Dette er historien om hvordan delvis Telenor-eide Vimpelcom på ulovlig vis ble en av de største teleoperatørene på det usbekiske markedet (se faktaboks om Vimpelcom-saken).
Det har endt med korrupsjonsinnrømmelse og en bot på 795 millioner dollar til amerikanske og nederlandske myndigheter.
Selskapene MTS (hovedkvarter i Russland) og Teliasonera (hovedkvarter i Sverige) er også mistenkt for korrupsjon i forbindelse med sine aktiviteter i Usbekistan.
I et rettsdokument som er offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet, kommer det fram detaljer om hvordan de mener korrupsjonen har foregått. Alle detaljene under baserer seg på rettsdokumentet.
Hovedlinjen er at Vimpelcom fra 2006 til 2012 tilbød og betalte bestikkelser til en usbekisk myndighetsperson i forbindelse med sine operasjoner i Usbekistan.
Det er i perioden utført «upassende» overføringer på minst 114 millioner dollar, som ga selskapet en gevinst på 2,5 milliarder dollar. Det er offenlig kjent at denne myndighetspersonen er Gulnara Karimova, datteren til president Islom Karimov.
- Les også:
Postkasseselskap
Vimpelcom kom inn på det usbekiske markedet i 2006 ved oppkjøp av de lokale teleselskapene Unitel og Buztel. Unitel var landets nest største mobilselskap, mens Buztel var et svært lite selskap med under 3000 abonnenter.
Prisen på Buztel var 60 millioner dollar, noe som blir beskrevet som en kraftig overpris. De to selskapene ble slått sammen til et nytt selskap som beholdt navnet Unitel.
Buztel var imidlertid kontrollert av Karimova, og i følge rettsdokumentet fikk Vimpelcom-styret beskjed om at den som kjøpte Buztel også var den som ville få kjøpe Unitel. Videre var det en forståelse for at forholdet til Karimova ville hjelpe dem, og faktisk var helt nødvendig, for å etablere seg i Usbekistan.
Ved å gi en eierandel til Karimova i det sammenslåtte selskapet, kunne hun utøve viktig innflytelse på de usbekiske myndighetene. I juni 2007 solgte Vimpelcom sju prosent av aksjene i Unitel til selskapet Talikant, et postkasseselskap på Gibraltar kontrollert av Karimova.
Prisen var på 20 millioner dollar, men partene ble samtidig enige om at eierandelen kunne selges tilbake igjen for 57,5 millioner dollar i 2009. Karimova kunne altså tredoble sin investering på mindre enn tre år. I september 2009 ble transaksjonen gjennomført.
- Les også:
3G-markedet
I Usbekistan er det Det Usbekistanske kommunikasjons- og informasjonsbyrået (UzACI) som gir lisenser, frekvenser og kanaler og antall blokker som er nødvendig for å operere i landet. Det samme gjelder for å få tilgang på 3G-markedet.
Verken Buztel eller Unitel hadde de nødvendige 3G-lisensene, men Vimpelcom betalte Karimova, via Talikant, for å få tilgangen. UzACI utstedte lisens til et underselskap av Talikant.
Det selskapet tok ikke i bruk lisensen og ga den videre til Unitel. Det fikk de røde flaggene til å vaie for enkelte Vimpelcom-ledere fordi private selskaper i Usbekistan ikke kan overføre lisenser til hverandre.
Vimpelcom-styre godkjente likevel lisenstransaksjonen og overførte 25 millioner dollar til Talikant. Transaksjonen ble gjennomført via Vimpelcoms holdingselskap Watertrail, som ikke har noe med operasjonene i Usbekistan å gjøre. Selskapet ble kun brukt som et redskap for overføringene, konstaterer rettsdokumentet.
4G-markedet
I 2011 var det 4G-nettverket som Vimpelcom ønsket tilgang til. Igjen brukte de Talikant og Karimova til hjelp. Denne gangen lagde Talikant falske konsulentrapporter så det skulle virke som om lovlige tjenester var utført. De falske rapportene ble laget med «klipp og lim» fra kilder på nettet, offentlig materiale og Unitels egne rapporter.
I tillegg til å overføre penger direkte til Talikant, gjorde Vimpelcom det som tilsynelatende var overføringer til veldedighet. Vimpelcom overførte minst 502.000 dollar til veldedige organisasjoner med direkte tilknytting til Karimova.
Fra 2009 til 2013 gjorde Unitel betalingsoverføinger på 38 millioner dollar til sponsorer og veldedige bidrag i Usbekistan. Til tross for de røde flaggene ble det ikke forsikret om at pengene ikke ble brukt for å få fordeler fra myndighetspersoner i Usbekistan.
I Norge er Jo Lunder, tidligere Vimpelcom-sjef, siktet for grov korrupsjon etter at han godkjente to av betalingene i sin tid som toppsjef. Lunder har forklart at han gjorde dette etter å ha satt i gang omfattende undersøkelser som konkluderte med at betalingene var innenfor lovverket.
- Les også:
