– Stoltenberg fikk for dårlig og sen informasjon 22. juli

En kraftig bilbombe hadde akkurat gått i lufta like utenfor høyblokka i regjeringskvartalet. Maktsenteret i Norge var hardt rammet.

Bygget nærmest bomben huset både Statsministerens kontor og Justisdepartementet som har lederansvaret ved nasjonale kriser og terror. Statsministeren var ikke til stede da det smalt, men i statsministerboligen.

Les også: Stoltenberg hadde løpende kontakt med regjeringens kriseråd

Fra statsministerboligen forsøkte Jens Stoltenberg å lede landet i minuttene, timene og dagene etter terrorangrepet.

Nå viser det seg at det for Stoltenberg var store problemer med å få god nok informasjon, raskt nok.

– Det ble uttrykt misnøye med dårlig informasjon, og det med god grunn. Jeg skjønner godt at statsministeren synes det er vanskelig å få informasjon via media som ikke samsvarer med det han får fra offisielle kanaler, sier departementsråd Morten Ruud i Justisdepartementet til NRK.

Ifølge Ruud som leder regjeringens kriseråd var det en stor utfordring at informasjonen den 22. juli kom altfor sent fram. Mediene meldte stadig nye opplysninger, lenge før den politiske ledelsen hadde fått beskjed.

– Det er et dilemma at informasjonen ikke går raskt nok, sier lederen for kriserådet til NRK.

Lang kjede før opplysninger nådde frem

Opplysninger fra politiet om angrepene og håndteringen av dem måtte etter det NRK kjenner til ta en lang vei før de nådde statsministeren eller andre med politisk lederansvar den 22. juli:

1. Politiets folk på stedet observerte og fikk informasjon
2. Den gikk videre til Oslo-politiet sentralt
3. Som videresendte til Politidirektoratet
4. Justisdepartementet måtte så få informasjonen
5. Før den kom til Statsministerens kontor, regjeringens kriseråd og statsministeren

– Det er i grove trekk veien informasjonen må ta i dag, og det er den vi må gjøre kortere, sier departementsråd Ruud til NRK.

Hverken Oslo-politiet eller Politidirektoratet med ansvar for politiet i hele landet har ønsket å kommentere opplysningene om treg og dårlig informasjon til regjeringens kriseråd og statsminister Jens Stoltenberg.

Stoltenberg og kriserådet hadde for dårlig og lite oppdatert informasjon om hvor stort omfanget av terroren var, sier Ruud.

NRK har vært i kontakt med Statsministerens kontor for å få en kommentar til saken, men Jens Stoltenberg har ikke vært tilgjengelig for intervju.

Ifølge Ruud var det utfordrende for politisk ledelse når de møtte tall på omkomne og skadde etter terrorbomben og skytemassakren i media som de ikke hadde bekreftede opplysninger på fra politiet.

– Statsministeren ble konfrontert med tall på antall skadede og døde i regjeringskvartalet som ikke samsvarte med de tallene han hadde fått via mer offisielle kanaler, forteller Ruud.

Vil ha egne informasjonspolitifolk

Ruud jobber til daglig som departementsråd i Justisdepartementet, et departement som fra nyttår endrer navn til Justis- og beredskapsdepartementet.

Men allerede før 22. juli var departementet tenkt som ledende departement ved kriser som f.eks. et terrorangrep. Ruud hadde derfor også som oppgave å lede regjeringens kriseråd som skal koordinere ved kriser og se til at informasjon kommer deles mellom offentlige etater og kommer frem til regjeringen.

– Det vi skal gjøre er å formidle kvalitetssikret informasjon til statsministeren, sier Morten Ruud om oppgavene de har.

For å klare å oppfylle disse oppgavene tror derfor toppbyråkraten fra Justisdepartementet at informasjonsflyten må forbedres og forkortes.

Spesielt tror Ruud at politiet må klare å skaffe bekreftet informasjon raskere.

– For fremtiden vil vi prøve å gjøre det slik at politiet også sender ut folk på skadested som har som hovedoppgave å formidle informasjon videre. Da må vi sørge for at informasjonen går via færrest mulig ledd før den når de rette menneskene, sier Morten Ruud til NRK.

Vil vite hva statsministeren visste

Også 22. juli-kommisjonen er opptatt av informasjonsflyten da terroren rammet Norge.

Kommisjonen har blant annet bedt om å få ut logger, dokumenter og referater fra det aller helligste i den øverste ledelsen av landet.

Blant annet har kommisjonen bedt om og fått ut referater fra helt interne krisemøter i regjeringen der blant annet statsminister Jens Stoltenberg var i diskusjoner om hva man skulle gjøre for å håndtere terroren.

Da vil de også be om intervjuer med dem som satt i slike møter, og sjekke hvilken informasjon de faktisk hadde fått.

– Vi skal intervjue de ansvarlige som tok viktige beslutninger. Da vil vi finne ut hvilket bilde de hadde av situasjonen og hva de la vekt på i sine beslutninger, sier kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv.

For kommisjonen er ikke bare opptatt av de operative valgene som ble gjort i blant annet politiet.

Les også: Kommisjonen vil ha egen tidslinje for politiaksjonen ved Utøya

De vil også se på de strategiske valgene som ble tatt på toppen av statsapparatet.

– Vi må se på hendelsen i alle dimensjoner, og en av dem er hvordan regjeringen og det nasjonale kriseapparatet reagerer når det går av en bombe i hjertet av statsforvaltningen, sier Gjørv til NRK.

Hun håper at man også her kan få frem mye i en prosess som er usminket og ærlig der også vanskelige spørsmål kan stilles.

– Spørsmålene våre er da blant annet hvor raskt man får statsforvaltningen opp å stå, hvilke strategiske vurderinger blir gjort og hvem skal lede krisehåndteringen, sier kommisjonslederen.