Stjerneforsker ber Norge ta en lederrolle i verden på skatt

Han ble verdenskjent for boken Kapitalen i det 21. århundre. Nå ber Thomas Piketty norske politikere om å ta en større rolle internasjonalt.

Thomas Piketty

LEDERROLLE: Norge kan ta en lederrolle innenfor internasjonal skattepolitikk, mener Thomas Piketty.

Foto: Sander Koning / AFP

Skal rikdom gå i arv? Hva da med de voksende formuene til verdens rikeste?

Thomas Pikettys svar på disse spørsmålene har skapt entusiasme blant venstreside-politikere over hele verden.

Nå blir de del av spørsmålene de rødgrønne må svare på hvis de skal lykkes med løftet om å redusere forskjellene i Norge.

Den franske økonomen oppnådde akademisk stjernestatus med boken Kapitalen i det 21. århundre (2013). Der beskrev han hvordan ulikheten fortsetter å vokse i vestlige land, på tross av økt velstand de siste tiårene.

Et av de viktigste argumentene for å senke skattene i Norge de siste årene, har vært at norske bedrifter og aksjeeiere kan bruke mer penger på å gjøre bedriften sterk i konkurranse med utlandet.

Men nå advarer Piketty norske politikere mot å holde skattene nede for å sikre norsk konkurransekraft.

På forespørsel fra NRK har Piketty latt seg intervjue om skattepolitikk og ulikhet i norsk og internasjonal sammenheng. Intervjuet ble gjennomført i forkant av valget mandag 13. september.

Nettopp skatt kan komme til å bli et av de viktigste kranglepunktene for de tre rødgrønne partiene som danner flertall.

Mens Sp og Ap vil øke skattene kun for de som tjener mer enn 750.000 kroner i året, vil SV ha høyere skatt også for dem som tjener mellom 600.000-750.000 kroner i året.

Også formuesskatten er de uenige om:

  • SV vil «øke skatten på formue, arv, utbytte og eiendom», og får følge av Rødt.
  • Sp og Ap vil skjerpe skatten for de største formuene, men samtidig øke terskelen for å måtte betale formuesskatt.
  • I tillegg vil Sp ha en ny modell som gjør at maskiner, utstyr og andre såkalte driftsmidler unntas fra formuesskatten.

Les mer om de ulike partienes skattepolitikk her:

– Forstår at det er fristende

Piketty hevder politikere i land med forholdsvis lav ulikhet, som Norge og Sverige, har inngått i en slags «skattekonkurranse» med andre land de siste 10–20 årene.

Det har de gjort blant annet ved å redusere formuesskatt, fjerne formuesskatten og holde selskapsskatten lav, mener han.

– De sier så å si «ok, vi skal beholde skattegrunnlaget for oss selv, og beholde rikdommen selv, ved å undertrykke formuesskatten og arveskatten», sier Piketty.

undefined

PROTEST: Franske aktivister demonstrer utenfor en Apple-butikk i Aix-en-Provence, 30. januar 2019. Aktivistene mente internasjonale tech-selskaper bør skattlegges i langt større grad.

Foto: Boris Horvat / AFPFoto: Boris Horvat / AFP

Skattekuttene forklares med at de er nødvendige for at norske bedrifter ikke skal tape konkurransen mot bedrifter i andre land.

Men det er uheldig hvis norske politikere lager en skattepolitikk kun formet etter norske interesser, advarer han:

– Jeg forstår at det er fristende ut fra ståstedet til hvert enkelt land å drive med denne typen spill. Men det er et spill der alle taper til slutt, sier Piketty, og fortsetter:

– Ellers kommer vi aldri til å lykkes mot de virkelig store utfordringene som global oppvarming og internasjonal migrasjon. Fordi det krever først og fremst et mer rettferdig økonomisk system på verdensbasis.

Det holder ikke at norsk økonomi og skattepolitikk er rettferdig, økonomien må være rettferdig også i resten av verden.

Han mener de nordiske landene, og særlig Norge, bør lede an.

– Akkurat som dere gjorde da dere bygget den svenske, norske og nordiske velferdsstaten i forrige århundre, sier han på Skype fra Paris.

Konsernsjef peker på de store tech-selskapene

Konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund, sier til NRK at hun langt på vei er enig i Pikettys analyser om hva som driver frem ulikhet.

– Ideelt bør skattevilkårene være like på tvers av land, siden konkurransen er global. Våre største konkurrenter er selskap som Google og Facebook. Disse selskapene driver aktivt med skatteplanlegging og skattetilpasning. De registrerer inntektene sine i land hvor de nesten ikke skatter, mens de henter inntektene samme sted som oss. Det er uakseptabelt.

Skogen Lund understreker at Schibsted ikke driver med skattetilpasning og at de skatter etter nasjonale lover i hvert enkelt land de opererer i.

– Samtidig er skatt bare ett aspekt av hvordan vi bidrar til samfunnet. Gjennom mediene våre bidrar vi til en offentlig opplyst samtale, og gjennom eksempelvis FINN.no bidrar vi til å gjøre varer billigere og mer bærekraftig og tilgjengelig for flere, sier hun.

undefined

FELLES TERSKEL: Administrerende direktør i Schibsted, Kristin Skogen Lund, mener det er problematisk at de virkelig store multinasjonale tech-selskapene ikke skatter på samme nivå som norske selskaper gjør. Hun mener en felles skatteterskel på 15 prosent i alle land ville bidratt til å utjevne den skjeve konkurransen.

Foto: Ole Berg-rusten / NTBFoto: Ole Berg-rusten / NTB

Skogen Lund peker samtidig på at Norge ikke er blant landene som leder an i trenden om stadig lavere skatter.

– Vi betaler vår skatt med glede, slik jeg er sikker på det er for de fleste norske bedrifter. Det viktige er konkurranse på like vilkår, og slik sett er en felles, global minstesats for skatt et skritt i riktig retning.

Kan utfordre det sosiale limet i samfunnet

For Piketty er det viktigste grunnlaget for skattepolitikken fremover at man kan se hva alle betaler i skatt. Det er avgjørende for at folk skal ha tillit til myndighetene, mener han.

Også i land som Norge slipper de rikeste unna en del av skatten, mener han, og sikter blant annet til skatteplanlegging og bruk av skatteparadiser.

– Det er rett og slett ikke akseptabelt for middelklassen, sier han.

At de med mest penger i større grad klarer å tilpasse seg skattesystemet og betale mindre, kan være alvorlig for land med en sterk velferdsstat, tror han.

– Det fører til en tilbakegang for velferdsstaten og systemene vi har bygget sammen det siste århundret. Det er alvorlig på lang sikt for det sosiale limet i samfunnet.

– Den norske høyresiden anklager venstresiden for å være for opptatt av skatt i arbeidet mot ulikhet. Kan man motvirke ulikhet uten å gjøre drastiske endringer i skattesystemet, mener du?

– Det viktigste som driver frem likhet eller ulikhet over tid er faktisk investering i utdanning og helsetilbud. Under pandemien har vi for eksempel sett hvor viktig investering i helsevesenet er.

undefined

INNFLYTELSESRIK: I 2014 var Piketty i universitetsaulaen i Oslo for å snakke om boken "Kapital i det 21. århundre". Her i et panel med partileder Jonas Gahr Støre (Ap), økonomiprofessor Kalle Moene, daværende NHO-direktør Kristin Skogen Lund og debattleder Marte Gerhardsen.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTBFoto: Jon Olav Nesvold / NTB

Det fører igjen diskusjonen tilbake til skatt:

– Man må ha penger til å betale for disse offentlige tilbudene, sier han.

Derfor må skattesystemet være oversiktlig, slik at også alle med lav eller middels inntekt er motivert til å betale skatt, mener han.

Offentlig tilbud viktigst

I Norge har de rødgrønne partiene ivrig pekt på analysen fra Piketty når de snakker om ulikhet.

I boken Kapital, som ble solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer, foreslår han radikale endringer i vestlige lands skattepolitikk.

En sterk økning i skatter for de aller rikeste, inkludert høy arveskatt, er helt nødvendig for å få ned ulikheten, mener han.

Arbeiderpartiet er blant dem som har trykket Pikettys «kapital» til sitt bryst. Men etter valgnederlaget i 2017 går partiet i år ikke til valg på å øke skattene, slik de gjorde sist.

Faktisk har de lovet å la de fleste skattekuttene regjeringen har gjennomført, bli stående. Samtidig har partiet løftet ulikhet som en av valgkampens viktigste saker.

– Kan man lykkes med å få ned ulikheten uten å øke gjøre om på disse skattekuttene?

– Vel, før eller siden vil det bli nødvendig å innføre arveskatt og formuesskatt igjen. Men det aller viktigste er gjennomsiktighet – at man kan se hvem som betaler hva i skatt.

– Er gjennomsiktighet viktigere enn økte skatter?

– Ja, på sett og vis. Fordi det er grunnlaget for samtalen vi har om hva slags skattepolitikk man skal ha.

Men norske regjeringer har så langt ikke vært flinke nok til å bruke informasjonen om hvordan skatten er fordelt til å lage ny skattepolitikk, mener Piketty.

undefined

OSLO: Thomas Piketty gjestet Norge i forbindelse med boken «Kapitalen» i 2014. Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre var blant dem som møtte opp til foredraget i Universitetets aula. .

Foto: Jon Olav Nesvold / NTBFoto: Jon Olav Nesvold / NTB

– Tror du pandemien vil føre til at endringer i politikken og skattesystemene?

TIl en viss grad, ja. Jeg tror pandemien har forsterket legitimiteten til offentlige tjenester, særlig helsevesenet.

Men det er ingen garanti for at det vil skje store endringer, mener Piketty.

Det kommer til syvende å sist an på hva velgerne tar med seg fra krisen, og hvordan den endrer hvordan de ser på det økonomiske systemet. Og det er derfor valget i Norge, og i Tyskland om noen uker, er så viktige for oss alle, både i Europa og i resten av verden.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger