Hopp til tabell med matvarepriser
Konsumprisindeksen steg 0,5 prosent fra april til mai 2023, og var i mai 6,7 prosent høyere enn for ett år siden.
Utviklingen i prisene for flyreiser og mat trekker tolvmånedersveksten opp fra april, skriver SSB.
Konsumprisindeksen er et mål på hvordan prisene i samfunnet stiger. Tallene publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) hver måned.
– For Norges Bank er dette veldig dårlig nytt. Sentralbanken ventet 6,0 prosent. Dagens tall betyr at rentetoppen kan bli høyere enn 4 prosent, sier Dane Cekov, seniorstrateg i Nordea.
Han utelukker ikke dobbelt rentehopp (opp 0,5 prosentpoeng) i juni.
Matvarepriser kraftig opp
Prisstigningen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer er på 12,7 prosent.
Prisene på matvarer alene er 13,2 prosent høyere sammenlignet med mai i fjor.
Det er den høyeste tolvmånedersendringen som er målt for matvarer siden tidlig på 80-tallet, skriver SSB.
Se oversikt over hvilke matvarer som har steget mest i pris nederst i denne saken.
Økte matpriser
Sammenligningen av matvarepriser og lønnsutviklingen sier noe om du får mer, mindre, eller like mye for pengene.
Når utviklingen på matvarepriser er høyere enn lønnsutviklingen betyr det at maten har blitt dyrere. Begge tallene er gjennomsnitt for angitt periode.
Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling
Flyreiser, mat og husleie
– Prisveksten fortsetter å holde seg oppe, og vi ser at den har stabilisert seg på et høyt nivå, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.
En høy prisstigning regnes som en fare for økonomien i landet.
– Det som bidrar mest til at vi får denne oppgangen i tolvmånedersveksten er prisene på flyreiser, mat og husleier. I tillegg fortsetter prisveksten på importerte varer å være høy, trolig godt hjulpet av den svake krona, sier Espen Kristiansen.
Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er en viktig faktor for rentefastsettelsen fra Norges Bank, er på 6,7 prosent.
SSB tror det blir reallønnsnedgang
SSB tror at den svake kronekursen vil gi nok et år med reallønnsnedgang, altså at prisene på varer og tjenester er høyere enn lønnsøkningen.
Det vil ta lengre tid å få ned inflasjonen på grunn av den svake kronekursen. Det vil igjen føre til et år med reallønnsnedgang, spår SSB.
– Vi legger til grunn en årslønnsvekst på 5,3 prosent i år. Med en forventet inflasjon på 5,6 prosent innebærer det at reallønna faller litt i år også, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.
Han minner om at det knapt har vært reallønnsvekst siden 2015.
Spår ytterligere to rentehevinger i år
Svak kronekurs gjør at Statistisk sentralbyrå tror at Norges Bank vil sette opp renta til 3,75 prosent i år.
– Vi anslår at sentralbanken setter opp renta med 0,25 prosentpoeng både i juni og september, slik at rentetoppen blir på 3,75 prosent i høst, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding.
Etter hvert vil både høyere renter og avtakende prisvekst i utlandet bidra til å trekke prisveksten ned i Norge, mener SSB.
Ifølge beregningene vil inflasjonen falle til 3,0 prosent i 2024, og nærme seg inflasjonsmålet på 2 prosent i 2026.
– Hvis det ikke skjer flere forstyrrelser i økonomien framover, vil vi omsider også få reallønnsvekst i 2024, sier Thomas von Brasch.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Tror renten blir hevet enda mer
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank tror den sterke prisstigningen fører til at Norges Bank hever renten enda mer.
– Vi ser at lønnsoppgjøret ble høyere enn hva Norges Bank ventet, kronekursen er lavere og pengebruken i revidert statsbudsjett ble høyere enn forventningene til sentralbanken. På grunn av presset i økonomien, forventer vi tre renteøkninger til i 2023, slik at styringsrenten kommer opp til 4 prosent i løpet av året, sier Knudsen.
Han sier det var ventet at prisene på matvarer skulle stige.
Prisene skulle egentlig opp tidligere i år, men ble utsatt på grunn av konkurransen mellom matvarekjedene, sier han.
Ba om renteøkninger
Den kraftige prisstigningen den siste tiden bekymrer.
I går kom Det internasjonale pengefondet (IMF) med sine anbefalinger til Norge. IMF mener Norge må fortsette renteøkningene for å bremse inflasjonen