Lønnsoppgjøret: – Har større forventninger til rike Norge

– Det er tøft for oss helsefagarbeidere. For vi er veldig lavt lønnet i forhold til den jobben vi gjør, sier Neda Karimi. Hun jobber i hjemmetjenesten i Oslo gjennom det private selskapet Norlandia, og er tillitsvalgt i Fagforbundet.

Hun har nå en årslønn på 453.000 kroner, etter å ha fått et lønnstillegg tilsvarende industrien, på 3,7 prosent i 2022.

Neda har i likhet med mange andre merket at prisene har økt langt mer enn lønningene det siste året - og mener nå at hun og andre i helsesektoren fortjener et godt oppgjør.

– Vi har større forvetninger til rike Norge. De som jobber i helsesektoren har vært usatt for mye, gjennom pandemien og nå gjennom prisøkningene. Vi har store forventninger til lønnsoppgjøret, sier hun.

Helsefagarbeideren mener fagforbundet og LO gjør en stor jobb for å få opp lønna.

– Men fortsatt synes vi ikke at det er godt nok, sier hun.

«Alle» fikk dårligere råd i fjor

Lønningene steg med 4,1 prosent i fjor, viser en fersk rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Fordi prisene økte langt mer, fikk de fleste svakere kjøpekraft.

Samtidig viser tall fra SSB at prisveksten for 2022 landet på 5,8 prosent.

Tallene innebærer at viser at de aller fleste tapte kjøpekraft etter skatt, i løpet av fjoråret.

Størst lønnsvekst hadde industrifunksjonærene, som i snitt økte lønningene med 5 prosent, blant annet som følge av bonuser. Ansatte i finansbransjen økte også lønningene med 5 prosent, viser de foreløpige tallene.

TBU anslår at prisene i år vil stige med 4,8 prosent. Dette er et usikkert anslag, som særlig påvirkes av krigen i Ukraina, og utviklingen i kronekursen.

Til sammenligning har Norges Bank en prisvekst på 4,7 prosent liggende inne i sin siste pengepolitiske rapport.

Et nytt anslag for prisveksten i år vil bli lagt frem 13. mars, nærmere lønnsoppgjøret.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022.

Det er positivt at bedriftene innen frontfaget holdt seg på rammen på 3,7 % i 2022, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen.

– Men det er bekymringsfullt at spriket i lønnsutvikling mellom ulike sektorer er for høyt i 2022. Det er viktig at rammen som settes av frontfaget holdes i andre sektorer. Hvis ikke svekker vi konkurransekraften til eksportindustrien, sier han.

– Utover dette har vi ikke vurdert konsekvensene for kommende oppgjør, fastslår Stein Lier-Hansen.

– Tydelig at mange ikke forholder seg til frontfaget

– Når frontfagsrammen i fjor ble anslått til 3.7 %, og vi ser at lønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans ble 5 % er det tydelig at mange i privat sektor ikke forholder seg til frontfaget, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Hun sier at tallene viser at lønna til de med høyere utdanning i offentlig sektor henger etter samtidig som bemanningskrisen i stat og kommune øker.

– Det er ikke bærekraftig, for verken velferdsstaten eller den koordinerte lønnsdannelsen, sier Unio-lederen.

Akademikerne: – Bekymret for at lønnsgapet til privat sektor øker

Akademikerne er nå bekymret for at det offentlige taper kampen om de med høy utdanning.

– Både staten, kommunene og sykehusene sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Det er stor mangel på blant annet IT-kompetanse, jurister og økonomer, og rekrutteringsutfordringer i skolen og helsetjenesten, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Hun sier at konkurransen om høyt utdannede er stor.

– Nå som mange i tillegg har en trangere økonomi, er det helt avgjørende at offentlig sektor bruker lønn som virkemiddel for å hindre at kompetansen forsvinner til det private, sier hun.