Én av tre bedrifter med koronahjelp var i minus allerede før krisen

Og nesten én av åtte bedrifter som har fått penger gjennom statens kompensasjonsordning, hadde både underskudd og negativ egenkapital, viser NRKs gjennomgang. Målet med krisemilliardene var å hjelpe levedyktige bedrifter.

Koronavirus

TO MÅL: Da finansminister Jan Tore Sanner (H) la frem kompensasjonsordningen for næringslivet sammen med skattedirektør Hans Christian Holte (t.h.). og administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer t.v. var det to mål: Pengene skulle ut til levedyktige bedrifter – og det raskt.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det bare gikk dager fra det første koronatilfellet ble registrert i Norge 26. februar, til smittespredningen var ute av kontroll.

Etter flere dager med kritikk for å ikke gjøre nok, svarte regjeringen med å stenge ned store deler av Norge 12. mars.

Over natten ble butikker, restauranter og kafeer tomme, utesteder stengt, grensene lukket og turistene sendt hjem. Pengene bedriftene trenger for å betale regningene, kom ikke lenger inn – noe som sendte store deler av næringslivet inn i en alvorlig krise.

Ett av svarene på krisen var en kompensasjonsordning, hvor staten skulle dekke bedrifters faste, uunngåelige kostnader (se faktaboks).

– Formålet med denne ordningen er å hjelpe de bedriftene som normalt er sunne og levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet og sliter med å få endene til å møtes, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da ordningen ble lagt frem.

For å få støtte måtte bedriftene ha et omsetningsfall på 30 prosent fra samme periode i 2019 (20 prosent for mars).

Gjennom å koble bedriftene med tilgjengelige regnskapstall som har fått støtte, kan NRK vise at:

  • Nesten én av tre bedrifter gikk med et samlet underskudd på årsresultatet i 2018. Til sammen gjelder dette 4918 bedrifter.
  • Nesten én av fem bedrifter hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2018. Det gjelder 2661 bedrifter.
  • Nesten én av åtte bedrifter hadde både negativ egenkapital og underskudd ved utgangen av 2018.

Egenkapital er et selskaps verdier etter gjelden er trukket fra. Negativ egenkapital vil altså si at lånene er høyere enn selskapets registrerte verdier.

Bedrifter uten tilgjengelige regnskapstall er ikke med i utvalget. Dette er hovedsakelig bedrifter som er opprettet etter 2017. Tallene er fra 26. mai 2020 og gjelder kun støtte tildelt for mars.

Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

3 744 173 480 kroner totalt
54 501 Antall mottakere
Graf fra 20. april
Oppdatert 7. juli

Rød gruppe

Antall bedrifter med underskudd og negativ egenkapital blant bedriftene som har fått støtte, speiler nesten resultatene til alle aksjeselskap i Norge. Det viser analyser fra informasjons- og analyseselskapet Bisnode.

En type selskaper settes i rød gruppe av Per Einar Ruud, som er kredittøkonom i Bisnode.

– Bedrifter med underskudd, og spesielt da kombinasjonen underskudd og negativ egenkapital, det er et dårlig utgangspunkt. Det er i utgangspunktet ikke det man tenker på med levedyktige bedrifter.

– Er kombinasjonen av negativ egenkapital og underskudd en giftig cocktail?

– Ja, jeg vil si det sånn, hvis man ikke har en eller annen god begrunnelse for hvorfor tallene er sånn.

Når så mange bedrifter med negativ egenkapital har fått penger, er det mange som neppe har en god forklaring, sier Ruud.

– Når man har tapt aksjekapitalen, så må kan kunne forsvare på en måte at man har en forsvarlig egenkapital. Og hvis man ikke kan godtgjøre det, så sier aksjeloven at man skal melde oppbud, sier han.

– Raskt fremfor millimeterrettferdighet

Kompensasjonsordningen er et akutt krisetiltak for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom krisen, skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) i en e-post til NRK.

