Tre departementer styrt av Frp holder mandag pressekonferanse om hvordan regjeringen skal få kontroll med den galopperende forbruksgjelden.
Forbruksgjeld er usikret gjeld med effektive renter ofte mellom 10–30 prosent.
– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
- LES OGSÅ:
1 Forbudt å ikke oppgi hele gjelden på fakturaen hver måned
Fra og med i dag er det ikke lenger lov for kredittkortselskapene å oppgi annet enn hele den utestående gjelden på fakturaen når kredittkortgjelden faktureres en gang i måneden.
Det skjer etter at Finansdepartementet forskriftsfester at finansforetakene pålegges angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld. Fordi det er en forskriftsendring og ikke en lovendring, trenger det ingen ytterligere politisk behandling i Stortinget.
Vanlig bransjepraksis har vært å fakturere et minimumsbeløp.
Resultatet at gjelden ofte vokser folk over ørene uten av de nødvendigvis skjønner hva som skjer.
- LES OGSÅ:
2 Ny lov om gjeldsinformasjon
Finanstilsynet og andre ansvarlige myndigheter har fått stadig dypere rynker i pannen etter at forbruksgjelden steg med 10 prosent i 2015 og nye 15 prosent i 2016.
- LES OGSÅ:
NRK meldte allerede i fjor høst at regjeringen vil innføre et gjeldsregister som gir bankene oversikt over folks totale gjeld.
Nordmenn har i dag en samlet forbruksgjeld på 90 milliarder kroner, og det er ikke uten grunn at svært mange nye aktører har begynt med utlån av penger mot liten eller ingen sikkerhet.
Men nå foreslår regjeringen å innføre en ny lov om gjeldsinformasjon, som skal gjøre at bankene i sanntid skal kunne få oversikt over hvor mye forbruksgjeld en person har fra før.
Uten en slik oversikt kan det være vanskelig for bankene å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig.
– Den nye loven kan bidra til mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier forbrukerminister Solveig Horne (Frp).
3 Vil forby aggressiv markedsføring
Regjeringen kommer også med en ny forskrift om markedsføring av kreditt.
Forskriften skal motvirke at folk havner i gjeldsfella etter å ha lånt penger med begge hender.
Den aggressive markedsføringen av forbruksgjeld skal nå til livs, mener regjeringen.
– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).
