Riksadvokaten: – Slipp fangene fri ved plassmangel

– Mange vil kanskje undre seg over dette, men jeg anser det som min plikt slik som situasjonen er nå, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Søndagsavisen på NRK P2.

Tidligere denne måneden ble staten dømt for ulovlig bruk av glattcelle etter at en 44 år gammel nordmann satt isolert i politiarresten i tre dager over frister på 48 timer.

– Må løslates i visse tilfeller

Dommen fra Oslo tingrett slo også fast at isolasjon av fanger i politiarrest vitner om «et system som har sviktet over mange år». Ifølge dommen viser politiets egne tall at 1.417 personer satt lenger i politiarresten, også kalt glattcelle, enn tillatt i Oslo politidistrikt i fjor.

• Ytring: En skamplett på rettsstaten
• Ytring: Overdrevet kritikk

Selv om dommen ennå ikke er rettskraftig, har riksadvokat Tor-Aksel Busch sett seg nødt til å sende ut nye, midlertidige retningslinjer for bruk av politiarrest.

Der står det svart på hvitt at siktede i straffesaker, som retten mener bør fengsles, skal løslates i visse tilfeller.

– I noen gitte situasjoner vil det blir slik at personer som vi i utgangspunktet gjerne ville holdt i varetekt, likevel må løslates, fordi vi ikke har de nødvendige varetektsfasiliteter, bekrefter Busch.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Personer som retten mener skal fengsles, men som på grunn av plassmangel ikke kan overføres til et ordinært fengsel, skal ifølge retningslinjene ikke tilbake på glattcellen med mindre retten har idømt isolasjon.

– Et rop om retningslinjer

Kun dersom politiet sørger for at siktede får besøk utenfra, eller får møte andre fengslede, kan glattcellen benyttes. Hvis det eneste alternativet er at vedkommende isoleres på glattcelle, skal han eller hun slippes fri:

Busch sier han forstår at mange kanskje vil undre seg over at retningslinjene kommer allerede nå – før dommen er rettskraftig. Men han har ikke tid til å vente til en eventuell ankesak kommer opp for retten neste år. Riksadvokaten mener de mange politijuristene rundt om i landet har krav på svar nå. Dommen fra Oslo tingrett skal ha ført til at mange er bekymret for om de tar avgjørelser som er i strid med loven.

– Det er et rop om retningslinjer der ute, og da må vi gjøre en samvittighetsfull vurdering av situasjonen, sier han til NRK.

Samtidig spiller han ballen over til regjeringen.

– Jeg har rådet justisministeren til å se nærmere på fordelingen mellom antall soningsplasser og antall varetektsplasser. Det er fordelingen mellom de to gruppene som avgjør om man kan få folk inn i varetekt, sier Busch.

10. juni – kun dager etter dommen i Oslo tingrett – vedtok Stortinget å be regjeringen sørge for at glattcellene politiet bruker blir mer humane. Kort sagt innebærer det at cellene skal ha ordentlige toaletter, enkel møblering, og kanskje et vindu. Fangene skal også få mulighet til å lese aviser eller se på TV. Regjeringen fikk også beskjed om å sikre at regelen om at den siktede maks skal sitte i glattcellen i 48 timer blir overholdt strengt. Stortinget vil også at rutinene rundt overføring av pågrepne fra politiet til kriminalomsorgens varetektsceller blir bedre.

– Gjør det med åpne øyne

Busch er klar over justisminister Anders Anundsen fra Frp kan vente seg lenger soningskø dersom han prioriterer varetektsplasser framfor ordinære soningsplasser.

– Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men her er det altså ulike hensyn som slår inn. Det er ingen fasitsvar, men hvis man ikke kan avbøte virkninger som glattcelle kan påføre personer, så vil de måtte løslates i noen få tilfeller.

– Og da er du villig til å leve med at kriminelle kan bli sluppet fri?

– Ja, dette gjør vi med åpne øyne.

– Er du forberedt på politiske reaksjoner?

– Ja, det kan sikkert komme, men det er mitt ansvar å gi slike retningslinjer. Jeg kan ikke skjele hen til det som er politisk opportunt, det er det faglige som må styre meg.

Lover å bygge flere plasser

Statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen fra Fremskrittspartiet, sier han har forståelse for at riksadvokaten nå endrer retningslinjene.

Han bedyrer at regjeringen gjør alt de kan for å skaffe flere fengselsplasser slik at man ikke må velge mellom å løslate mennesker som skulle ha vært fengslet, eller la soningskøene vokse.

– Vi ser på hvordan vi skal løse dette, slik at de som skal varetektsfengsles fortsatt blir sittende inne, sier Frp-politikeren til NRK.

– Men hva synes du om at retningslinjene sier at personer som er varetektsfengslet kan løslates på grunn av plassmangel?

– Det er en kjent problemstilling, og vi gjør alt vi kan for å begrense at det skjer. Derfor ser vi på muligheten til å heve kapasiteten i kriminalomsorgen så fort som mulig, sier han.

Statssekretæren kan imidlertid ikke si noe konkret om hva «så fort som mulig» betyr i praksis. Først til høsten kommer stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, der regjeringen legger fram sine planer. I mellomtiden gjør de ifølge Brein-Karlsen det de kan for å øke kapasiteten innenfor de fengslene som allerede finnes i Norge.

– Vårt utgangspunkt er at kriminalomsorgen vi overtok fra de rødgrønne var i en svært sårbar og krevende situasjon. Det er ikke realistisk å se for seg at man kan løse dette over natten.

– Menneskerettigheter viktigst

Advokat Frode Sulland, som representerte mannen som nå skal få erstatning fra staten fordi han satt for lenge i varetekt, sier riksadvokatenens retningslinjer er et resultat av manglende politisk handlekraft.

– Etter dommen i Oslo tingrett 2. juni har det oppstått et vakuum. Det er med tyngde slått fast at norske myndigheter, daglig og systematisk, bryter menneskerettighetene. Når politiske myndigheter velger ikke å gjøre noe med det, var det helt nødvendig at riksadvokaten brøt inn, sier han til NRK.

Også Venstres Sveinung Rotevatn mener det bare skulle mangle at fengslede blir løslatt dersom alternativet er å isolere dem på glattcelle i strid med menneskerettighetene.

Han viser til at Norge de siste 20 årene har brukt glattceller for å veie opp for mangel på ordinære fengselsceller, der den innsatte ikke sitter isolert i et lite, nakent rom. Senest i 2012 fikk Norge kritikk fra FNs torturkomité.

– For meg er det ufattelig at denne praksisen har foregått så lenge, tross gjentatt kritikk fra FN. For Venstre er ikke menneskerettigheter er kapasitetsspørsmål, sier Rotevatn.

Han frykter uansett ikke at potensielt farlige gjerningsmenn blir sluppet fri på gaten. Rotevatn viser til at politiet i slike tilfeller kan utsette å innkalle domfelte til soning, slik at den cellen heller kan brukes til varetektsfengsling.

– I verdens rikeste land kan man ikke bryte menneskerettighetene ved å skylde på kapasitetsmangel. Vi politikere må gi klare retningslinjer, og så må politiet løse oppgaven, sier Venstre-politikeren.