Solberg: – Vi har valgt en annen strategi enn det som lå i pandemiplanene

– Det vanskeligste er at du må styre på bakgrunn av at man vet lite. Særlig i begynnelsen visste vi lite om viruset, og hvilke tiltak som ville være mest effektive, sier statsminister Erna Solberg.

NRK møter Solberg ett år etter at landet stengte.

Det har ikke bare vært et år preget av inngripende og stadig endrede tiltak, men også et preget av angrep fra opposisjonen.

I dag sier Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre at regjeringen burde gjort mer ved grensene, mer med intensivkapasiteten, og at beredskapen ikke var god nok da pandemien traff Norge.

Da Høyre gikk til valg både i 2013 og 2017, var beredskap et felt de ville hevde seg på.

– Hvordan forsvarer du, som gikk til valg på beredskap, at ikke beredskapen var bedre før korona?

– Vi har gjort veldig mye på beredskap under denne regjeringen. Vi har gjort masse i forhold til terrorberedskap, masse i forhold til politiets muligheter til å reagere, og vi har oppdatert hele smittevernlovverket vårt senest i 2019 for å kunne møte pandemier, sier Solberg til NRK.

Nedstengning var nytt

Risikoen for pandemi har vært trukket frem i en rekke vurderinger de siste årene: For eksempel slo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fast at pandemi var en av hendelsene som utgjorde størst risiko i 2019.

Pandemi har også vært et tema under beredskapsøvelser både kommunalt og nasjonalt.

– Førstelinjen vår har stilt opp. Grunnen til at vi kan få gode resultater er at vi har godt planverk for hvordan kommunene skal være med på å håndtere det, sier Solberg.

• Les også: Erna Solberg mener innreisereglene har vært for tillitsbaserte.

Solberg mener pandemiplanene har fungert – spesielt når det gjelder arbeidet med testing, isolering, smittesporing og karantene i kommunene.

Den største forskjellen mellom planene og det som ble gjort da koronapandemien kom til landet, er at myndighetene begynte nedstengning, mener Solberg.

Det har ikke vært et scenario tidligere. For planverket som skulle styre Norge gjennom en krise, var basert på influensapandemi. Covid-19 skulle vise seg å ha andre egenskaper.

– Det scenarioet vi har hatt tidligere, har vært at vi ikke kan slå ned en pandemi – men at vi skal prøve å kontrollere en pandemi. Altså at den skal kunne flyte gjennom samfunnet på en begrenset måte. Vi valgte en helt annen strategi, for vi mente det var nødvendig å slå ned, sier Solberg.

En gjennomgang NRK har gjort, viser at nedstengningen av Norge ble iverksatt på under et døgn: Under et møte 11. mars i fjor, ble det bestemt at nedstengningen skulle skje. De faktiske tiltakene ble skrevet ut på en tavle i morgentimene 12. mars.

– At færrest mulig blir syke, at færrest mulig får langtidsvirkninger av dette, derfor har vi valgt en annen strategi enn det som lå i pandemiplanene. Og det er den strategien som har vist seg å være vellykket. De fleste andre land har også valgt den etter hvert, sier Solberg.

Ikke en fullgod beredskap på intensiv

Da Norge stengte var kapasiteten i Helse-Norge et viktig argument for å innføre strengere tiltak. Myndighetene har fått kritikk for å ikke ha gjort nok for å bedre intensivkapasiteten siden den tid.

Statsministeren sier at de jobber med å utdanne flere intensivsykepleiere, og at de vil ha en beredskap med tilleggsutdannede som kan stille opp når det er nødvendig.

Beredskapen er likevel ikke «fullgod», erkjenner hun.

– Når folk sier vi har ingen nye intensivplasser som er fullgode, nei, det er riktig. Men vi har større kapasitet for å hjelpe folk, langt flere respiratorer, og kapasitet til å hjelpe i en nødssituasjon. Så tar det lengre tid å utdanne folk.

Hva slags intensivkapasitet en skal ha i Norge til enhver tid, kan bli et diskusjonstema fremover.

– Men jeg tror ikke vi kan ha mange plasser bare på beredskap i tilfelle en pandemi som ikke brukes. For det er masse mennesker som dør av kreft, det er masse mennesker som dør av andre sykdommer som vi er nødt til å bruke begrensede ressurser på.

Manglet smittevernutstyr

Da de første koronatilfellene ble påvist i Norge for et drøyt år siden, ble det også ropt varsko om mangel på smittevernutstyr og testutstyr. Statsministeren sier hun er enig i at vi burde hatt mer av dette.

– Jeg tror ingen hadde tenkt godt nok gjennom den situasjonen som kunne oppstå ved at hele forsyningskjeder i verden skulle stoppe opp på den måten. Vi har klart å løse det.

Solberg mener beredskapen også bør måles på hva Norge har oppnådd under pandemien: Færre stengninger, færre smittede og færre døde enn i flere andre land.

Hun mener dette skyldes at nedstengningene ble satt til verks tidlig – og at folk har stilt opp for tiltakene.

– Jeg har satt i gang masse på beredskap og vi har gjort masse. Men vi får ikke gjort alt, og vi kommer ikke verne dette samfunnet om nye katastrofer og kriser på alle områder.