Kredittverdighet som Kongo: Fikk 284 mill. i koronastøtte

Kriserammede PGS gikk inn i koronakrisen med over 8 milliarder kroner i gjeld, og har fått koronastøtte for hver eneste måned fra mars til oktober i 2020.

Det børsnoterte selskapet med 300 norske ansatte har totalt fått 284 millioner kroner fra staten gjennom kompensasjonsordningene til Brønnøysundregistrene og Skatteetaten, viser ferske tall.

– Vi opplevde en umiddelbar reduksjon i inntektene som følge av covid-19-pandemien og den globale nedstengningen, skriver kommunikasjonsdirektør Bård Stenberg i en e-post til NRK.

Inntektsfall etter oljebrems

Regjeringen har rullet ut kompensasjonsordningen for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom krisen.

PGS er avhengig av at oljeprisen er høy nok til at oljeselskapene tror at det er penger å tjene på å lete etter mer olje. Da koronakrisen kom, falt oljeprisen ned mot 20 dollar fatet.

Da kuttet også oljeselskapene i letebudsjettene. I 2020 falt inntektene til selskapet globalt med 37 prosent i forhold til året før, uten at pengene fra staten er regnet med, ifølge Stenberg.

– Det er åpenbart at pandemien har resultert i et stort omsetningsfall for PGS. Vi har omfattende virksomhet i Norge og vi har søkt på kompensasjonsordningen for den norsk delen av konsernet, skriver han.

– Hvilken betydning har støtten for PGS og norske arbeidsplasser?

– Vi har tatt omfattende grep for å tilpasse oss et dramatisk omsetningsfall og for å sikre tilstrekkelig likviditet. Kompensasjonsordningen har hatt betydning for vår evne til å håndtere denne situasjonen.

Carnegie-analytiker Christopher Møllerløkken mener pengene fra staten har hjulpet, men ikke vært avgjørende for å håndtere det tøffe fjoråret.

– Hvis du har 284 millioner kroner, så utgjør det 33 millioner dollar. Gjelden er på over 900 millioner dollar. Det har vært et positivt bidrag, men det har nok ikke endret selskapets finansielle stilling betydelig, sier han til NRK.

Økonomiprofessor ut mot regjeringen

For å kvalifisere til kompensasjonsordningen, må en bedrift ha mistet over 30 prosent av inntektene som en følge av koronakrisen (se faktaboks).

En gjennomgang NRK har gjort, tyder på at ingen andre selskaper i oljebransjen har fått i nærheten av samme beløp som PGS.

Det nærmeste NRK har funnet er Beerenberg, som fikk 21,8 millioner fra mars til august, DeepOcean, som fikk 27,4 millioner kroner fra mars til mai og Aker Solutions, som fikk 15,8 millioner kroner i juni.

Regjeringens ekspertgruppe med økonomer mener selskaper i mindre grad bør få penger direkte fra staten. Økonomene mener staten heller burde gitt bedriftene garantier som de kunne tatt med seg til banken for å få lån.

Slik kan regjeringen unngå å bruke skattepenger på bedrifter som ikke er levedyktige. Det sa blant annet Chicago University-professor Magne Mogstad under det siste møtet 26. januar.

– Jeg synes dette eksempelet illustrerer hvor dårlig utformet ordningen var og fortsatt er, og hvor vanskelig det er å utforme brede støtteordninger til bedrifter, sier han til NRK, og fortsetter:

– Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje? spør han retorisk.

Samme kredittverdighet som Kongo

Han etterspør hvilke analyser og vurderinger regjeringen har gjort for bruken av skattepenger til en bred støtteordning.

– En ting er å lage ordninger for bedrifter som er tvunget til å stenge. En helt annen ting er å overføre skattepenger til større bedrifter og sektorer som ikke er tvunget til å stenge. Istedenfor å fortsette med å overføre skattepenger til kapitaleiere, burde myndighetene gjort som i finanskrisen: Fokusere på å gi bankene sikkerhet til å ta opp nye lån, og dermed sikre at de kan tilby nye utlån til levedyktige bedrifter, sier han.

