Stemte for nedlegging av skole – fikk drapstrusler

«Du aner ikke hva du snakker om. Jeg vet hvor du bor og jeg sørger gjerne for at du aldri uttaler deg igjen.»

Meldingen ble sendt til sentralstyremedlem Oda Amalie Kise Hjertstrøm i SU da hun var 19 år og nylig innvalgt til kommunestyret i Sauherad. Avsenderen var en voksen mann hun ikke kjente.

Bakgrunnen for drapstrusselen var at Kise Hjertstrøm hadde uttalt at hun kom til å stemme for nedleggingen av en lokal skole.

– Det var veldig ubehagelig. Ingen skal trenge å få sånne meldinger bare fordi de er engasjerte.

• Les også: Slår alarm om netthets: Politikere gruer seg til høstens valgkamp
• Les også: Hetser på nett fordi man kjeder seg

Voldtektstrusler etter Facebook-innlegg

Trusselen den unge politikeren mottok i 2013 ble ikke den siste.

Da Kise Hjertstrøm samme året la ut et kritisk Facebook-innlegg om den nyinnsatte regjeringen, fikk hun grove voldtektstrusler i kommentarfeltet.

«Når det kommer nytt landssvikeroppgjør håper jeg du kastes på celle med masse afghanske menn og blir voldtatt», skrev en mann hun tidligere hadde gått på skole med.

Truslene ble anmeldt, men politikeren hørte aldri noe fra politiet.

Hjertstrøm forteller at hun kjenner flere unge politikere som har trukket seg fra politikken som en følge av netthets. Selv sier hun at hun ikke hadde gått inn i politikken som 18-åring dersom hun kjente til omfanget av problemet.

– Jeg forstår at de velger å gi seg fordi det blir for mye. Det er et stort demokratisk problem ,fordi det skremmer vekk mange stemmer som det er viktig å ha med.

En 2018-undersøkelse av Amnesty International Norge viser at to av tre kvinnelige politikere sier de har blitt hetset på nett. For den øvrige befolkningen er tilsvarende tall én av ti.

• Les også: Sofie (28) kan bli den eneste kvinnelige toppkandidaten i Bergen
• Les også: Startar ny kampanje for å fleire kvinner inn i politikken

Ruster opp ungdomspolitikere

For en uke siden organiserte SVs ungdomsparti valgkampskolering av unge kvinnelige politikere. Bakgrunnen for konferansen er lav representasjon av kvinnelige politikere i skoledebatter og i valgkampen generelt.

SU-leder Andreas Sjalg Unneland tror risikoen for å bli utsatt for hets og sjikane på nett kan være en av årsakene til den skjeve kjønnsbalansen.

– Veldig mange vegrer seg for å ta ordet fordi de vet at det kommer med en kostnad.

– Hvordan forbereder dere dem?

– Vi jobber med å gjøre dem trygge på organisasjonen slik at de forstår at de ikke står alene. De får vite hvilke personer de skal kontakte og hvordan man anmelder uønskede hendelser.

Flere kvinnelige partimedlemmer har under konferansen delt sine personlige historier om netthets. I tillegg har de unge kvinnene fått råd om hvordan de skal håndtere hersketeknikker og trakassering.

Foreslår nye tiltak

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) mener regjeringen må ta flere aktive grep for å jevne ut kjønnsbalansen i norske kommunestyrer.

Hun foreslår tre konkrete tiltak:

• Organisere en samling med alle politiske partier for å enes om en målsetting om flere kvinnelige folkevalgte.
• Høste erfaringer fra kommuner med god kjønnsbalanse i lokalpolitikken.
• Gå i dialog med fylkeskommunene for å få til en bedre kjønnsbalanse i skoledebattene.

Førsteamanuensis Siri Øyslebø Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU stiller seg positiv til Kaskis forslag og påpeker at det er viktig for kvinner å føle representasjon på kommunalt plan.

– Vi vet at rollemodeller og det å se noen du kan identifisere deg med er viktig for rekruttering. Et flertall av kvinnelige politikere opplever å bli hetset. Det er klart at denne situasjonen får mange kvinner til å kvie seg for å heve stemmen eller ta på seg politiske verv, sier Sørensen.