Hopp til innhold

Stoltenbergs karakterbok

«Sint og tverr». «Ingen god administrator». «Imponerte meg». «Var synlig i kvinnebladene». Jens Stoltenberg la vekt på mange ting når han vurderte medlemmene i regjeringen.

Kombo med Stoltenberg og politikere

Trond Giske, Tore Tønne, Karita Bekkemellem, Torbjørn Jagland, Åslaug Haga og Manuela Ramin-Osmundsen blir alle karakterisert i Jens Stoltenbergs bok.

Foto: NTB Scanpix.

Jens Stoltenbergs bok Min historie omslag

RENE ORD: Jens Stoltenbergs selvbiografi byr på saftige karakteristikker av politiske motstandere og medspillere.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I sin ferske selvbiografi kommer Jens Stoltenberg inn på mange av dem han har møtt på sin vei. Noen får lysende karakteristikker, andre blir omtalt i mer lunkne vendinger.

Tore Tønne

Om Tore Tønne som var helseminister mellom 2000–2001 og som endte med å ta sitt liv etter anklager om at han urettmessig hadde tatt ut etterlønn som statsråd:

  • Det gjør fortsatt vondt når jeg tenker på Tore Tønne. Jeg bærer med meg samvittigheten og usikkerheten på om det var noe jeg burde ha gjort annerledes ... Få sto opp for ham i offentligheten. Jeg var ikke blant dem.
  • Han imponerte meg i de månedene vi satt sammen i regjering. Han hadde enestående evner og gjennomføringskraft.
  • Under en budsjettkonferanse hvor mange statsråder var skuffet over at de fikk for lite penger, satt Tore Tønne oppe om natta og skrev limerick med et trøstevers til hver statsråd.

Karita Bekkemellem

  • Karita hadde et sterkt og ærlig engasjement. Hun hadde utstråling og var en fargerik politiker som syntes godt i mediene. Noen likte dårlig at hun ofte var å finne i Se og Hør eller ulike kvinneblader. Jeg syntes det var fint.

Om da han sparket Bekkemellem fra regjeringen i 2007:

  • Karita var ingen sterk administrator. Hun var ikke den som tok styring over departementet sitt, og de siste månedene hadde hun også vært litt fraværende. Hun var lite til stede i regjeringen, var kommet på kant med sitt eget fylkesparti.

Åslaug Haga

  • Åslaug var en jordnær hverdagspolitiker som likte å se resultater. Hun var alltid klar for en hestehandel. Til tider kunne Åslaug være sint og tverr, og jeg kunne synes hun var både slitsom og urimelig, men det gikk alltid over.
Kyrre Nakkim og Magnus Takvam kommenterer Jens Stoltenbergs bok "Min historie".

Kyrre Nakkim og Magnus Takvam var politiske journalister da Jagland og Stoltenberg kjempet om makten. Her kommenterer de Jens Stoltenbergs bok.

Manuela Ramin-Osmundsen

  • Hun var jurist, toppbyråkrat. En dyktig og talefør person som var født på den franske øya Martinique i Karibia.
  • Manuela tok både regjeringen og opinionen med storm. Fra første dag følte jeg at dette var et godt valg. Hun var vant til å lede, og tok kontroll i departementet umiddelbart. Både i Stortinget og på partimøtene gjorde hun det bra.

Om utnevnelsen av nytt barneombud, saken som feltet Ramin-Osmundsen:

  • Det satte spørsmålstegn ved hennes dømmekraft. Jeg var skuffet ... Flere ganger hadde Manuela bedyret at hun hadde fortalt alt. Flere ganger kom det fram nye opplysninger. Hun beklaget og beklaget, men det hjalp ikke.
  • Hun hadde ikke gjort formelle feil ... Hun måtte gå av fordi hun ikke ga meg all informasjon med en gang. Hun gjorde det umulig for meg å forsvare henne.

Thorbjørn Jagland

  • Jeg mener Thorbjørn så konspirasjoner som ikke var der. Han var overbevist om at noen sto bak og ville ha ham vekk. Det gjorde at han kunne bli konfronterende og tolke verden rundt seg på verst mulig måte. Velmente råd ble sett på som kritikk. Kritikk ble sett på som angrep. Det ga ingen god atmosfære for samarbeid.
  • Jeg er imponert over Thorbjørn Jaglands personlige styrke. Ingen
    andre har vært gjennom noe som minner om det han har opplevd de
    siste årene. Han har stått oppreist og noen ganger alene.

Om hvordan Jagland håndterte avgangen til partisekretær Solveig Torsvik i 2001:

  • Thorbjørn hadde ikke behandlet henne pent. Han støttet henne ikke når hun fikk kritikk, og han forholdt seg rett og slett ikke til henne som leder av partikontoret. Han avlyste talene hennes til landsstyret under selve møtet. Det var forståelig at hun hadde fått nok.

Om Jaglands prosjekt «Det norske hus»:

  • Møtene var litt som seminarer, med spennende, men lite konkrete diskusjoner uten konklusjoner og vedtak. Jeg prøvde å være positiv ... Men snart ga jeg opp. Møtene virket formålsløse ... De fleste regjeringsmedlemmene var enige.

Rune Gerhardsen

  • Gerhardsen måtte ta sin del av skylden for at partiet var i trøbbel. Rune var en dyktig politiker. Han var en strålende taler og en uredd stemme med god nese for hva som rører seg blant folk flest, men han kunne være en solospiller og var omdiskutert i partiet.

Gerd-Liv Valla

  • Gerd-Liv og jeg stekte frossenpizza og drakk vin på den lille hytta hennes i kolonihagen på Solvang, og vi gikk turer sammen. Vi holdt høyt tempo, og ble varme og andpustne.
  • Gerd-Liv og jeg er begge akademisk anlagt ... Vi hadde vandrende seminarer mens vi gikk gjennom skogen.

Trond Giske

  • Han har hatt et ønske om kontroll som noen ganger har gått for langt ... Denne siden av Trond var en viktig årsak til at han var omstridt som nestlederkandidat.
  • Som statsråd kunne han til tider være både egenrådig og sta, men han var blitt roligere og mer samlende, og han var en av de aller beste til å utvikle og presentere politikk. Jeg søkte ofte råd hos ham, ikke minst i valgkamper.

Martin Kolberg

  • Martin Kolberg var en klippe på partikontoret. Noen var bekymret for at partiveteranen ikke var rett person til å fornye partiet, men de tok grundig feil.

Sylvia Brustad

  • Jeg har alltid satt Sylvia Brustad høyt, hun er lojal, arbeidsom og får jobben gjort.

Bakgrunnen: Stoltenberg holdt hemmelige møter for å skvise ut Jagland

Jaglands svar: Jagland til NRK: – Det har aldri passet å forklare hva som skjedde

AKTUELT NÅ