Spår milliardtap på gigant-rør

– Hvis vi gjorde en vei– eller en forsvarsinvestering som gikk over 10 milliarder i minus, ville det blitt ramaskrik. Men fordi vi er vant til så store tall på olje og gass, merkes det ikke på samme måte, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Norge til NRK.

Den tidligere SV-politikeren og statsråden sikter til den 482 kilometer lange rørledningen Polarled. Denne ble lagt i forbindelse med utbyggingen av gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet (se illustrasjon).

Polarled er ment å være en «motorvei for gass» fra Norskehavet. Kostnaden, inkludert oppgraderinger av gassanlegget på Nyhamna, anslås å bli nesten 24 milliarder kroner.

Prisen ble forsvart med at flere gassfelt skulle kobles på etter hvert. Nå er to av disse «tilleggsfeltene» lagt på is, nærmere bestemt Kristin og Linnorm. Dermed ligger det foreløpig an til at røret blir mindre brukt enn opprinnelig planlagt.

Det kan bli dyrt for statens del – dersom det ikke bygges ut flere felt som kan dra nytte av røret.

– Ikke lenger en gullgruve

En stor utbygging som Polarled gir både inntekter og utgifter for staten.

• Utgiftene er skattefradragene som oljeselskapene får for byggekostnadene. Disse fradragene gjør at staten i praksis tar mesteparten av regninga.
• Inntektene kommer gjennom skatt fra selskapene som tar seg betalt for bruk av røret. Disse går ned når bruken av rørledningen går ned.

Det er dette regnestykket WWF mener vil gå klart i minus.

Basert på dagens planlagte bruk og forventninger til gasspriser framover, har WWF beregnet at staten kan tape 13,6 milliarder kroner på prosjektet. Dette tilsvarer omtrent seks ganger Stortingets byggeskandale eller hele budsjettet til Kulturdepartementet i 2018.

Men dersom nye gassfunn blir lønnsomme og bygget ut fordi Polarled allerede ligger der, vil staten også få skatteinntekter herfra. Dette har ikke WWF tatt med i sitt regnestykke.

Solhjell vedgår at regnestykket er usikkert, blant annet når det gjelder framtidige gasspriser og nye funn som eventuelt bygges ut.

– Det vi i WWF ønsker å vise er at i motsetning til hva mange tror, nemlig at olje og gass er en gullgruve, så er det nå en del prosjekter som vi risikerer å tape penger på i tillegg til at det er dårlig klimapolitikk. Da må staten tenke seg om og gjøre om på vilkårene, sier Solhjell.

Solhjell ønsker blant annet å stramme inn oljeselskapenes skattefradrag slik at færre økonomisk risikable prosjekter blir bygget ut.

Ekspertene uenige

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Knut Einar Rosendahl, har fått se beregningene fra WWF. Han mener selve utregningene virker solide:

– De har gått grundig til verks og så langt jeg kan se har de gjort beregningene på riktig måte. Så sånn sett er dette interessant, sier han til NRK.

– Så det økonomiske bildet er dystert for denne rørledningen?

– Det virker i hvert fall som om dette prosjektet vil gå i minus, sånn som det ser ut nå, både for selskapene og for staten. Og det var ikke akkurat det man så for seg da prosjektet ble planlagt, sier Rosendahl.

Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, er derimot av en annen oppfatning. Han mener nytten av Polarled strekker seg lenger enn det WWF har tatt med i sitt regnestykke, ettersom nye funn i området kan benytte seg av «gassmotorveien» som allerede er bygget:

– Det som er vanskelig med dette prosjektet er å forutsi framtidige gassvolum. Det har vært litt svikt i starten, men samtidig åpner denne rørledningen opp en ny provins i Norskehavet. Det samfunnsøkonomiske her tror jeg er trygt, selv som selskapsøkonomien på kort sikt kanskje ikke er så god, sier Osmundsen til NRK.

Han er også kritisk til bildet WWF tegner av lønnsomheten til petroleumsbransjen:

– Vi har nå en sokkel der kostnadene har gått ned og prisene går opp. Dette er en bransje som kommer til å betale mer skatt enn alle andre bransjer til sammen. WWF plukker ut noen prosjekter som går mindre bra. Men selv disse prosjektene leverer en litt godkjent økonomi, sier han.

I følge revidert nasjonalbudsjett forventer staten å gå om lag 224 milliarder kroner i pluss på olje– og gassvirksomheten i 2018.

Tar ikke med alle funn

WWF har regnet som om kun felt som er vedtatt utbygget, Aasta Hansteen og gassfeltet Dvalin (tidl. Zidane), kommer til å benytte seg av Polarled. Men allerede i dag finnes det flere funn som er aktuelle for utbygging om noen år når det blir ledig kapasitet i rørledningen. NRK har fått hjelp av analysebyrået Rystad til å lage følgende oversikt:

Funnet Balderbrå er ikke tatt med i figuren da funnstørrelsen per i dag er usikker.

På spørsmål om det er litt tidlig å felle en dom over økonomien i Polarled, svarer Bård Vegar Solhjell i WWF slik:

– Vi har tegnet et bilde av det vi nå vet: At gassprisene kan bli ganske lave. At det er veldig vanskelig for denne gassrørledningen å få inntjening med det vi nå kjenner til av felter og at staten mest sannsynlig vil tape penger på det.

Samtidig understreker han at man først om 10-20 år kan gjøre opp endelig regning.

– Det er likevel viktig å få dette fram fordi vi stadig diskuterer andre små felt vi kanskje skal bygge ut. Og når skattesystemet gjør at risikoen for at staten kan tape penger er stor, da er det på tide å trekke i bremsen og tenke annerledes.

Vil ikke bremse

Olje– og energiminister Terje Søviknes (Frp) har ifølge kommunikasjonsavdelingen i departementet ikke tid til å stille til intervju om saken. Men i en epost skriver Søviknes at han er uenig i WWFs framstilling av Polarled, blant annet forutsetningen om at kun Aasta Hansteen og Dvalin skal benytte seg av rørledningen:

«Polarled åpner opp en ny gassprovins i Norskehavet. Det er stor interesse for leting i området, og det er allerede gjort flere funn. Lønnsomheten av å utvikle slike ressurser er ofte svært god, fordi de kan bygges ut kostnadseffektivt ved å utnytte eksisterende infrastruktur.»

Når det gjelder påstanden om at skattesystemet gjør at staten tar for mye risiko, kommenterer ikke Søviknes det direkte. Men han skriver følgende:

«All informasjon, inklusive alle utbyggingsplaner myndighetene har fått til behandling og vurdert lønnsomheten ved, tilsier at utfordringen er omvendt. Nemlig at ikke alle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir besluttet av selskapene, noe også Riksrevisjonen har påpekt».