Smitten synker, men julefeiringen bekymrer

Smittespredningen i Norge er stabilt høy, men med store lokale variasjoner, heter det i den siste risikorapporten fra FHI. Samtidig ser den sterke økningen i antallet meldte tilfeller og sykehusinnleggelser ut til å avta.

I uke 48 ble det meldt om 2574 nye smittetilfeller, mot 3649 i uke 47 og 4080 i uke 46.Også sykehus- og intensivinnleggelser går ned.

Situasjonen er imidlertid ustabil med fare for ny økning, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Men det er liten sannsynlighet for en nasjonal bølge av akselererende spredning, ifølge rapporten.

Men FHI er bekymret for importsmitte fra de som snart skal reise hjem til jul: norske studenter i utlandet, nordmenn som jobber utenlands, og utlendinger som skal besøke familie i Norge i høytiden:

Julesammenkomster som julehandel, konserter, gudstjenester, familieselskap og julebord kan øke kontakthyppigheten, skriver instituttet.

Regjeringen skal presentere nye råd for julefeiringen på en pressekonferanse denne uka.

• Les også: På innsiden av covid-19-avdelingene: Her svever pasientene mellom liv og død

Bekymret for brakkerigger

Innføring av karantenehotell har ikke løst utfordringen med smitte fra utenlandske arbeidstakere, skriver Folkehelseinstituttet i rapporten.

Ifølge FHI er det sett flere eksempler på smitte til arbeidskolleger som bor i brakker. Selv om de tilbys enerom, må mange dele toalett og kjøkken, og det er lite å ta seg til på rommet i de ti dagene.

Instituttet mener derfor det må vurderes om utenlandske arbeidstakere heller skal sendes til karantenehotell.

Ved flere verft har det i løpet av høsten vært smitteutbrudd. Minst 75 personer ved Havyard-verftet i Hyllestad fikk påvist smitte i oktober.

Også ved Ulstein verft har det vært flere smittetilfeller, selv om verftene krever to koronatester før arbeiderne får begynne å jobbe.

Utfordring med vaksine

Instituttet påpeker at oppstart av koronavaksinasjon det neste halvåret vil bli «svært utfordrende» for norske kommuner.

Her er fortsatt det meste ukjent:

• Det er ikke bestemt hvilke grupper som skal vaksineres
• Det finnes ikke noe perfekt, offentlig register over personer med ulike tilstander (utover alder) som tilsier en viss plassering i rekkefølgen. Noe kan løses med beredskapsregisteret Beredt C19.
• Det er stor etterspørsel etter vaksinasjon blant publikum, og det kan forventes press om å komme frem i køen.
• Det er av smittevernhensyn uheldig å samle personer i risikogruppene for felles vaksinering.

FHI påpeker imidlertid at vaksinasjon har potensiale til å endre nivået på inngripende smitteverntiltak. Dersom risikogruppene blir beskyttet ved vaksinasjon, blir den potensielle sykdomsbyrden av epidemien betydelig endret. Det vil påvirke risikovurderingen og dermed også tiltaksvurderingen, skriver instituttet.