Store geografiske forskjeller gir barnevern-lotto

– Ingen kan gjøre større inngrep i folks liv enn ansatte i barnevernet, sier en far. Men hvor i landet du befinner deg når du får bruk for hjelp fra dem, har alt å si for kvaliteten på hjelpen du får.

Familie

Om familier som trenger det, får god hjelp av barnevernet, er helt avhengig av hvor i landet de bor.

Foto: Christian Charisius / Reuters Creative
Eva Stabell
Journalist

Familier som trenger hjelp og advokater som jobber med barnevernssaker, forteller om kommuner som i årevis har skilt seg ut med elendig kvalitet på barnevern, barnevernsvedtak og saksbehandling.

NRK.no har den siste tiden skrevet om flere saker der barnevernet ikke følger loven eller domstolsavgjørelser, men i stedet gjør en allerede vanskelig situasjon for barn og voksne enda verre.

– Graden av inkompetanse er høy. Det er ikke noe nytt, og det kommer til syne altfor ofte, sier en far som er skremt av behandlingen han og sønnen har fått. Historier om barnevernsansatte som begår lovbrudd og gjør grove feilvurderinger, kommer fra alle kanter av landet.

De samme saksbehandlerne går igjen i flere av historiene vi har fått høre. Folk som ikke gjør jobben sin, og som mangler kunnskaper og respekt for loven, får fortsette med det.

Mange familier som sliter, får hver dag god hjelp og støtte fra dyktige barnevernsansatte som gjør jobben sin og mer til. Men fordi kvaliteten varierer så sterkt fra sted til sted og fra saksbehandler til saksbehandler, er ikke familier som trenger hjelp, sikre på å få den. Sånn er barnevernet i Norge i dag.

Finnmark: Barnevernet brøt loven

NRK.no skrev i forrige uke om en far som måtte slåss i mange måneder med barnevernet for å få tilbake datteren, selv om tingretten hadde bestemt at hun skulle bo hos ham.

Etter 10 måneder - bare fire dager etter at NRK.no tok opp saken - har faren nå fått svar på sin klage til Fylkesmannen, som feller en knusende dom over barnevernets behandling og konkluderer med at de har brutt loven på fem punkter.

En annen far forteller om en liknende opplevelse med samme saksbehandler, som han i tillegg mener var inhabil. Men han tør ikke stå fram av redsel for hevn og represalier fra barnevernet der barna bor. Han frykter blant annet at de kan gi ham såkalt minimumssamvær med barna sine.

Også denne faren måtte gå til Fylkesmannen flere ganger med saken før barnevernet gjorde jobben sin. Han er skremt av opplevelsen, og mener seg utsatt for trusler og løgn og triksing med vedtak og datoer.

Selv har han tidligere jobbet for flere etater i samme kommune, som altså har fått mye kritikk og har begått flere dokumenterte lovbrudd i barnevernssaker. Han etterlyser autorisasjonsordninger for barnevernansatte.

– Ingen kan gjøre større inngrep i folks liv enn disse menneskene, sier han.

En autorisasjonsordning kan også hindre at barnevernsansatte som har gjort seg umulige i én kommune, får jobb i barnevernet et annet sted.

Sammensatt og følelsesladet

Klager til landets fylkesmenn, offisielle rapporter og henvendelser NRK har fått viser at loven blir jevnlig brutt.

  • Foreldre får ikke gi sin versjon
  • Hjemmebesøk blir droppet
  • Saksbehandlere med tette familiebånd til én av partene blir ikke tatt av saken
  • Partene får ikke se dokumenter de har krav på.
  • Barnevernsansatte truer med å ta barna eller gi foreldre mindre samvær med dem hvis de klager på behandlingen.

Barnevernssaker er ofte svært sammensatte, og det er mye følelser involvert. De ansatte har taushetsplikt og både foreldre, barnevernsansatte og journalister må skjerme barna.

Men det gjør også at lovbrudd og feil saksbehandling kan pågå lenge uten at det blir kjent. Det krever ressurser og overskudd å ta opp kampen mot myndighetene.

Nordland: – Fedre blir ikke trodd

En far som har slåss for sine barn, forteller hvor vanskelig det er for en mann og far å ta opp kampen for å bli trodd (her gjelder det en mors alkoholisme) i en liten kommune med et barnevern som – i likhet med de fleste steder – består av kvinner, og som kjenner «alle» på stedet:

– Jo flere bekymringsmeldinger jeg leverer over reelle dokumenterte hendelser, jo flere telefoner jeg tar og jo flere ganger jeg ber om hjelp uten at noe skjer, jo mer masete blir jeg. Og så blir jeg redd, forteller han.

