Sjøkabel kan gi store ekstrautslipp

Det er kjent at det blir omkamp rundt den omstridte kraftlinjen i Hardanger etter at regjeringen i forrige uke sa at de vil utrede å legge sjøkabel.

Men å legge en slik sjøkabel vil føre til at kraftleveringen forsinkes med flere år. Dersom mastene bygges, skal kraftforsyningen stå klar i 2012. Men dersom det i stedet vedtas å legge sjøkabel, opereres det med en forsinkelse på opp mot seks år – avhengig av hvor rask saksbehandlingen er.

Bergensområdet har vært hardt rammet av strømmangel. Det opp mot 45 år gamle linjenettet som leverer strøm til bergensområdet er så sårbart at bare tilfeldigheter gjør at forbrukerne til enhver tid har strøm.

• Les også: Stoltenberg: Vi har ikke lurt noen
• Les også: Du må betale for sjøkabel
• Les også: Statnett forsvarer kraftlinjer

Høy CO2-regning

Og dersom en stabil og bredere kraftleveranse til bergensregionen lar vente på seg i flere år, er det høyst sannsynlig at regjeringen må starte opp mobile gasskraftverk som krisetiltak. Det har også både olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) presisert.

I mars vedtok regjeringen at de to mobile gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna i Møre og Romsdal kunne settes inn for å tette hullene i strømnettet.

Og CO2-regningen kan bli høy dersom urenset gasskraft blir kriseløsningen. Sist vinter var det redusert driftssikkerhet på linjen til bergensområdet på nærmere 1400 timer. Et tilsvarende antall timer med full gasskraftdrift vil gi 130.000 tonn ekstra CO2-utslipp. Dette tilsvarer utslippet til 50.000 personbiler årlig.

Det viser utregninger miljøorganisasjonon Zero har gjort.

Ganger man dette med en forsinkelse på seks år, kan et totalt ekstrautslipp på cirka 780.000 tonn CO2 være sannsynlig.

– Det er ingen tvil om at det å bygge sjøkabel i stedet for master vil øke presset på at det tas i bruk gasskraft i bergensregionen, sier leder Einar Håndlykken i Zero.

Samtidig har regjeringen sagt at Norge skal kutte sine utslipp med 15 millioner tonn CO2 innen 2020.

Urenset gasskraft

Gasskraften som da tas i bruk vil være urenset, i og med at rensing er utsatt til 2018. I tillegg advarer Statnett mot at sjøkabler ikke gir samme driftssikkerhet som master, og at kraftleveransene kan bli ustabile fra den dagen de er ferdige.

I perioder er det et strømbehov inn i området på nær 100 MW mer enn den minste ledningens overføringskapasitet. Dette innebærer at en feil på ledningen med høyest overføringskapasitet vil føre til mørklegging.

– Skremselspropaganda

Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, mener Zeros regnestykke er riktig, men mener det er skremselspropaganda fra regjeringens side å true med å ta i bruk de mobile gasskraftverkene.

– Selve regnestykket er sikkert riktig, men det er en grunnleggende forutsetning for det som er feil, og det er at man må ta i bruk disse gasskraftverkene. Pengene man eventuelt skulle bruke på dem, kan heller brukes til energieffektivisering i bergensområdet, noe som vil bidra til et mindre strømforbruk, sier Haltbrekken til NRK.no.

– Når Riis-Johansen sier det vil være behov for de mobile utslippsbombene, er det ren og skjær skremselspropaganda for å tvinge gjennom luftspenn, mener han og tror regjeringen overdriver situasjonen.

Andre alternativer

Heller ikke Håndlykken mener det er selvsagt at man vil benytte seg av gasskraft ved en kraftkrise i bergensområdet.

– Vi har snakket varmt om andre og renere typer mobil kraft, som for eksempel biodiesel. Et annet alternativ kan være avtale med industribedrifter om å koble av strømmen. Men vi mener at gasskraft er det klart dårligste alternativet.

Zero har ikke tatt stilling til om de støtter bygging av master eller legging av sjøkabel i Hardanger, men liker høyspentledninger i lufta.

– På et generelt grunnlag mener jeg vi bør bygge flere kraftlinjer i Norge. Da må noen av disse gå i lufta, det er helt klart, sier han.