Stappfullt i Høyesterett i cannabis-sak: – Mange har opplevd seg dømt

Foran en fullsatt rettssal vurderer høyesterettsdommerne om grensene som sier hvor mye cannabis man kan ha i blodet når man kjører bil, er for strenge.

I sentrum står en kvinne i 40-årene, som i lagmannsretten er dømt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand.

Men kvinnen mener hun var edru når hun kjørte bil.

Fordi det tar lang tid å bryte ned THC i blodet, mener hun at hun ikke var påvirket. Hun sier nemlig at hun brukte cannabis mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet.

Saken har fått stor oppmerksomhet, skal man dømme etter tilhørerbenken.

– Denne saken har engasjert mange, sier forsvarer Frode Sulland, og viser til den fullsatte salen.

– Mange har opplevd seg selv dømt, selv om de ikke har vært påvirket av brusning under kjøring.

– Vi er her for å vise ansikt

Både forskere, aktivister, og mennesker som selv opplever seg dømt uten å ha vært påvirket, har møtt opp i den ærverdige Høyesterettssalen.

En gjeng NRK møter har reist fra Tromsø og Stavanger for å overvære seansen. Til felles har de et engasjement for ruspolitikk, og bruk av cannabis medisinsk eller rekreasjonelt.

– Vi er her for å vise ansikt. At det ikke bare sitter fem dommere og noen advokater. Men for å vise at dette engasjerer folk, sier Terje Haga over en kaffe på Stortorvet gjestgiveri, rundt hjørnet for Norges øverste domstol.

Han har reist fra Randaberg for å høre på. Gjengen er fornøyde med innsatsen til forsvarer Frode Sulland.

– Dette handler i første omgang om å få lov til å kjøre når man ikke er påvirket. Enkelt og greit. Det skal vi ha rett til, akkurat som folk som drikker alkohol, sier Kristin Jakhelln.

I gjengen er også aktivisten Bjørn Dahl, nestleder i rusorganisasjonen Normal Bergen.

Han begynte å engasjere seg da han selv mistet lappen i 2014 grunnet manglende edruelighet.

Dahl sier han nå har fått lappen tilbake, blant annet fordi han har byttet cannabis-medisin til en som inneholder mindre THC.

– Med de grenseverdiene som er i dag og den praksisen politiet har er det ganske mange som har blitt fratatt sertifikatet på det som vi mener er helt urettferdig grunnlag. De har ikke kjørt rusa når de har hatt restverdi i blodet, sier han til NRK.

– Ikke mulig å fastslå med blodprøve

Kvinnen som er tiltalt i saken har ifølge tingrettsdommen forklart at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet.

Lilliana Bachs ved OUS og Arne Helland ved St. Olavs er sakkyndige i saken. De har vurdert om grensene for THC i blodet risikerer å fange opp også de som ikke er ruspåvirket når de kjører.

Helland sier det er forskjell mellom mennesker som bruker cannabis sporadisk, og de som bruker cannabis jevnlig. Hvor jevnlig man bruker cannabis, har også mye å si, ifølge overlegen.

En person som for eksempel bruker cannabis flere ganger om dagen, kan ha store såkalte restkonsentrasjoner.

Disse kan måles i blodet flere døgn etter at den jevnlige brukeren brukte cannabis sist, mens de kanskje har blitt brutt ned noen timer etter at den sporadiske brukeren brukte cannabis.

Sammenhengen mellom hvor mye THC du har i blodet, og hvor ruspåvirket du er, er dermed vanskelig å si, ifølge Helland.

En som har brukt cannabis en time før vedkommende kjørte bil, var trolig ruspåvirket da hen kjørte. Mens en som har store THC-konsentrasjoner i blodet, men brukte cannabis for mange dager siden, nok ikke var det.

– For cannabis er det slik at hvor lenge etter inntak man kan måle konsentrasjoner vil avhenge av bruksmønsteret i tiden forut for prøvetaking. Derfor er det ikke mulig å fastslå inntakstidspunkt for cannabis basert på en blodprøve alene, sier Helland i retten.

Mener kvinne var klinisk edru

Forsvarer Sullands påstand er at grensene man har satt for hvor mye THC man har i blodet når man kjører bil, er ugyldige.

Nettopp fordi personer som ikke har kjørt når de er ruspåvirket, kan bli dømt for dette.

– Man rammer folk som fortsatt har THC i blodet uten å være påvirket fordi det er restkonsentrasjoner. Det er det sentrale her. Man har angrepet denne ordningen fordi uskyldige blir rammet, sier Sulland.

– Hvis «promillegrensen» for THC settes opp, kan ikke også de som kjører mens de faktisk er påvirket unngå straff?

– Denne ordningen rammer ulikt fordi noen vil fortsatt kunne være påvirket. Men det er nettopp dette som er problemet – at man rammer ulike grupper som har en helt ulik bruksmønster og dermed ulik påvirkningsgrad.

– Spørsmålet er om lovgiver bør revidere ordningen så man får klarlagt når siste inntak var. Blodprøven vil ikke kunne si noe om når rusinntaket var. Dermed vet man ikke om det som påvises er et gammelt inntak eller et nytt inntak, sier Sulland til NRK.

Aktor Esben Kyhring mener imidlertid at dagens grenser er gyldige.

I retten sier han at man, da man fastsatte grensene, gjorde et bevisst valg om å «overinkludere», og tillot risikoen for å straffe også de som ikke nødvendigvis er ruspåvirket bak rattet.

Grensen, som ble fastsatt i 2012, skulle ikke tillate individuelle hensyn, som hvilken toleranse en person har for THC.

– Man bestemte at det skal være nulltoleranse for ruspåvirket kjøring. Det skal være svært lave grenser, og forutsetningen må være at grensen skal være lik for alle, sier Kyhring i retten.

Han mener heller ikke at Høyesterett har adgang til å vurdere grensene for THC, men at dette er opp til forvaltningen å vurdere.

– Er det ikke feil dersom personer som ikke har gjort noe straffbart likevel straffes for det?

– De har kjørt i ruspåvirket tilstand sånn som det er definert av lovgiver. Hvor man har bestemt at man skal ha en regel som ikke lar det være avgjørende om man har vært konkret påvirket, men i stedet knytter straffbarheten til en generell grense som er lik for alle, sier Kyhring til NRK.