Slik havnet Jo Lunder i trøbbel

Jo Lunder ble siktet som en del av den såkalte Vimpelcom-saken. Dette er en av tre store korrupsjonssaker med utspring i telesektoren i Usbekistan. Vimpelcom og svenske Telia har begge innrømmet omfattende korrupsjon og godtatt milliardbøter. Russiske MTS er fortsatt under etterforskning.

• Les også: Tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder krever over 400 millioner av Økokrim

Telia har innrømmet at selskapet i perioden 2007-2012 betalte mer enn 331 millioner dollar i bestikkelser for å få lukrative telelisenser i den tidligere sovjetrepublikken. Vimpelcom har innrømmet å ha betalt 114 millioner dollar for det samme i perioden 2006-2012.

Bestikkelsene ble forsøkt kamuflert som konsulentavtaler, oppkjøp, aksjeavtaler og veldedighet. Pengene gikk til folk i kretsen rundt presidentfamilien og da særlig til presidentdatteren Gulnara Karimova.

Vimpelcom-saken fikk stor oppmerksomhet i Norge fordi delstatlige Telenor eide omtrent en tredjedel av Vimpelcom. Telenor har nå solgt seg ut av selskapet.

Vimpelcom ble tatt for korrupsjon i et av verdens mest korrupte land. Det ble reist spørsmål om både Telenor og næringsministeren hadde gjort en god nok jobb med å følge opp egen nulltoleranse for korrupsjon. Det ble avholdt to høringer i Stortinget. Telenor bestilte granskning av seg selv.

Styrelederen i Telenor samt to Telenor-direktører måtte etter hvert gå. Tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder ble arrestert på Oslo Lufthavn i november 2015, siktet for medvirkning til grov korrupsjon.

Betalingene som stinket

Da Jo Lunder tiltrådte som konsernsjef i Vimpelcom juli 2011, hadde korrupsjonsutbetalingene pågått i flere år. Fra før hadde Lunder lang erfaring fra selskapet, blant annet som styreleder.

Noen uker etter at han hadde tatt plass i sjefsstolen, havnet en mistenkelig avtale på Lunders bord. Ifølge avtalen skulle Vimpelcom betale 30 millioner dollar til det Gibraltar-baserte selskapet Takilant for konsulenttjenester i forbindelse med kjøp av 4G-lisenser. Men en intern varsler mente avtalen luktet korrupsjon og sendte bekymringsmeldinger oppover i systemet. Blant annet kunne varsleren ikke forstå hvorfor man betalte 30 millioner dollar til et utenlandsk selskap men ingenting til usbekiske myndigheter for 4G-lisensene.

Den ferske konsernsjefen Lunder satte i gang undersøkelser, men godkjente til slutt avtalen og betalinger på til sammen 30 millioner dollar. Seinere har Vimpelcom innrømmet at betalingene var korrupsjon.

Skjønte Lunder det, eller handlet han i god tro? Var undersøkelsene reelle eller var det skinnundersøkelser designet for å ha det formelle i orden? Visste han at selskapet Takilants faktiske eier var den usbekiske presidentdatteren? Dette var de sentrale spørsmålene i etterforskningen mot Jo Lunder.

Lunder har hele tiden forklart at han gjorde det som kunne gjøres. Han viser til at han satte i gang interne undersøkelser og hentet inn råd fra utenlandske eksperter. Der andre i ledelsen var fornøyd med tilbakemeldingene, ba Lunder om ytterligere undersøkelser. Det er på det rene at flere underdirektører i Vimpelcom gjorde sitt for å tåkelegge hvor betalingene i realiteten gikk.

Krav om erstatning

Økokrim skriver i sitt henleggelsesvedtak at det ikke kan utelukkes at folk under ham ga Lunder et «villedende bilde» av hva som faktisk ble gjort. Økokrim er ikke overbevist om Lunders skyld. Derfor ble siktelsen mot Lunder henlagt.

Men selv om Lunder er uskyldig i lovens øyne, har han allerede blitt straffet hardt for å ha stått ubehagelig nærme en korrupsjonsskandale. Da Lunder ble arrestert høsten 2015 hadde han fått jobb som sjef i Fredriksen-gruppen noen måneder tidligere. Den jobben mistet han raskt, sammen med andre verv han hadde i norsk næringsliv. Han forventer ikke å bli tilbudt en topplederjobb igjen. Ikke tror han at han har lyst på en igjen heller.

Lunders advokat Cato Schiøtz varslet krav om «unorske summer» i kompensasjon, og antyder i en pressemelding opptil 440 millioner kroner. Ikke fordi Lunder ble mistenkt og etterforsket – det har både Lunder selv og Schiøtz en viss foståelse for. Erstatningskravet begrunnes med at mistanken mot Lunder kunne blitt svekket gjennom et tidlig avhør, mens Økokrim i stedet valgte å arrestere Lunder først.

Selv om både tingretten og lagmannsretten sa nei til varetektsfengsling av Lunder høsten 2015, fordi man mente bevisene ikke holdt, ble siktelsen opprettholdt fram til høsten 2017. Det fikk store konsekvenser for Lunder personlig. Økokrim mener på sin side politiet gjorde det de måtte gjøre for å komme til bunns i saken, og at pågripelsen av Lunder var nødvendig basert på den informasjonen politiet satt på den gang. De viste til at etterforskningen har foregått i flere land og at det siste avhøret ble foretatt i USA høsten 2017.

Jo Lunders problem var på sett og vis at han akkurat rakk å måtte ta stilling til betalinger som viste seg å være korrupsjon. Han ble toppsjef i Vimpelcom 1. juli 2011. De omstridte betalingene ble godkjent 13. september samme år. Hadde Lunder i stedet tiltrådt som sjef i november 2011, kunne Lunders verden sett ganske annerledes ut.