Sikkerhetslovens «far»: – Svært uheldig at vi har tapt så mye tid

– Vi skulle gjerne hatt bedre tid på oss for å forberede næringen, sier Sofie Nystrøm, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM.

Først i sommer ble gassrør til Europa definert som en grunnleggende nasjonal funksjon.

Det betyr blant annet at først på ettersommeren har ledelsen i næringen kunnet motta høyt gradert informasjon om trusler.

Direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM, Sofie Nystrøm, er kritisk til dette.

– Kan det ha påvirket evnen til å avverge sabotasje?

– Motstandskraft og beredskap bygges best i dyp fred, og vi skulle gjerne hatt litt bedre tid.

– Så svaret på spørsmålet er ja?

–Vi skulle gjerne hatt bedre tid, sier direktøren i NSM, Sofie Nystrøm.

Kim Traavik, tidligere norsk toppdiplomat, fikk jobben med å lede utvalget som skulle lage forslag til ny sikkerhetslov. Den trådte i kraft 1. januar 2019.

– Det er bemerkelsesverdig og kritikkverdig at det ikke før nå i høst, er bestemt at gassrør til Europa er definert som en grunnleggende nasjonal funksjon. Vi har tapt mye tid, sier Kim Traavik.

– Norsk gass er sabotasjemål

Norge er verdens tredje største gasseksportør, kun bak land som Russland og Qatar.

Norge har de seneste årene dekket mellom 20 og 25 prosent av det totale gassforbruket i EU og Storbritannia.

Før Russland angrep Ukraina i februar i år importerte EU-landene nær halvparten av gassen sin fra Russland. Flere EU-land prøver nå å trappe ned avhengighetene av russisk gass.

Med eksplosjonen i Østersjøen på de russiske gassrørledningene forrige uke, øker verdien av norsk gass til Europa betraktelig.

Den svenske påtalemyndigheten konstaterer at det har skjedd eksplosjoner ved Nord Stream 1 og 2.

– Norsk gass er sannsynligvis det største sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå, sa forsker ved Forsvarets høyskole, Geir Hågen Karlsen til NRK.

– Motstand

Den nye sikkerhetsloven som trådte i kraft i 2019, er et slags kompromiss, forklarer Kim Traavik.

Han sier at nye sårbarheter som følge av digitaliseringen og et forverret sikkerhetsbilde etter Russlands annektering av Krym i 2014 var noe av bakteppet da det såkalte sikkerhetsutvalget ble satt ned i 2015.

– Men det var også et forsøk på å bilegge en konflikt. Mye av uenighetene rundt den da gjeldende sikkerhetsloven gikk nettopp på i hvilken grad det såkalte regelverket for objektsikkerhet skulle gjelde også innenfor olje- og gassektoren, sier Traavik.

Han forteller at etter at man da hadde gjort en del forsøk på å nå enighet om dette så satte man ned et ekspertutvalg som han ledet.

Utvalget skulle komme opp med et nytt lovgrunnlag for nasjonal sikkerhet, og samtidig bidra til å løse opp i uenigheten om lovens anvendelse på olje- og energisektoren, sier Traavik.

Han mener olje- og gassnæringen sammen med Olje- og Energidepartementet i mange år har hatt en motstand mot å bli lagt inn under sikkerhetsloven.

– Har bekymring for kostnader vært med å bidra til at næringen og departementet har vært skeptiske?

– Ja, helt klart. Det vet vi også fra vårt utvalgsarbeid. Til det er det å si at det koster å drive et systematisk og solid sikkerhetsarbeid for å beskytte installasjoner og infrastruktur mot spionasje og sabotasje. Men det som virkelig koster er jo hvis slike anslag lykkes. Da vil du kunne få virkelig skade mot Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser, sier Traavik.

Først i sommer

Det er ifølge den nye sikkerhetsloven hvert departement som i sin sektor skal peke ut selskaper og næringer som blir definert som grunnleggende nasjonal funksjon, såkalt GNF.

Deretter vil selskaper innenfor et slikt felt kunne bli underlagt sikkerhetsloven.

Først i høst ble transport av gass i rør til Europa utpekt som GNF innenfor denne sektoren, av Olje- og energidepartementet.

I 2021 ble «Evne til beskyttelse av petroleumsvirksomheten mot sikkerhetstruende virksomhet» utpekt som GNF for petroleumssektoren.

Innsyn NRK har fått i dokumenter viser at det statseide Equinor først i juli i år delvis ble underlagt sikkerhetsloven.

Et likelydende vedtak ble gjort 26. august, for det statlige selskapet Gassco AS, som har operatøransvaret for transport av gass fra Norge til Europa.

Sikkerhetsklarering

Hva betyr det i praksis at to områder innenfor olje og gass er definert som grunnleggende nasjonal funksjon, GNF, og at to av selskapene delvis er underlagt sikkerhetsloven i sommer og sist i august?

– Gassco og Equinor er nå satt i stand til å kunne peke på personell som skal få sikkerhetsklarering og dermed høyt gradert informasjon om trusler, og om det som etterretningstjenester og NATO varsler om, slik at de kan tette sårbarhetene, sier Sofie Nystrøm i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Og det har ikke vært mulig før nå?

– Nei det skjedde nå rundt sommeren. Så begge virksomhetene har nå muligheten til å motta svært viktig informasjon, sier Nystrøm.

NSM er Norges direktorat for forebyggende nasjonal sikkerhet.

Direktoratet gir råd om og gjennomfører tilsyn og andre kontrollaktiviteter på sivil og militær side, knyttet til sikring av informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning.

– Skulle gjerne hatt litt bedre tid

Hun sier at NSM i mange år har ønsket at olje og gassnæringen skal bli definert som en grunnleggende nasjonal funksjon. At det skjer nå er gledelig, er den diplomatiske måten hun uttrykker seg på.

– Vi sitter med en bred verktøykasse, som vi nå kan bruke. Helt konkret nå jobber vi med å teste sikkerheten, akkurat som en statlig trusselaktør gjør. Vi sjekker adgangskort-systemer, eller vi hacker oss inn, sier hun.

Hun peker på at de bruker de samme teknikkene som avanserte statlige trusselaktører gjør, og rapporterer tilbake for å lukke sårbarheter.

– Hvis man ikke er en del av sikkerhetsloven så er det en del av disse virkemidlene vi ikke har mulighet til å benytte, og som da næringen har gått glipp av, sier Nystrøm.

– Jeg mener jo at mye tid har gått tapt

Også Kim Traavik mener dette har tatt altfor lang tid.

– Jeg tenker at det har tatt veldig, veldig, veldig lang tid. Det burde være helt unødvendig at det skulle ta så lang tid.

Norsk gassforsyning til Europa vil den kommende vinteren være en svært kritisk ressurs, og ifølge eksperter være et åpenbart sabotasjemål. Traavik mener vi har mistet verdifull tid i å beskytte denne sektoren.

– Jeg mener jo at mye tid har gått tapt. Nå håper jeg at vi tar igjen noe av det tapte. Det er flott at man nå gjør dette men det er altfor sent, sier han.

– Helt konkret den situasjonen vi har i nå, der norsk olje og gass kan være et sabotasjemål, er vi dårligere stilt enn vi kunne vært?

– Hvis jeg må svare ja eller nei på det spørsmålet så vil jeg nok si ja. Fordi det krever tid å bygge opp en sikkerhetskultur på basis av de kravene som er lagt ned i loven. Det krever tid til å trene, det krever tid til å skape den nødvendige forståelse i organisasjonene.

– Hvor alvorlig synes du det er?

– Det er klart at det er betenkelig at det har tatt så lang tid, og det er svært uheldig at vi har tapt så mye tid, sier Kim Traavik.

Equinor ønsker ikke å svare på kritikken, og viser til interesseorganisasjonen Offshore Norge.

Kommunikasjonsleder for arbeidsliv og operative forhold Kolbjørn Andreassen skriver at «Næringen har ikke vært imot å komme inn under sikkerhetsloven.

– Det vi har vært opptatt av er å få en fornuftig innføring av loven som er tilpasset vår virksomhet», skriver han.

Sikkerhetsloven, slik den er fungerer for petroleumsvirksomheten nå, er godt tilpasset den sikkerhetsrisiko som har oppstått som følge av krigen i Ukraina, skriver offshore Norge til NRK.

– Gjerne tidligere

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har fått forelagt uttalelsene fra Kim Traavik. Han velger å svare dette.

– For meg er det viktig at olje og gass selskapene som driver viktig produksjon på norsk sokkel og Gassco som operatør kan få tilgjengelig informasjon som er gradert sånn at de kan gjøre riktige beslutninger til enhver tid.

– NSM sier at dette kan ha påvirket vår evne til å avverge sabotasje fra Russland?

– Jeg mener at vi har en veldig god kommunikasjonslinje mellom Gassco og Equinor og myndighetene nå. Nå er det anledning til å dele gradert informasjon som er viktig for sikkerheten.

– Helt siden 2013 har NSM og PST ønsket at olje- og gassnæringen kommer inn under sikkerhetsloven. Hvorfor har ikke det skjedd før, og skjer først nå, når krisen er her?

– Jeg skulle gjerne sett at dette var innlemmet i sikkerhetsloven tidligere. Men for meg har det vært viktig å få det til å skje raskt når jeg ble statsråd, sier Aasland.