Bakgrunnen for søksmålet er at miljøorganisasjonene mener utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde bryter Grunnlovens paragraf 112. Den slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
– Lovlig
– Konsesjonsrunden er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, sier Olje- og energidepartementets kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i en uttalelse.
Berthelsen mener tildelingen av utvinningstillatelsene skjedde i tråd med etablert praksis på grunnlag av et omfattende kunnskapsgrunnlag etter en grundig og demokratisk prosess.
– Århundrets rettssak
Greenpeace og Natur og Ungdom mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og regner med at rettssaken vil finne sted neste år.
– Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
Flere jurister har deltatt i forberedelsene av søksmålet, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen Pål W. Lorentzen varslet tidligere i år «århundrets rettssak i Norge».
I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett.
– For dårlig utredet
Også jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo har vurdert mulighetene for et søksmål mot staten.
– Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde, tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sa hun til NRK i forrige måned.
I stevningen til Oslo tingrett argumenterer Greenpeace og Natur og Ungdom for at tildelingene i 23. konsesjonsrunde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil – i tillegg til at de bryter Grunnloven. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene:
- Det er ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene.
- Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet.
- Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på iskanten og særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres.