Advarer om rektorkrise: – Ikke et yrke å bli gammel i

«Rettelse: Universitetet i Agder og Skolelederforbundet viste til at 70 prosent av de spurte rektorene hadde svart at jobben oppleves som helsefarlig. Det var imidlertid ingen direkte spørsmål om akkurat dette i undersøkelsen, men forskernes tolkning av andre svar som ble gitt. NRK har derfor korrigert ingress og brødtekst, og tatt ut kommentarer til begrepet «helsefarlig», etter at redaksjonen ble gjort oppmerksom på tolkningen. Rettelsen er gjort 22/8 kl. 13.27»

– Jeg forstår at mange lærere ikke orker å søke på en stilling som rektor, sier Arnt Jacob Grindheim.

Han er rektor ved Lunde barneskole i Søgne, og styremedlem i Skolelederforeningen i Kristiansand.

En stor undersøkelse av skolelederes arbeidsvilkår kan belyse hvorfor få mellomledere ønsker å bli rektor.

Rapporten er gjennomført av professor Morten Øgård og forsker Linda Hye ved Universitetet i Agder (UiA). Den er bestilt av Skolelederforbundet.

I rapporten forteller rektorer om mangel på støtte, krysspress fra flere kanter, forventninger fra politikere, kommune, ansatte, foreldre og barn, samt om et enormt krav til dokumentasjon.

– Noen har sagt at dette ikke er et yrke å bli gammel i, sier Grindheim.

– Kommunen må ta ansvar

Halvparten av norske kommuner mangler en god skolepolitikk, viser rapporten.

Grindheim mener at hjemkommunen har en strukturert skolepolitikk, men opplever at kollegaer i mindre kommuner har det tøffere.

– Jeg snakker med rektorer i andre kommuner som opplever en større utfordring i dette med støtte.

Rapporten viser også at skoleledere ofte opplever å stå alene i saker som krever mye dokumentasjon og kunnskap om regelverk. Det skal gå på bekostning av det pedagogiske arbeidet.

Paragraf 9A i opplæringsloven, som handler om elevenes skolemiljø, har vist seg å være særlig krevende.

– Vi er pedagoger som ledere. Da mangler vi ofte kompetanse på det juridiske.

– Beintøft

Forskerne bak rapporten sier den viser viktigheten av at rektorer får støtte fra kommunen.

– Det er for mange forventninger i forhold til ressurser. Det brenner dem totalt ut.

Det sier professor i statsvitenskap og ledelse ved UiA Morten Øgård.

Kollega og forsker Linda Hye, mener kommunene må rydde opp.

– De er i et disharmonisk forhold, hvor det legges et press på skolelederne. På toppen mottas det lite støtte fra kommunen som arbeidsgiver.

I tillegg møter skolene press fra et statlig nivå, legger Øgård til.

– Det å være rektor i norsk skole i dag er beintøft. Hvis vi vil at skolene skal håndtere alt, må det ny kompetanse inn og hjelpe.

En rapport fra august 2021 viser at få mellomledere ønsker å bli rektor.

Øgård og Hyes ferske rapport kan gi svar på hvorfor. Etter funnene forstår de hvorfor flere forlater yrket.

– Vi har rektorer som ikke orker å stå i stillingene på sikt. Da mister vi enorm kompetanse som vi vet er viktig for skolens utvikling, sier Hye.

Farlig vei å gå

Leder i Skolelederforbundet Stig Johannessen, sier at skoledere står i en ressurssituasjon som ikke er tilpasset deres arbeidshverdag.

– Mange av våre medlemmer føler at de har for lite ressurser til å løse oppgaven på en slik måte at de samtidig kan være foregangsledere for det pedagogiske arbeidet og personalet i skolen.

Dersom ledere ikke har tid til å være pedagoger til det beste for elevene, er det en farlig vei å gå, mener han.

– Vi ser etter gode ledere i gode lærere. Hvis vi ser en rekrutteringsutfordring på lærersiden, er jeg redd for at vi også ser det samme i rektorstillinger.

Anerkjenner problemet

Kommunesjef for skole i Kristiansand Rune Heggdal, anerkjenner utfordringene UiA-rapporten belyser.

Han forteller at Kristiansand kommune ønsker å legge til rette for at rektorstillinger er interessante og bærekraftige.

– Vi er en aktiv arbeidsgiver som støtter opp om arbeiderne våre gjennom å tilby rådgiving og kompetanse.

Kunnskapsdepartementet har hatt mulighet til å svare på funnene i rapporten, men har foreløpig ikke hatt anledning.