– Vi prioriterte å få på plass en bred løsning raskt fremfor millimeterrettferdighet.

Det er ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom det å ha underskudd og det å ikke være en levedyktig bedrift, legger finansministeren til.

– Underskudd er for eksempel vanlig i en oppstartsfase. Enda strengere begrensninger for bedrifter med underskudd ville derfor ført til at flere levedyktige bedrifter kunne falt ut av kompensasjonsordningen.

Så langt har 18 av bedriftene som har fått støtte gått konkurs eller er under konkursbehandling etter å ha fått støtte, viser NRKs tall. Regjeringen har ingen planer om å stramme inn på hvem som kan få hjelp, sier Kari Olrud Moen (H), som er statssekretær i Finansdepartementet.

Statssekretær Kari Olrud Moen (H).

HJELP: Statssekretær i Finansdepartementet Kari Olrud Moen (H) sier at ved å hjelpe bedriftene gjennom krisen, så blir de også å gi penger til bedrifter som ikke overlever.

Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet

– Vi kommer ikke til å unngå at vi har støttet bedrifter som senere går konkurs. Det er veldig dramatiske endringer i markedet nå, så det må vi bare regne med. Det er en av kostnadene med ordningen, sier Olrud Moen.

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden kom onsdag med en anbefaling om å avvikle den nåværende kompensasjonsorndningen så raskt som mulig.

– Du får noen som ikke klarer seg

Når en bedrift søker om støtte, er det Skatteetaten som behandler søknadene. For å få pengene raskt ut er mesteparten av søkeprosessen automatisert ut fra tall bedriftene legger inn selv, som deretter kontrolleres opp mot blant annet skattetall.

Å få penger raskt ut til en bedrift harmonerer dårlig med å gjøre grundigere vurderinger av selskapene, sier Hanne Kjørholt, som er seksjonssjef i Skatteetaten.

– Denne ordningen legger ikke opp til at vi skal ha noen tyngre, konkrete, individuelle eller skjønnsmessige vurderinger av om en virksomhet er levedyktig eller ikke.

Å gi akutt pengehjelp til bedrifter som var i ferd med å gå tom for penger i kassen var hovedpoenget med ordningen, sier hun videre.

– Da er det klart at du har virksomheter som kan ligge i et grenseland her, og at du får noen som ikke klarer seg likevel, sier hun.

Den eneste mekanismen for å sile ut bedrifter med svak økonomi, er at de som er under konkursbehandling ikke har rett til støtte. Skatteetaten opplyser at flere bedrifter har fått avslag på grunn av dette, uten at de har et konkret tall å komme med.

– Må omfattes

Å sette krav om overskudd og positiv egenkapital gjør at bedrifter som vil kunne være levedyktige, men er under omstilling, ikke får hjelpen de trenger. Det mener Virke-direktør, Ivar Horneland Kristensen, som representerer en rekke bedrifter inne handels- og servicenæringer.

– Og da tror jeg og vi må akseptere at de bransjene som er i omstilling, og kommer til å være i omstilling, må omfattes av ordningen.

Kompensasjonsordning til bedrifter

OMSTILLING: Direktør i interesseorganisasjonen Virke, Ivar Horneland Kristiansen, sier at mange av bedriftene med svake tall er i en omstillingsfase.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Er ikke en naturlig del av omstilling at bedrifter som ikke får omstilt seg går konkurs, og ikke holdes kunstig i livet?

– Jo, men det som var spesielt her er at vi aldri har vært i en sånn situasjon før, hvor vi på grunn av en pandemi stenger ned landet på et øyeblikk. Det normale er at du får en markedssvikt eller noe sånn, som du over tid får mulighet til å jobbe med.

NRK har vært i kontakt med en rekke av bedriftene med størst underskudd og svakest egenkapital, der vi har spurt om hvordan de vurderer viktigheten av støtten for dem og deres egen levedyktighet. Ingen har foreløpig ønsket å snakke med NRK.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 07.07.2020
8936
Smittet
9
Innlagt
251
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger