Stille strøm av sørgende i Domkirke

– Vi kom for å vise vår respekt for dem som har mistet sine. Ved å tenne et lys føler vi kanskje at vi i det minste kan gjøre noe, sier Santina Crolla fra Oslo som har kommet til Domkirken med sin amerikanske venninne Megan Will.

• LES OGSÅ: Kongefamilien møter de pårørende
• LES OGSÅ: Her har han akkurat skutt sine ofre

– Vi kom for å vise vår respekt for dem som har mistet sine. Ved å tenne et lys føler vi kanskje at vi i det minste kan gjøre noe, sier Santina Crolla fra Oslo som har kommet til Domkirken med sin amerikanske venninne Megan Will.

– Det er en følelse av håpløshet, man kan jo ikke snu tiden tilbake, og jeg har ikke lyst til å ta det for mye inn, sier hun til NTB.

Hun prøver å forestille seg situasjonen på Utøya, der hun selv har vært på leir en gang.

• Trondheim: I kø for å tenne lys

Tre kvartaler borte

Både hun og Will befant seg i leiligheten sin tre kvartaler fra regjeringskvartalet da eksplosjonen skjedde og et åpent vindu smalt igjen av lufttrykket.

– Da vi så ut, så vi en stor røyksky, og jeg skjønte med en gang at det måtte være en bombe, sier hun.

Will sammenligner med bombeangrepet i Oklahoma City da en enslig høyreekstremist tok livet av 168 mennesker med en bilbombe, og da det også først var snakk om islamister.

– Det var jo overraskende, men det viser at ekstremister er svært farlige uansett hvilken side de kommer fra, sier hun.
Jevn strøm-

Tårene rant

Det var en stille og respektfull stemning i kirken da folk kom for å be eller bare sitte stille i ettertenksomhet. Tårene rant hos flere da de tente sine lys.
Utenfor kirken har noen bygd et lite alter av brustein med noen rosebuketter og stearinlys.

Karl Gervin, som er seniorprest i Domkirken, sier det har vært en jevn strøm av mennesker siden kirken åpnet klokka 9.

– Det er jo mange utlendinger på denne tiden av året, men også flere norske enn vanlig, og de norske har det til felles at de er dypt preget av det som har skjedd, sier han.

Prester innkalt

Han sier det er mange som har behov for å snakke, og at de er en serie prester som er innkalt for å stå til tjeneste.

– I denne fasen er ikke det viktigste at vi snakker til folk, men at de selv får snakke ut og sette ord på det de tenker, sier han.

– Flere av dem som har kommet, var selv på Utøya og er i sjokktilstand, mens andre kjente noen som var der, sier han.

– Det var ille det som skjedde i regjeringskvartalet, men mange er særlig preget av det som skjedde på Utøya, der så mange unge opplevde død, å bli såret eller en fryktelig situasjon ingen unge skulle behøve å oppleve, sier han.

Ber til Maria

En av de mange utlendingene som stille tenner et lys, er nederlandske Dagmar Cliteur fra Eindhoven.

– Jeg kom hit for å be Maria se til familiene til alle dem som er berørt, sier hun og forteller at hun var 400 meter borte da det smalt.

– Vinduer knuste og folk begynte å løpe i panikk, ingen visste hva som hadde skjedd, men da jeg kjente lukten av krutt, skjønte jeg at det var en bombe.

Hun ringte sin far i Nederland som fulgte med på internett og kunne fortelle henne hva som var skjedd.