Hopp til innhold

Slik påvirkes pensjonistparet

Dette er statsbudsjettets virkning på pensjonistektepar og forbrukerøkonomenes råd til hvordan de bør styre økonomien.

STATSBUDSJETT

Leder i Norsk Pensjonistforbund Harry Jørgensen (t.v.) og konsulent Ole Henrik Grønn var tilstede da statsbudsjettet ble presentert i Stortinget tirsdag formiddag.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Pensjonistene får både pisk og gulrot i forslaget til neste års statsbudsjett. Langt på vei de fleste kommer til å få mindre skatt på pensjonen.

Les også: 1, 3 milliarder i skattelette for pensjonistene
Les også: Vinneren og taperen i budsjettet
Les også: – Det er vanskelig å finne tapere i dette budsjettet

De som mottar mest må imidlertid regne med en skatteøkning.

Nye skatteregler

– Endringer i skattereglene for pensjonistinntekt iverksettes fra 1. januar 2011. Hensikten er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, samt legge til rette for at man kan kombinere pensjon og arbeid, i tillegg lette finansieringsbyrden for framtidige generasjoner, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i Nordea til NRK.

I forhold til undersøkelse gjennomført av Nordea i år ønsker annenhver 54-64 åring å jobbe ved siden av å ta ut pensjon.

En marginalskatt på 55 prosent har imidlertid vært avskrekkende i forhold til å jobbe ved siden av å ta ut en lav eller middels pensjon. For disse er det en stor fordel at skattebegrensningsregelen blir fjernet.

Sidsel Odefjed Jørgensen

Forbrukerøkonom Sidsel Odefjed Jørgensen i DnB NOR sier de fleste pensjonister kommer godt ut av neste års statsbudsjett.

Foto: DnB NOR

– Mange pensjonistpar vil komme gunstig ut fordi det nye fradraget fastsettes kun på grunnlag av personintekt, og at gifte AFP- og alderspensjonister kan få hvert sitt skattefradrag. Verdien av to skattefradrag vil være til dels betydelig større enn dagens skattebegrensing for ektepar som ser ektefellenes inntekt under ett, sier forbrukerøkonom Sidsel Odefjed Jørgensen i DnB NOR.

Ny pensjonsskatt og nytt fradrag

I 2010 har alminnelig inntekt over 113.000 kroner i selvangivelsen (post 3.4) vært skattefri. Inntekt over dette nivået opp til 257.000 kroner har blitt skattlagt med 55 prosent.

Særfradraget for alder fjernes. I dag er særfradraget på 19.368 kroner, og utbetales fra 70 års alder, eller fra 67 år hvis du mottar alderspensjon.

Trygdeavgiften for pensjonsinntekt. Satsen økes fra dagens 3 prosent til 4,7 prosent.

Inntektsgrensen for nullskatt settes til 158.650 kroner. Det betyr at dersom du har pensjonsinntekt under dette beløpet skal du ikke betale skatt i det hele tatt.

Det innføres også et nytt skattefradrag.

Fradraget blir på maksimalt 28.150 kroner på pensjonsinntekter. Fradraget blir lavere desto høyere inntekten din blir. For hver krone du tjener mellom 158.500 og 242.000 kroner, forsvinner 15,3 prosent i skattefradrag. For høyere inntekter er avkortningen 6 prosent av det du tjener over 242.000 kroner.

Video Espen Aas om endringer i beskatningen av pensjonister

Espen Aas forklarer endringer i beskatningen av pensjonister

Økonomiske råd til pensjonistene

Sandmæl gir følgende råd til hvordan nåværende og fremtidige pensjonister bør organisere egen økonomi:

  • Start planleggingen tidlig. Kun 2 prosent av 18-29 åringene sier at de har begynt å tenke på den økonomiske fremtiden som pensjonist i følge undersøkelse gjennomført av Nordea. De aller fleste venter helt til de har passert femti med å få oversikt og planlegge pensjonisttilværelsen. For mange kan det være for sent. Det gjelder å planlegge i god tid, slik at du har økonomi til å realisere drømmene dine.
  • Få oversikt over pensjonen din på www.norskpensjon.no. Lag et budsjett. Sett opp en oversikt over dagens inntekter og utgifter og sammenlign med hva du forventer i inntekter og utgifter som pensjonist. Ikke glem at du som heltids pensjonist vil få lavere inntekt og har hundre prosent fritid. Når du har en god økonomisk oversikt kan du vurdere om du har mulighet til å gå av tidlig, jobbe redusert og ta ut pensjon, jobbe lenger osv. Mulighetene er mange, så se på de økonomiske konsekvensene av alternativene dine før du bestemmer deg.
  • Utnytt fri kapital i boligen din. Oppsparte midler og boligen kan være nøkkelen til deg gode liv. Har du nedbetalt boliglånet kan du låne opp boligen din for å frigi kapital. Eks er boligkreditt hvor lånet tas opp med sikkerhet i bolig. Ta ut f.eks 100.000 i året fra du er 65-70 år. Du betaler kun rente på den delen du bruker. Vær oppmerksom på at renteutgiftene øker etter hvert som du bruker av kreditten. Vurder renteutgiftene i forhold til pensjonen din og ditt totale utgiftsnivå.
Ordsky fra hovedtrekk i statsbudsjettet for 2011

Ordsky fra hovedtrekk i statsbudsjettet for 2011

Foto: Ordsky: Wordle.net

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger