Sluttet som lærer etter to år: – Mistet meg selv

– Jeg jobbet hver kveld og hver helg, helt til jeg mistet meg selv. Jeg ga og ga og ga, men det var fortsatt ikke nok.

Det sier Solveig Sæthre som i 2021 var motivert og klar for å være lærer. Etter sju år høyere utdanning og like mange år som assistent i skolen, tenkte Sæthre at hun forsto hva hun gikk til.

Da hun fikk jobb på en videregående skole, opplevde hun seg derimot kastet ut i en krevende realitet. I vår sa hun opp jobben, bare to år etter at hun hadde fullført utdanningen.

– Jeg synes det er trist å høre at hun slutter, for læreryrket kan være givende og meningsfullt. Likevel er jeg ikke overrasket, for vi vet at mange nye lærere opplever hverdagen som krevende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

I en spørreundersøkelse gjennomført av forskningsprosjektet STEP svarer én av fem lærerstudenter på femteåret at de ikke ønsker å jobbe som lærer etter fullført utdanning. Flere av disse sier at de vil jobbe med noe annet.

– Må være psykolog

Både Handal og Sæthre har en oppfatning om at læreryrkets status i samfunnet har falt, og at lærerne må fylle stadig flere roller.

– Utover å kunne faget vårt godt og formidle det til elevene, må vi ha en god relasjon til dem, og slik skal det være. Men det relasjonelle har bikket over til å handle for mye om omsorg og oppdragelse. Det gjør at vi til tider må være terapeut eller psykolog, sier hun.

Hun mener at hun verken har tid eller kompetanse til å fylle slike roller.

– Hvorfor følte du at du måtte fylle disse rollene?

– Det var ingen som sa at jeg måtte det, men idet en elev var sårbar og åpnet seg opp for meg om personlige ting, var det en stor tillitserklæring som jeg ikke opplevde at jeg kunne avvise.

Ifølge en undersøkelse gjort av Nokut oppgir lærerne som slutter, for stor arbeidsbelastning som hovedårsaken.

– Døgnet får ikke flere timer og lærerne får heller ikke lønn for store deler av det arbeidet som i dag kreves, sier Sæthre.

Kunnskapsminister Tonje Brenna kan fortelle at den norske skolen har et bredt mandat, noe som betyr at lærerrollen blir bred. Likevel sier hun til NRK at hun forstår lærernes utfordring.

– Regjeringen er i gang med et arbeid for å styrke laget rundt elevene. Det kan være behov for andre yrkesgrupper i skolen og tydeligere ansvarsfordeling, sier Brenna.

Forhandlet om karakter

Da Sæthre i vår skulle sette 200 standpunktkarakterer, mottok hun lange meldinger fra en rekke elever som forsøkte å forhandle seg opp en karakter.

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for elevens samlede kompetanse ved avslutning av opplæringen, og læreren skal fastsette karakteren ut ifra forskrift til opplæringsloven. Elevene har rett til formelt å klage på standpunktkarakteren og de kan kreve begrunnelse for vurderingen fra læreren før de klager.

– Men de forsøkte å forhandle med meg om karakteren og mente at jeg vurderte feil. De betvilte meg om min evne til å utføre mitt yrke.

NRK har fått lese meldingene Sæthre mottok fra videregåendeelevene. Læreren har selv anonymisert elevene og NRK kjenner ikke identitetene.

En av elevene viste til at vedkommnde hadde fått høy måloppnåelse på alle vurderinger, vært aktiv i timene, og skjønte derfor ikke hva som manglet for å få karakteren 6.

Høy måloppnåelse tilsvarer karakterene 5 og 6. Eleven var misfornøyd med å bli vurdert til karakteren 5 og forsøker å overbevise Sæthre om at vedkommende har gjort seg fortjent til toppkarakteren.

En annen elev hadde forhørt seg med medelever og foreldre og kommet frem til at Sæthre hadde gjort en feil vurdering:

«Jeg har snakka med en del folk om dette, inkludert foreldrene mine og de er enige i at dette er urettferdig.»

– Det er et stort karakterpress blant elevene, først og fremst for å komme inn på ønsket studium, så jeg forstår at de sender slike meldinger, sier Sæthre.

Hun følte på en ansvar overfor elevene sine, men opplevde at flere av dem ikke forsøkte å forstå grunnlaget for de vurderingene hun gjorde.

– Det vitner om at lærernes status og respekt har falt.

Brenna anser økt tilgjengelighet som en konsekvens av digitaliseringen, som et generelt problem for arbeidstakere i de fleste yrker.

– Det er viktig at det finnes regler og retningslinjer på skolene for når og hvordan man er tilgjengelig, sier ministeren.

– Må passe på seg selv

Steffen Handal mener at arbeidsmengden for de nyutdannede lærerne blir for stor og at dette er blant hovedgrunnene til at de synes hverdagen er så krevende.

– Nyutdannede opplever ofte at de ikke strekker til. Dersom de strekker seg for langt i et forsøk på å gjøre alt godt for elevene, da risikerer de å brenne lyset sitt i begge ender. De er derfor nødt til å passe på seg selv, sier han.

Lederen mener at for å holde på de nyutdannede lærerne, må overgangen fra studier til yrke gjøres bedre, blant annet ved gode veilednings- og mentorordninger.

Han mener derfor at politikerne fremover må satse mer på skolen og på lærerne.

Satt av 60 millioner

Kunnskapsministeren mener at Handal har gode poenger. Hun har derfor satt seg som mål at alle som utdanner seg til å bli lærere, skal ha lyst til å jobbe i skolen og skal anse yrket som attraktivt.

– Regjeringen har satt av 60 millioner kroner til veiledningsordninger for nye lærere. Vi jobber også i et faglig forum hvor vi diskuterer med lærerne, utdanningene og studentene om hvordan lærerutdanningen kan bli bedre.

– Er ikke lærerutdanningen god nok?

– Hovedoppdraget er å forberede studentene på yrket, og nå har vi nettopp justert rammeplanen for lærerutdanningene for at de skal bli bedre og mer relevant for den skolen studentene skal ut i.

– Hva tenker du om teorien om lærernes statusfall som årsak til at lærere slutter i yrket?

– Målinger viser at læreryrket har høy status og høyere i dag enn for 15 år siden. Det endrer ikke lærernes opplevelser, men jeg håper at målingene kan være en trøst.