Statsansatte får lån fra felleskassa

Regjeringen vil bruke 10 milliarder av fellesskapets kroner til boliglån langt under markedspris til statsansatte neste år. – Ville vært rensligere hvis staten lot det være, sier sjeføkonom.

Sigbjørn Johnsen

Pengene til de statsansattes superlån hang løst da finansminister Sigbjørn Johnsen la frem statsbudsjettet.

Foto: Andersen, Aleksander / SCANPIX

Knut Anton Mork er sjeføkonom i Handelsbanken. Han mener regjeringen og staten opptrer uryddig og urenslig når de tilbyr statsansatte superlån gjennom Statens Pensjonskasse.

Les også: Pensjonskassen setter ned renta
Les også: Renten går opp i Lånekassen

Rentene på superlånene ligger langt under vanlig markedsrente på boliglån, og gildet betales fra fellesskapets penger gjennom statsbudsjettet.

– Det er tydelig at staten forsøker å gi dette som et ekstra påslag i lønnen til sine ansatte. Det kunne de like gjerne gjort gjennom lønnsforhandlinger. Det ville være åpnere, ærligere og rensligere, og det ville kommet alle til gode, ikke bare dem med boliglån, sier Mork.

Flere tusen i året

HANDELSBANKEN

Det ville vært ærligere og rensligere om de statsansatte fikk ekstra påslag i lønnene sine, mener Knut Anton Mork.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Rentegevinsten for statsansatte som utnytter den offentlig betalte låneordningen er på flere tusen kroner per år før skatt.

Statens Pensjonskasse tilbyr, ifølge egne hjemmesider, lån på opptil 1.7 millioner kroner og en belåningsgrad på inntil 80 prosent. Den nominelle renten er på 2,71 prosent, noe som gir en effektiv rente på rundt 2,78 prosent.

Det billigste lånet som er registrert på Finansportalen, Forbrukerrådets oversikt over alle lånetilbud i Norge, med samme forutsetninger er i Nesset Sparebank. Der er nominell rente 3,25 prosent og effektiv rente 3,35 prosent.

Gitt disse forutsetningene vil statens ansatte få en rentegevinst per år, alt annet likt, på 5600 kroner før skatt i forhold til det private markedets billigste lån.

Tar vi utgangspunkt i samme forutsetninger for lån i DnB NOR og Nordea, som betjener rundt halvparten av alle boliglån på privatmarkedet, blir rentegevinsten mellom 6132 kroner og 7692 kroner per år.

– Legg ned ordningen

– Dette gjør at staten blir en slags aktør i boligmarkedet gjennom bakveien. Nå har vi private aktører som gir boliglån og ser ut til å kunne klare det rimelig godt, i tillegg har staten den lange tradisjonen med å opptre gjennom husbanken, og her kommer altså staten inn på enda en måte. Jeg vet ikke om jeg helt ser poenget, sier Mork.

Han mener staten burde legge ned hele utlånsordningen.

– De bør kompensere sine ansatte gjennom lønningsposen, og la det være med det. Da blir det lettere å sammenligne og drive argumentasjon for både de statsansatte og dem som ønsker å sammenligne seg med dem, sier Mork.

Han får full støtte av skattepolitisk talsmann Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet.

– Jeg synes ordningen er helt urimelig, sier Tybring-Gjedde.

God lønn i staten

Christian Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant FrP

– Helt urimelig, sier Christian Tybring-Gjedde om ordningen.

Foto: Pressebilde

Frps skattepolitiske talsmann sier han ikke finner noen grunn til at folk flest skal subsidiere boliglånene til de statsansatte.

– En statsansatt har ikke noe spesielt lav lønn, og de statsansatte er ikke noen svak gruppe i dette landet. Da er det ingen grunn til at de skal få spesielt gode og gunstige lån på sine boligkjøp. At man i tillegg skal ha en spesielt gunstig låneordning for boliglånet som subsidieres av andre skattebetalere er urimelig, sier Tybring-Gjedde.

Han sier også at muligheten for en gunstig boliglånsrente hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor fordi man blir bundet til arbeidsplassen i staten gjennom ordningen.

– Unødig misunnelse

Jan-Erik Støstad

– Det er svært lite mislighold blant disse lånene, og det er også en av grunnene til at man kan holde en såpass god rente, sier Støstad.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

– Jeg synes ikke Frp skal være misunnelige på de statsansatte for denne fordelen, for det er en del av de samlede lønnsarbeidsvilkårene, som er avtalt i lønnsoppgjøret, sier statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Han påpeker at lønningene i det private gjerne er noe høyere enn i staten, og at også en god del private arbeidsgivere gir god boliglån.

– Så dette balanserer seg ut synes jeg. Lånet de får er godt, men ikke for godt. Derimot kan dette bidra til å øke konkurransen i det private banknivået og bidra til å holde rentene nede - så det fungerer også positivt for andre, sier Støstad.