Sterke reaksjoner på statens glattcelleanke: – Krenkende og uansvarlig

– Jeg oppfatter dette som uansvarlig politikk, og jeg opplever det som krenkende overfor det store antallet personer som rammes av dette hvert år, sier advokaten til NRK.

Sulland representerte mannen som i begynnelsen av juni ble tilkjent 25.000 kroner i oppreisning av staten fordi han hadde blitt holdt på glattcelle i tre dager lenger enn det som er tillatt.

I gårsdagens Dagsnytt Atten på NRK P2 slapp Justisdepartementet nyheten om at de anker dommen.

– Det gjør vi fordi dommen berører en del prinsipielle spørsmål, som vi ønsker å få prøvd i en ny runde. I tillegg kan det bli ganske dramatiske følger av dommen, sa statssekretær Vidar Brein-Karlsen fra Frp.

– Tull og tøys

De «dramatiske følgene» statssekretæren sikter til, er rundskrivet fra Riksadvokaten som slår fast at dommen fra Oslo tingrett betyr at man på grunn av plassmangel i enkelte tilfelle må løslate personer som retten mener bør være fengslet.

– Jeg er redd for at politiet mister den fleksibiliteten de har hatt, og at kriminelle, potensielt farlige, personer som retten mener bør være fengslet, blir sluppet løs, sier Brein-Karlsen til NRK tirsdag.

• Bakgrunn: Riksadvokaten: – Slipp fangene fri ved plassmangel

Advokat Sulland avviser dette som «tull og tøys».

– De skremmer med faren for løslatelse, men det er opp til justisministeren å foreta de nødvendige prioriteringer av sin kapasitet, sier Sulland.

Advokaten viser til at myndighetene kan utsette soningen til personer som er dømt og venter på sin straff, slik at flere celler blir tilgjengelig for dem som skal sitte i varetekt.

– Det virker som om Justisdepartementet er mer opptatt av å sikre korte soningskøer, framfor å unngå brudd på menneskerettighetene, sier Sulland.

Over 1400 innsatte i Oslo satt lenger enn 48 timer i politiarresten i fjor. Ifølge Dagsavisen ble én sittende på glattcelle i sju døgn, og fem tilbragte seks døgn isolert i en celle uten møbler og dagslys. Bare i løpet av de fire første månedene i år brøt Oslo-politiet 48-timers regelen nesten 300 ganger, meldte Aftenposten i juni. En rekke internasjonale organer, som FNs torturkomité, har gjennom flere år kritisert Norge for praksisen.

– Norge bryter menneskerettighetene

Generalsekretæren i Advokatforeningen, Merete Smith, er svært kritisk til statens anke. I debatten i Dagsnytt atten anklaget hun staten for å anke av politiske, ikke juridiske, grunner.

– Jeg tror omtrent alle jurister er enig i at den norske praksisen rundt glattcellebruk er menneskerettighetsbrudd. Det har også flere internasjonale organer påpekt i over ti år. Denne dommen slår dette klart fast. Det er heller ikke uten betydning at Riksadvokaten valgte å endre retningslinjene før dommen var rettskraftig.

Smith mener fristbruddene skyldes holdninger, ikke mangel på plasser. I likhet med Sulland viser hun til at staten enkelt kan unngå menneskerettighetsbrudd ved å utsette å kalle inn domfelte til soning. På den måten står flere celler ledige til dem som har sittet 48 timer i glattcelle og skal overføres til en vanlig varetektscelle. Samtidig mener Smith at man på en billig og enkel måte kan gjøre glattcellene «mindre glatte» ved å utstyre dem med møbler, lysbrytere, aviser og tillate at den fengslede møter andre innsatte.

Regjeringen hevder på sin side at de, uavhengig av dommen og Riksadvokatens nye retningslinjer, gjør at de kan for å skaffe flere varetektsplasser.

Samtidig innrømmer Brein-Karlsen at regjeringen står i en spagat mellom nok varetektsplasser på den ene siden, og ambisjonen om å få ned soningskøene på den andre.

– Det er et utrolig høyt politisk press på denne saken. Men dette med soningskø er også et prioritert område for oss. Det er slettes ikke akseptabelt at man har soningskø. Dersom Advokatforeningen mener det, får det stå for deres regning, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Brein-Karlsen avviser påstandene om at han driver med skremselspropaganda når han viser til at potenstile farlige personer kan slippe fri. Statssekretæren viser til en sak fra TV2, der en mann som skal ha banket opp sin egen familie ble sluppet fri på grunn av plassmangel.

– Da sender man voldsmannen hjem til offeret, og det er veldig problematisk, sier han.

– Ensidig dom

Nå som staten har bestemt seg for å anke dommen, venter en ny rettsrunde i lagmannsretten.

Advokat Frode Sulland mener dommen fra Oslo tingrett er så grundig og godt fundert i menneskerettighetene, at han vanskelig kan se for seg at utfallet blir noe annet ved en ankebehandling.

– Det virker som om staten bare ønsker å kjøpe seg tid av politiske grunner, på bekostning av alle dem som daglig blir sittende altfor lenge i glattcelle.

Brein-Karlsen, på sin side, står fast på at dommen har flere prinsipielle sider som fortjener en ny runde i rettsvesenet. Han mener blant annet at dommens drøftinger rundt isolasjon har flere svakheter.

– Den er ensidig, og ser i liten grad på helheten og samfunnets behov for å holde kriminelle som begår alvorlige lovbrudd innelåst, sier han.

Statssekretæren mener også at det er nødvendig med en ny vurdering av i hvilken grad den isolasjonen glattcelle innebærer er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at bruk av politiarrest, altså glattcelle, innebærer fullstendig isolasjon, og at fullstendig isolasjon er et brudd på EMKs artikkel åtte om retten til privatliv.

– Den konklusjonen har vi, så vidt jeg vet, aldri sett i en norsk eller europeisk domstol tidligere. Jeg er klar over at Norge har fått kritikk fra blant andre FNs torturkomité, men jeg har ikke erfart at en domstol har truffet en tilsvarende konklusjon, sier Brein-Karlsen.