(...) sinne er virkelig ikke lurt, sinne hos menn vurderes som et symptom for en forsmådd mann, ikke som en mannlig reaksjon på redsel for sitt barn (...)

En far i Nordland

Kvinner gråter ofte når de blir redde. Når menn blir redde, hever de stemmen og framstår som sinte.

– Og jeg blir faktisk sint. Og sinne er virkelig ikke lurt, sinne hos menn vurderes som et symptom for en forsmådd mann, ikke som en mannlig reaksjon på redsel for sitt barn, over en tidligere partners misbruk, løgner og egoisme eller på hjelpeapparatets manglende vilje til å bistå over år, sier faren.

– Det blir en selvoppfyllende profeti, en «catch 22» drevet fram av mitt instinktive behov for å beskytte mitt barn. Til slutt biter jeg meg så godt fast i min egen hale at min omsorgsevne blir mistenkeliggjort.

Han mener det er viktig at noen i barnevernet underveis i en slik prosess må klare å løfte blikket og forstå prosess, årsak og virkning i forbindelse med fars oppførsel og reaksjoner.

En kritisk Riksrevisjon

I fjor sommer leverte Riksrevisjonen en meget kritisk rapport om barnevernet i landets kommuner. Rapporten konkluderte med at det kommunale barnevernet må styrkes faglig for å sikre barn god hjelp.

Rapporten viste blant annet til at mange bekymringsmeldinger blir feilaktig henlagt. Altfor mange av barnevernets undersøkelser tar også for lang tid.

Riksrevisjonens barnevernsrapport

Riksrevisjonens rapport

Sør-Trøndelag: Ukultur

Sist vår slo flere advokater som jobbet med barnevernssaker i Sør-Trøndelag fylke alarm: I Orkdal brøt barnevernstjenesten jevnlig lover og regler i møte med barn og foreldre. Fylkesmannen opprettet derfor en tilsynssak mot barnevernet i Orkdal kommune. Åtte klager tydet på en ukultur i barnevernstjenesten.

En tidligere ansatt fortalte om fiendtlige og nedlatende holdninger mot brukerne.

– Dette dreier seg om mennesker i en sårbar og vanskelig livssituasjon, og da er det viktig at de blir møtt med verdighet, sier en av advokatene, Janne Fjelnseth, til Avisa Sør-Trøndelag.

Avisa forteller om «Wenche», som har hatt fem saksbehandlere i kontakten sin med barnevernet. Fire var gode, men den femte var i ferd med å bli skjebnesvanger for henne og sønnen.

Hun hadde aleneansvar for tre barn, og forholdet til datteren var så vanskelig at hun ba barnevernet hjelpe.

Men i stedet tok barnevernet sønnen på sju og plasserte ham i fosterhjem for en periode.

Foreldrene må møtes med anerkjennelse og få hjelp til å utvikle sine ressurser som omsorgspersoner

Fra forslaget til ny barnevernslov

Da gutten skulle hjem, fikk moren i stedet beskjed om at han var tatt fra henne. Hennes sterke protester ble ikke hørt før hun kontaktet advokat. Da fikk hun straks sønnen tilbake, vedtaket var ikke gyldig og skulle aldri vært gjort.

Barnevern

Saksbehandlere lyver for klienter og advokater, 15-åringer blir fratatt sin lovbestemte rett til å anke sin egen tvangsflytting, barnevernsansatte kaller deg frekk hvis du stiller spørsmål ved vedtakene deres: Dette er også barnevernet i Norge i dag, forteller advokater som jobber på feltet.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Men sjuåringen som hadde fått høre at han aldri skulle få flytte hjem, har mistet tryggheten og tilliten gjennom behandlingen i barnevernet.

– Det handler om dårlig og feilaktig saksbehandling, saksbehandlere som ikke er tilgjengelig eller svarer på henvendelser, løgner og en nedlatende holdning overfor foreldre, sa advokat Janne Fjelnseth til avisa.

Også her ble barnevernansatte beskyldt for løgn og dokumentfalsk – noe som senere ble dokumentert i retten.

Enstemmig i Stortinget

I januar i år sluttet et enstemmig Storting seg til Riksrevisjonens anbefaling om å styrke fagmiljøene i barnevernet og øke kompetansen for ledelse og internkontroll i kommunene.

Barnedepartementet ble bedt om å vurdere å stille tydeligere krav til barneverntjenestenes arbeid med å utforme tiltaksplaner og evaluere hjelpetiltak.

Stortinget sier i vedtaket at det er all grunn til at departementet retter økt oppmerksomhet mot barnevernet.

Departementet har derfor satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommunenes barnevern.

Hedmark henlegger

I en Hedmarks-kommune slo tillitsvalgte denne måneden alarm fordi barnevernsjefen foreslo å heve terskelen for å gå inn i bekymringsmeldinger. Grunnen var en sterk vekst i innmeldte saker.

– Instanser som melder bekymring til barnevernstjenesten må påregne at flere meldinger enn tidligere blir henlagt, skriver hun i et brev til rådmannen.

Det var akkurat slike bekymringsmeldinger Riksrevisjonen kritiserte kommunene for å henlegge i stedet for å følge opp.

Og den samme kommunen er saksøkt for nettopp ikke å ha reagert på denne typen varsling om at noe er galt.

Først etter sju år med bekymringsmeldinger fra alle kanter aksjonerte barnevernet.

Nå er jenta som fikk hjelp for seint, blitt voksen. Hun krever kommunen for erstatning og oppreisning for en tapt barndom, fordi barnevernet ikke tok de mange bekymringsmeldingene alvorlig.

Vil lovfeste kvalitet

I forslaget til ny barnevernlov som ble lagt fram denne måneden, står det et helt kapittel om barnevernets kvalitet. Det understrekes at kvaliteten på arbeidet må være god hvis hjelpen skal virke:

«Hjelpen skal være kjennetegnet av omsorg for barnet, respekt for barn og foreldres rettigheter, og kompetanse til å bidra til en positiv utvikling for barnet. Foreldrene må møtes med anerkjennelse og få hjelp til å utvikle sine ressurser som omsorgspersoner», heter det i lovforslaget (Se Faktabokser til høyre).

Kjetil Andreas Ostling

Kjetil Andreas Ostling

Foto: BLD

Departementet foreslår rett og slett å lovfeste kravene til «tilfredsstillende kvalitet» i tjenester og tiltak fra barnevernet. Da kan Fylkesmannen og andre lettere kontrollere om barnevernet i kommunene faktisk gjør det de skal.

– Alle tiltak barnevernet setter i gang, må fylle de nye kravene til forsvarlig kvalitet hvis forslaget til barnevernlov blir vedtatt.

Det sier statssekretær Kjetil Andreas Ostling (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Vi erkjente at både kvantiteten og kvaliteten i det kommunale barnevernet måtte bedres. Oppgavene til barnevernet hadde økt, uten at nye stillinger og ressurser var tilført. Når kommunene selv ikke tok ansvar, måtte regjeringen sørge for at en opptrapping startet, sier Ostling.

850 stillinger er tilført det kommunale barnevernet siden 2010, og 108 millioner øremerkede kroner er gitt til kompetanseheving. Helsetilsynet, som organiserer tilsynet med barnevernet i fylkene, er blitt styrket med nye stillinger.

– Vi er spesielt opptatt av de små kommunene med de minste fagmiljøene, sier Ostling.

Han forteller at såkalte interkommunale løsninger, der flere kommuner samarbeider om barnevernet, har gitt god effekt.

– På fire år har tallet på kommuner som samarbeider på denne måten, økt fra 19 til 42 prosent, forteller han.

– Av kommunene som gjenstår, sier tre av fem at de er interessert i å organisere seg sammen med andre. Derfor har vi øremerket 13 millioner for å stimulere til interkommunalt barnevern i årets budsjett.

Flere menn til barnevernet

Han mener at kvaliteten i barnevernet har blitt bedre år for år over lang tid. Men samtidig har kravene økt.

– Det har blitt behov for mer tilsyn, større rettssikkerhet og bedre høring av barna, sier Ostling.

Departementet har derfor bedt høyskolene som utdanner sosionomer og barnevernspedagoger om å styrke fagutdanningen. Studentene skal bli bedre til å snakke med barn, avdekke omsorgssvikt og overgrep, og hjelpe familier med rus- og psykiske problemer,

– I tillegg jobber vi for at alle nyansatte skal få en veileder gjennom det første året. Og det blir etablert et masterstudium i barnevernledelse – en meget viktig funksjon i barnevernstjenesten, mener han.

– Mange som har fortalt oss om sine frustrerende erfaringer med barnevernet, er menn – som bare har møtt kvinner på alle barnevernskontorene. Noen føler at de blir ansett som mindre verdt som omsorgsperson enn mor. Bør flere menn inn i barnevernstjenesten?

– Ja, vi mener det vil være bra å få flere menn inn i barnevernet, svarer han.

– Vi har også støttet flere tiltak for dette – blant annet kampanjer ved flere høyskoler for å rekruttere menn til barnevernspedagog-studiet.

ALLE ARTIKLER om barnevernet

SJEKK UT STORTINGSPROPOSISJONEN:

Forslag til endringer i barnevernloven

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger