Henlegger barnevernssaker tross bekymring

– Det skjer jevnlig, sier Marit Hoff, barnevernsleder i Alna bydel i Oslo kommune.

– Jeg kan ikke pålegge foreldre å ta imot hjelpetiltak fra barnevernet, forteller hun til NRK.

Hun og en av hennes ledere har nettopp diskutert en fersk sak. Barnevernet har diskutert hjelpetiltak med en mor. Men moren ønsker ikke å ta imot hjelp. Når saken ikke er av en så alvorlig art at det er snakk om omsorgsovertakelse, blir konklusjonen at saken må henlegges.

De har mulighet til å ta den opp igjen om seks måneder, men tiden går.

Over 700 barn

En undersøkelse NRK har gjennomført blant barnevernsledere, antyder at omfanget av problemet kan være stort.

NRK fikk svar fra barnevernet i noe under halvparten av kommunene. 82 prosent av barnevernlederne som svarte, forteller at de henla saker i perioden 2011-2012 selv om de faktisk var bekymret for barna.

NRK spurte hvor mange saker dette gjaldt.

Regnestykket viser at de barnevernslederne som har svart NRK, forteller om over 700 barn som har fått henlagt saken tross bekymring.

– Det er jo ikke tilfredsstillende, sier Marit Hoff.

– Men vi forholder oss til lovverket, og de rettighetene som ligger i lovverket kan vi ikke forbigå.

Kan nekte hjelp

Foreldre har nemlig full rett til å takke nei til den hjelpen barnevernet mener de har behov for. Det kan for eksempel være veiledning eller oppfølging.

Dersom det ikke er så alvorlig omsorgssvikt at det er snakk om omsorgsovertakelse, er hovedregelen at hjelpetiltakene er frivillige.

Barnevernleder i Rygge kommune i Østfold, Marianne Hake, sier foreldre kan si nei takk til det meste.

– De fleste tiltak skal i utgangspunktet være med samtykke fra foreldre, sier Hake, som har sett nærmere på sakene hennes barneverntjeneste har måttet henlegge fordi foreldre ikke ønsker samarbeid.

– Påfallende mange av disse sakene har vært enslige foreldre med rus- eller psykiatri-problematikk. Det er ofte en gruppe som kan ha vanskelig for å ha fokus på barna. De har ofte fokus på seg selv og de er kanskje gode på å holde folk og offentlig hjelpeapparat unna. Det er ofte vanskelige saker, vi i barnevernet har mye bekymring for barna, men vi har kanskje lite konkret, sier hun.

Ønsker å pålegge tiltak

Marit Hoff i Alna sitter også i styret i Norsk Barnevernlederorganisasjon. Hun ønsker seg at barnevernet får mulighet til tvangstiltak.

– Vi har svært få muligheter til å pålegge familier tiltak. Problemet er at da må vi legge bort saker, og det tar lengre tid før disse barna får den hjelpen som vi tror de trenger.

Thorkildsen: – Ser problemet

Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) har varslet endringer i barnevernet og legger etter planen fram en stortingsmelding om planene i morgen.

Hun er åpen for å gi barnevernet større muligheter til å pålegge

– Jeg ser absolutt problemet og har stor forståelse for at barnevernet synes dette er vanskelig. De ser jo disse barna og er bekymret for dem, ofte med god grunn. Jeg er positivt innstilt til det og ser at det er mange gode grunner til å la barnevernet pålegge hjelpetiltak, sier Thorkildsen til NRK.

– Det er noen juridiske problemstillinger her, men jeg lover at vi skal gå inn i det og komme raskt tilbake med et svar på det de ber om.