Bankene vil nemlig bare gi lån til bedrifter som anses levedyktige og klarer å betale ned gjelden. Da undersøker bankene om kredittverdigheten til selskapet er god.

PGS har dårlig kredittverdighet, ifølge toneangivende kredittvurderingsbyråer som Fitch og Standard & Poors.

Selskapet Fitch nedgraderte selskapet til nivået «CCC» i april i fjor, som var den andre måneden selskapet får kompensasjonsstøtte. «CCC» er samme kredittverdighet som Fitch har gitt Republikken Kongo.

Det betyr at selskapet vil slite med å få lån til overkommelige betingelser. Stenberg i PGS svarer ikke NRK på hvilken betydning nedgraderingene har for mulighetene til å hente penger i markedet.

Nær skifteretten i fjor

I fjor slet PGS fortsatt med ettervirkningene av oljekrisen i 2014. Gjelden til selskapet var ved årsskiftet til 2020 på rundt 1 milliard dollar eller 8,6 milliarder kroner, etter dagens vekslingskurs.

– Gjelden vår har ingen betydning for omsetningsfallet. Vi kan i den sammenheng nevne at vi refinansierte gjelden vår og hentet cirka 100 millioner dollar i egenkapital for å bedre balansen i februar 2020. Det førte til kredittoppgraderinger av Standard & Poors, Moody’s og Fitch, skriver Stenberg.

Det var meningen at pengene skulle gi selskapet mer handlingsrom.

– Pandemien førte som nevnt til et betydelig omsetningsfall som igjen resulterte i at vi fikk finansielle problemer som vi måtte ordne opp igjennom 2020, noe vi også har gjort.

I slutten av september i 2020 var gjeldssituasjonen så alvorlig at selskapet ville risikere konkurs om noen av kreditorene valgte å gå rettens vei for å få igjen pengene, ifølge rapporten for tredje kvartal.

Om selskapet hadde gått konkurs, ville kontantstøtten gått til å gjøre opp gjeld som i hovedsak ble tatt opp i 2013 og 2014 for å kjøpe fire nye skip.

I stedet klarte ledelsen å lande en avtale med kreditorene. Avtalen flytter nedbetalingen av 872 millioner dollar i gjeld med flere år. Først i september 2022 kommer neste store avdrag på 135 millioner dollar.

– Hvor mye av de økonomiske problemene og omsetningsfallet dere nå opplever er relatert til korona, og hvor mye skyldes gjelden dere har fra de siste årene?

– Generelt kan vi si at seismikkmarkedet forbedret seg betydelig gjennom 2019 og vi opplevde en prisøkning på våre kontraktsarbeider på opp mot 40 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet for 2018. Da vi gikk inn i 2020 forventet vi at det positive markedssentimentet ville fortsette. Det er ingen tvil om at covid-19-pandemien er årsaken til omsetningsfallet vårt i 2020, skriver Stenberg i PGS.

Regjeringen: – Det er opp til Brønnøysundregistrene

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) skriver i en e-post til NRK at formålet med kompensasjonsordningen er å hjelpe selskaper som mister inntekter hovedsakelig på grunn av pandemien.

– Dette innebærer at foretak som har et omsetningsfall som helt klart ikke skyldes koronapandemien, ikke vil omfattes av ordningen. Nærings- og fiskeridepartementet behandler ikke enkeltsøknader. Dette er lagt til Brønnøysundregistrene som forvalter av ordningen. Det er opp til Brønnøysundregistrene å vurdere om etaten eventuelt skal se nærmere på enkeltsøknader eller utbetalinger, skriver hun til NRK.

Konkurrerende seismikkselskaper til PGS er på konkursens rand. Polarcus sa tirsdag opp alle ansatte og må selge skipsflåten, mens Axxis Geo Solutions ble begjært konkurs i januar, ifølge DN.

De største eierne i PGS er The Bank of New York (14,8), Goldman Sachs & Co (11,6 %), Verdipapirfondet (6,4 %), Morgan Stanley & Co (3,5 %), J.P. Morgan Chase (3,5 %).