– Dersom snittprisen for feltet blir 50 dollar per fat, som er prisen oljeminister Søviknes har trukket fram ved spørsmål fra SV om statens lønnsomhet i feltet, vil staten trolig tape rett i overkant av 10 milliarder gjennom skattesystemet, sier Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF til Dagbladet.
WWFs regnestykke er basert på historiske letekostnader for feltet oppgitt av Olje- og energidepartementet, investeringskostnader hentet fra norskpetroleum.no og driftskostnader oppgitt av feltoperatøren Eni, samt nedstengningskostnader oppgitt i feltets plan for utbygging og drift.
Det er også tatt hensyn til oljeskattereglene i utregningen og det er tatt utgangspunkt i år 2009, da de første investeringene i utbygging av Goliat-feltet ble gjort.
– Dersom oljeselskapene ikke hadde hatt skattefordelene de nyter godt av, ville statens tap ved en oljepris på 50 dollar reduseres med om lag 70 prosent, til rett over 3 milliarder, sier Tveter.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer med at «enkelte forsøker å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt».
– Selv om utbyggingen gikk over budsjett og ble forsinket viser operatørens tall at samlede inntekter fra Goliat overstiger samlede driftskostnader og investeringskostnader i 2022. Da har feltet mange år igjen å produsere, sier han.
Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015, som viser at Goliat blir et mulig tapsprosjekt for Norge.
