Håper å få heroin som behandling: – Jeg vil bare slippe jaget

I slutten av desember starter Oslo universitetssykehus å ta imot søknader. I januar starter behandlingen.

Da skal rundt 100 rusavhengige etter hvert få tilbud om behandling med heroin i hovedstaden. I den andre byen som er med på prosjektet, Bergen, skal mellom 50 og 100 pasienter være med.

På Oslo universitetssykehus bygger de et helt nytt, midlertidig bygg, der heroinbehandlingen skal foregå.

Prosjektet kalles heroinassistert behandling og er en utvidelse av tilbudet i det som kalles LAR, legemiddelassistert rehabilitering.

Jakten på neste dose

På en våt og kald stein i Oslo sentrum sitter Roy Viggo Halvorsen. Han forteller om et liv med rus som startet allerede i barndommen. I dag er han 65 år og av de eldste heroinavhengige han kjenner.

– Jeg har tre-fire stykker igjen som jeg vokste opp med, som er i live.

Han har forsøkt å slutte flere ganger, men i dag handler hverdagen hans om jakten på neste dose heroin. Første gang han prøvde stoffet var i 1969.

– Jeg må ha det i kroppen. Det er som om kroppen skriker etter det. Det nytter ikke hva jeg gjør.

Heroin er et rusmiddel med relativt kortvarig effekt. Halveringstiden er meget rask, virkningen varer fra fire til åtte timer. For dem som er avhengig pågår derfor jakten på neste dose hele dagen.

– Hvor mye er du avhengig av hver dag?

– Det varierer. Et par-tre gram hver dag.

– Hvor ofte injiserer du?

– Omtrent hver fjerde time.

Om kvelden pågår jakten på en dose som skal være klar til neste morgen. Hvis han ikke har det, blir han «uutholdelig syk».

Han er sliten.

– Jeg vil bare ha fred og ro, sier 65-åringen.

Behandling for de tyngste brukerne

Enheten for heroinbehandlingen i Oslo skal ha sju små rom der pasientene kan komme og sette sprøyter.

– De pasientene vi ønsker å nå, er de pasientene som vi ikke har klart å nå gjennom andre behandlingstilbud, sier Camilla Birkevold, som leder prosjektet i Oslo.

Målgruppen er de «tyngste», altså de mest avhengige brukerne.

– Dette er en gruppe som har krevende og slitsomme liv. Det er de som vi til nå ikke har klart å stabilisere tilstrekkelig, sier Birkevold.

– Hva er målet med behandlingen?

– Det er flere mål, blant annet å redusere skadene av ikke-medisinsk bruk av opiater og øke pasientenes livskvalitet.

– Krevende

– Behandlingen med heroin blir krevende for pasientene, sier prosjektleder i Bergen, avdelingsoverlege Christian Ohldieck ved Helse Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

Pasientene som skal delta, må følge et strengt program. De må møte på klinikken to ganger om dagen, sju dager i uken året rundt.

– Det vil ikke være noen «ta-med-hjem»-doser med heroin. Det er en krevende behandlingsform som pasientene må være godt kjent med før de tar stilling til om de ønsker det, sier Ohldieck.

I Oslo kommune har man lenge ønsket et forsøk med heroinbehandling. De har store forventninger til prosjektet.

– Dette er en banebrytende behandlingsform som vi i Oslo har ventet på lenge, sier Rina Mariann Hansen.

Hun er byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold i Oslo kommune.

– Vi håper at flere av våre innbyggere med alvorlige rusproblemer nå kan få bedre helsehjelp, kan få stabilisert seg i livet og at de gjennom det kan få økt livskvalitet og færre helseskader, sier Hansen.

Evaluering fra første dag

Prosjektet skal følges nøye og evalueres tett fra første stund. En rekke instanser er involvert. Professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo skal lede evalueringen.

De skal blant annet intervjue helsepersonell, pasienter og pårørende.

– Vi skal se hvordan livet til disse pasientene utvikler seg. Det gjelder blant annet livskvalitet, helse og bruk av helsetjenester, sier Clausen.

– Dette prosjektet er viktig som hjelp for denne gruppen, men også viktig som en symbolsak, sier professor Willy Pedersen.

Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har arbeidet med rusforskning i en årrekke.

– Dette viser at man i økende grad begynner å akseptere dette som et helseproblem og begynner å tone ned bruk og besittelse av narkotika som kriminalitet, sier han.

– Vil bare slippe jaget

Ingen vet om Roy Viggo Halvorsen får plass i heroinprosjektet. Henvisningen av pasienter starter ikke før i slutten av desember.

– Jeg er spent på hvor mange som kommer til å søke, sier Camilla Birkevold.

Roy Viggo har ikke store forhåpninger og har ikke tro på at han noen gang vil klare å bli rusfri. Likevel har han et lite håp om at noe kan bli bedre.

– Jeg vil bare ha fred og ro – og slippe jaget. Jeg vil bare slappe av og ha et normalt liv, sier han.

• Les også: Fastlege tapte klagesak, får ikke skrive ut medisiner til narkomane