vi ville gjort, tror jeg ikke folk opplever at de får mer velferd igjen for pengene, som kommer på toppen av høy prisvekst og stigende renter. Høyre vil prioritere å gi folk bedre privatøkonomi, sørge for at Norge har mer å leve av i årene som kommer og styrke tryggheten og beredskapen vår, sier Asheim.

Mange i matkø

Matsentralen i Oslo sier de setter rekorder. De delte ut 114.000 måltider på en uke i desember.

Støre hyller den frivillige innsatsen, og legger til:

– Det er viktig å si at du kan gå på Nav og få hjelp til å skaffe deg mat. Nå har Nav egne ordninger i forbindelse med julen, sier Støre.

Men nå mener statsministeren at prisveksten er på vei ned, og at vi er på rentetoppen. Han argumenterer med at det er ventet reallønnsvekst og rentenedgang i 2024, og han mener skattesystemet er blitt mer rettferdig og omfordelende.

– Når du ser prisvekst og renter, burde du holdt igjen enda mer?

– Nei, inflasjonen ble høyere enn noen fagfolk hadde spådd. Da vi tok over, var spådommen for 2022 at prisene skulle øke med 1,3 prosent. Der økte med nesten 6. Da var vi opptatt av at det ikke skulle gå ut over helt grunnleggende tjenester, svarer Støre.

Et krevende halvår

De oppsummerende pressekonferansene i statsministerboligen er en halvårlig seanse.

Da forrige halvårlige pressekonferanse fant sted i juni, hadde kulturminister Anette Trettebergstuen nettopp gått av på grunn av brudd på habilitetsreglene.

Det har ikke manglet på utfordringer som handler om økonomi og tillit etter det:

• Ola Borten Moe og Anniken Huitfeldt har måttet forlate Støres regjering på grunn av habilitetssaker.
• Velgersvikt. Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg på 99 år og er ikke lenger landets største. Partiet har mistet makten i de fleste store bykommunene.
• Norges Bank har hevet renta tre ganger til.
• Utviklingen med svak norsk krone har fortsatt. En Euro koster 1 krone mer enn ved juletider i fjor.

Svarer på statsråd-byttene

Da Anniken Huitfeldt ble byttet ut, mente Støre at det var nødvendig for å ta vare på tilliten.

– Mener du at du fikk gjenopprettet tillit med de grepene?

– Jeg mener det var helt nødvendig. Det ble sagt fra noen at det handlet om å gjenopprette en ansvarlighetskultur. Jeg vil understreke igjen at Anniken Huitfeldt gjorde en god jobb som utenriksminister.

– Du er enig i dette med ansvarlighetskultur?

– Ja. Når du reiser rundt og snakker med folk, møter du denne påstanden om at ingenting får konsekvenser. Folk er ikke skyldige, det er ikke en vond handling, men de har gjort feil i forhold til et veldig viktig område hvor folk skal ha tillit. Og da må det ha konsekvenser, sier Støre.

Støre: – Dere driver et kretsmesterskap

– Din hovedkonkurrent Erna Solberg har stått i en sak med enda større kriseoverskrifter. Hun drar nå fra deg på NRKs statsministermåling. Hva forteller det deg om tillit?

– Dere driver et kretsmesterskap, og setter opp disse målingene. Det er vanskelig å vurdere. Jeg tror økonomien teller veldig for hvordan folk vurderer politikk og politikere i dag.

– Det kan vel indikere at de grepene du gjorde med tillit ikke fungerte?

– Nei, jeg mener jeg ikke kan lese det ut fra kortsiktige meningsmålinger.

– Jeg lurer på om du i ettertid har hatt tanker om at du heller skulle latt statsrådene dine stå gjennom stormen?

– Svaret er nei.