Truls Gulowsen i Greenpeace.
Foto: Greenpeace NorgeDa regjeringen lyste ut 23. konsesjonsrunde som åpnet nye områder i Barentshavet for olje- og gassvirksomhet, gikk både Greenpeace og Natur og Ungdom i svart.
De mener utlysningen er i strid med Grunnlovens paragraf 112, eller den såkalte miljøparagrafen, i tillegg til at den bryter Parisavtalen som Norge har forpliktet seg til.
Nå er det bestemt at saken skal opp i retten 13. november.
Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 behandles i det norske rettsvesenet. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Greenpeace: – Ingen vet hvordan dette går
Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom
Foto: Vidar Gudvangen / NRKBegge organisasjonene som står bak søksmålet mener de har en god sak.
– Alle nye oljelisenser er et brudd på det vi har forpliktet oss til, og vi håper å få kjent alle nye konsesjoner som er delt ut i denne 23.-runden for ugyldige, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær.
Greenpeace-leder Truls Gulowsen mener det er etablert kunnskap at å åpne nye oljefelt truer det globale klima.
Staten mener tvert imot. Der mener man at landets oljepolitikk generelt, og tildelingene i 23. konsesjonsrunde spesielt, ikke har noe i en norsk rettssal å gjøre.
Setter regjeringsadvokaten på saken
Staten mener oljepolitikken, åpningen av nye områder i Barentshavet og tildelingen av nye lisenser er en del av en demokratisk og politisk prosess. Samtidig behandler de saken med største alvor. Derfor er det blant annet regjeringsadvokat Fredrik Sejersted selv som skal representere staten i rettsforhandlingene.
– Søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre denne prosessen og flytte den fra demokratiske og politiske organer over i rettsapparatet. Der mener vi den ikke hører hjemme, sier Sejersted.
- Les også:
Han sier Greenpeace og Natur og Ungdom gjennom søksmålet forsøker å overprøve demokratiet.
– Norsk oljepolitikk er forankret på Stortinget og den diskuteres løpende i demokratiske kanaler. Det gjelder også den 23. konsesjonsrunde, sier Sejersted.
Det er Gulowsen rykende uenig i.
– Dette er ikke overprøving av demokratiet men en helt normal domstolskontroll. Det er en god norsk tradisjon at domstolene kan sjekke om politiske vedtak er innenfor eller utenfor de rammene Grunnloven eller andre lover setter. Dette er helt normalt, men det nye er at vi gjør det på en oljesak.
