Ber Norge fortsette renteøkningene

IMF leverte sin rapport til finansdepartementet klokken 09, og hovedkonklusjonen er at norsk økonomi er sterk.

Selv om veksten er ventet å avta noe i år, mener IMF at utsiktene for norsk økonomi forblir gunstige.

Men den kraftige inflasjonen bekymrer.

Det gjør den også for Finanstilsynet, som sier det er en stor usikkerhet i økonomien både i Norge og internasjonalt. (Mer om dette lenger ned i saken)

Ber om renteøkning

Norske boligeiere har måttet tåle en kraftig renteoppgang det siste året, men det er trolig mer i vente.

Norge bør øke renten ytterligere for å få kontroll på inflasjonen, mener Det internasjonale valutafondet.

– Det er en situasjon som ikke bare gjelder Norge. I mange land ser vi inflasjon er sterkere enn tidligere antatt. Da er det viktig å få inflasjonen ned for å ha en sunn økonomi. Og det er viktig for folk med lav inntekt at ikke inflasjonen blir for høy, sier Emil Stavrev i det internasjonale valutafondet (IMF).

Han mener Norges Bank (ved rentesetting) og regjeringen (i sin budsjettpolitikk) sammen bør gjøre det de kan for å få inflasjonen ned til målet på 2 prosent.

– Konklusjonen deres er at Norges Bank må heve renten ytterligere?

– Ja. Vår vurdering er at Norges Bank bør fortsette å stramme inn, svarer Stavrev til NRK.

Selv om det har vært mange renteøkninger, ligger Norge fortsatt lavt sammenlignet med andre land. Det er noe av forklaringen på den svake kronekursen.

– Regjeringens politikk skal bidra til å skape trygghet for norske husholdninger og norske bedrifter. Den økonomiske politikken skal bidra til norsk industri og norske arbeidsplasser. Målet til regjeringen er en mer rettferdig fordeling som reduserer forskjeller, uavhengig av folks lommebok og hvor de bor i landet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.

Anbefaler å stramme inn på tidlig pensjon

IMF er bekymret for store skattekostnader, og sier Norge bør starte en omfattende reform av Norges sykefravær og uføretrygd.

Pengefondet skriver at mulighetene for tidlig pensjon bør strammes inn for å øke yrkesdeltakelsen over tid.

De støtter også den omstridte grunnrentebeskatningen, også kalt lakseskatten.

De nylige endringene i grunnrentebeskatningen er velkomne, skriver IMF.

Risiko i verdensøkonomien

I en rapport om verdensøkonomien som kom i april, uttalte IMF at risikoen for en ny finanskrise er blitt betydelig høyere.

Når det gjelder Europa, uttalte IMF at det går mot en klar nedgang i veksten framover, men at de fleste landene vil unngå resesjon.

For kontinentet som helhet ventes en vekst på 0,8 prosent i år, mot 3,6 prosent i fjor og 1,4 prosent neste år.

Tyskland ventes å oppleve en mild resesjon i år, og slutter seg dermed til Storbritannia som de eneste G7-landene som ventes å få nedgang i 2023.

Finanstilsynet advarer

Torsdag la også Finanstilsynet fram rapporten Finansielt utsyn. Det er en analyse og vurdering av stabiliteten i de norske bankene.

Finanstilsynet skriver her at bankene er utsatt i et scenario med tilbakeslag og krakk i eiendomsmarkedene.

«Aktivitetsnivået i norsk og internasjonal økonomi er fortsatt høyt, men det er en betydelig risiko for et økonomisk tilbakeslag kombinert med vedvarende høy inflasjon, såkalt stagflasjon. En slik utvikling internasjonalt kan gi store tap og uro i finansmarkedene. Det vil også ramme norsk økonomi og det norske finansielle systemet,» står det i rapporten.

Dersom renten stiger til 8 prosent, vil vi oppleve at norske lånekunder ikke klare å betjene lånet, forklarer direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet.

– Men tapene kommer først og fremst på bedriftslån. Historisk har vi sett at privatkunder klarer å spare på andre områder først. Det er derfor vi er mest bekymret for lån på næringseiendom, sier Kongsrud på pressekonferansen.

Høy gjeld i norske husholdninger og høye bolig- og næringseiendomspriser utgjør de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet, skriver Finanstilsynet,

Siden bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet har prisene på boliger og næringseiendom og husholdningenes gjeld vokst sterkt.

Selv om økte panteverdier, lave renter og en gunstig økonomisk utvikling har bidratt til lave utlånstap i årene etter bankkrisen, er norske banker særlig utsatt i et scenario med økonomisk tilbakeslag, kraftig renteoppgang og krakk i eiendomsmarkedene, står det i rapporten.