Restauranteier fnyser av regjeringens koronastøtte: – Latterlige fraser

– All varme er skrudd av. Vi må selvfølgelig holde alle strømregninger nede. Vi hadde hengt opp julelys og stjerner i håp om at det skulle komme noen gjester, men det ser dessverre ikke slik ut, sier restauranteier Jarle Baer.

Han eier Markveien Mat og Vinhus, som skulle tatt imot gjester som skulle få smake årets lutefisk.

I stedet glipper nå de lønnsomme månedene før jul på grunn av koronatiltakene, og restauranten er helt stille.

– Latterlig

I januar kommer koronastøtten fra staten for de siste månedene i år. Baer skulle helst hatt pengene nå.

Det vet regjeringen, som vil hjelpe det de kaller «levedyktige bedrifter». Derfor ble ordningen med garanterte lån til bedrifter utvidet i november.

Baer gjorde som finansminister Jan Tore Sanner oppfordret til, han ringte banken. Men banken ga et muntlig nei, sier han, selv om restauranten gikk med overskudd i fjor.

Problemet var at egenkapitalen var negativ, forteller han. Nå etterlyser Baer, som har drevet restauranten siden 1992, avklaringer fra regjeringen.

– Hva er en levedyktig bedrift? Det er ingen som har fått et ordentlig svar på det. Etter seks til åtte måneder med pandemi, hvor du har tappet bedriften og gått med underskudd. Hva forventer de, liksom, spør Baer, og legger til:

– Jeg synes det er latterlig at de kommer med sånne fraser.

– Ikke praktisk mulig

Statssekretær Kari Olrud Moen i Finansdepartementet sier at Markveien Mat og Vinhus er en levedyktig bedrift, etter regjeringens definisjon, ettersom restauranten gikk med overskudd i fjor.

Moen sier samtidig at det kan være diskusjoner om hva en levedyktig bedrift er i ulike sammenhenger.

– Vi er veldig opptatt av at dette skal gjennomføres i praksis, samtidig som vi må ha respekt for at bankene skal gjøre jobben sin, sier Moen til NRK.

Å gi kompensasjonsstøtten allerede nå, er umulig med systemet regjeringen har valgt, ifølge Moen.

– Det er ikke praktisk mulig nå, men det vi har sagt er så raskt som mulig, og jo bedre bedriftene er forberedt, jo raskere vil den saksbehandlingen gå, sier hun.

Hittil i år har det vært færre konkurser enn normalt, noe Moen mener viser at regjeringen har klart å hjelpe mange bedrifter under koronapandemien.

Bedriftene har blant annet fått utsatt innbetaling av skatt og avgift på 7 milliarder hos Skatteetaten, ifølge restansetall som NRK fikk i begynnelsen av november.

• Les også: Stenger ned etter nye tiltak: – Meget alvorlig
• Les også: Stordalen tror «historisk» konkursbølge kan komme neste år

– Ordning som ikke treffer

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sa til E24 før helgen at ikke alle bedrifter vil kunne få lån i banken.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen, forteller at bankene må ta mange hensyn når lånesøknadene kommer inn.

– Bankene er pålagt å vurdere hver enkel lånesøknad etter ordinær kredittpraksis, sier han.

NRK har ringt flere banker, som bekrefter at små bedrifter kan få avslag på lån hvis økonomien er dårlig nå. Dette til tross for at selskapet gikk med overskudd i fjor og kan få kompensasjon i januar.

Direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite, sier vurderingen handler om sannsynligheten for at avdragene på lånet blir betalt i tide.

Han skvatt da regjeringen i november fremstilte bankene som «førstelinjehjelp».

– Regjeringen henviser bedriftene som har et desperat behov til en ordning som ikke treffer. Lånegarantiordningen er til god hjelp for større selskaper med ordnet økonomi, sier han.

Regjeringen har garantert for at bankene får 90 prosent av lånet nedbetalt om bedriften går konkurs. Bankene er mest redd for problemene som oppstår lenge før bedriften har havnet i skifteretten.

– Dess hardere bransjen er rammet, jo færre bedrifter nyter godt av at ordningen finnes. Det gjelder reisebyråer og restauranter, som har et krevende forhold til banken fordi inntektene svinger og balansen ikke er verdens sterkeste, sier Reite.

Frykter konkurser

En undersøkelse som Virke har utført blant deres medlemsbedrifter, bekrefter at bedrifter sliter med å få lån.

– Da handler det ikke om at de ikke er levedyktige, men det handler om at de har en forretningsmodell som gjør at de ikke kvalifiserer til banklån, sier Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen til NRK.

Undersøkelsen viser også at 1 av 8 medlemsbedrifter frykter konkurs dersom koronatiltakene fortsetter.

Horneland Kristensen mener tallene betyr at staten ikke kan lene seg på bankene, men må få ut støtten fra kompensasjonsordningen nå istedenfor i januar.

– Deler av næringen gjør det bra, som innen bygg og dagligvare. Her snakker vi spesielt om bedrifter innen reise, trening, sceneteknikk, kultur, og servering og restaurant spesielt. Likviditetssituasjonen er slik at vi er tilbake i juni, og det er de siste ukene som har forandret dette kraftig, sier han.