Søviknes har i høst måttet svare på en rekke spørsmål rundt lønnsomheten til Goliat-feltet i Norskehavet.
Oljedepartementet har fått kritikk for at de i svaret sitt ikke la fram for Stortinget tall fra Oljedirektoratet fra 2015 som viste at Goliat-utbyggingen ikke gikk i pluss, og Søviknes ba om en bredere vurdering.
Nå er analysen klar.
– Hovedkonklusjonen er at vi får en avkastning på Goliat-feltet i størrelsesorden 0,9 til 5,9 prosent i det vi har utarbeidet nå som våre beste anslag, sier Søviknes til NRK.
Det er mindre en kravet på sju prosent, som ble ansett som marginalt lønnsomt da prosjektet ble vedtatt i 2009.
- Les:
- Les:
– Lønnsomt mellom 2022 og 2024
I sin analyse, som er utarbeidet i samarbeid med Oljedirektoratet og basert på data fra en uavhengig tredjepart, anslår departementet at staten vil tjene 13 milliarder kroner på Goliat-feltet med dagens oljepris på 500 kroner fatet.
– Det er en god avkastning hvis vi ender i øvre del av dette. Vi skulle gjerne sett det enda høyere, men man har hatt overskridelser og forsinkelser i prosjektet som naturlig nok trekker det ned, sier Søviknes.
Søviknes mener likevel at forventningene ligger i det øvre sjiktet, og anslår avkastningen til 5,4 prosent.
– I 2009 la man til grunn en oljepris på 344 kroner fatet. Nå legger vi til grunn en oljepris på dagens nivå, 500 kroner fatet, og i de mest optimistiske anslagene 600 kroner fatet. Det beste estimatet vi kan gjøre er basert på dagens oljepris, akkurat som man gjorde i 2009, sier Søviknes.
Søviknes anslår nå at feltet vil bli lønnsomt en gang mellom 2022 og 2024, et tidspunkt som er skjøvet på flere ganger tidligere.
– Med det vi kan se i dag er prosjektet uansett lønnsomt, både for operatør og for staten. Men det endelige resultatet får vi ikke før vi vet hvilke ressurser som blir produsert, hva oljeprisen blir fremover og hvilke kostnader man har, sier han.
– Mangler kostnader
Miljøorganisasjonen WWF har presentert et regnestykke der Goliat-prosjektet går med underskudd.
Der er en oljepris på 50 dollar, 400 kroner per fat, lagt til grunn. Regnestykket viser da et tap på ti milliarder kroner, sier WWF-rådgiver Henrik Tveter.
– Regnestykket til Søviknes viser overskudd, og det skyldes at de legger til grunn en høyere oljepris, men også at de lar være å ta med blant annet letekostnader og oppryddingskostnader etter endt produksjon, sier Tveter.
- Les:
SV: Kort vei til minus
SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken er ikke fornøyd, og sier det ligger an til at Søviknes vil få flere spørsmål i Stortinget.
– Det er fortsatt stor grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette i det hele tatt kommer til å bli lønnsomt for den norske stat, sier Haltbrekken.
Han mener regnestykket bruker en oljepris som er langt over det man kan vente hvis verden kutter sine utslipp, og reagerer på at departementet bruker en rente på fire prosent i stedet for sju, som man er pålagt i oljeinvesteringer.
Haltbrekken påpeker også at feltet først vil bli lønnsomt for operatøren ENI i perioden 2022-2024, og ikke staten.
– Hvilke tall man velger å bruke er det som gjør at man kommer ut på plussiden. Det viser at det skal utrolig lite til før det går i minus, sier Haltbrekken.
- Les også:
- Les også: