– «Kvinner, liv, frihet.»
Slik åpnet Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen sin tildelingstale og viste til slagordet iranske kvinner har kjempet under.
I spissen for bølgen av demonstrasjoner i Iran, har Narges Mohammadi stått. Hun har lenge kjempet for kvinners rettigheter i Iran og krever avskaffelse av dødsstraff og demokratiske reformer.
Narges Mohammadi har vært inn og ut av fengsel og sitter igjen i det beryktede Evin-fengselet. Derfra har hun rapportert om torturen av kvinnelige medfanger.
– Nobelkomiteen har besluttet å tildele Nobels fredspris til Nages Mohammadi for hennes kamp mot undertrykkelse av kvinner i Iran. Og hennes kamp for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.
Fredsprisvinneren fra fengsel: – Vil kjempe mot nådeløs diskriminering og tyranni
Fredsprisvinneren uttrykker ifølge New York Times glede over fredsprisen og lover å fortsette sin kamp i Iran.
– Jeg vil aldri stoppe kampen for demokrati, frihet og likhet. Nobels fredspris vil helt sikkert gjør meg mer målbevisst, utholdende og håpefull, sier Mohammadi i en uttalelse fredag.
– Jeg står side om side med modige mødre i Iran. Jeg vil fortsette å kjempe mot nådeløs diskriminering, tyranni og kjønnsbasert undertrykkelse som de undertrykkende, religiøse myndighetene står bak, helt frem til frigjøringen av kvinner.
Da Berit Reiss-Andersen kunngjorde årets fredsprisvinner i formiddag, understreket hun at Narges Mohammadis kamp er kommet med store personlige tap.
Mohammadi er fengslet 13 ganger og dømt fem ganger. Til sammen er hun dømt til 31 år i fengsel og 154 piskeslag, og hun sitter fengslet den dag i dag.
– Jeg blir i Iran, der jeg vil fortsette min kamp sammen med dem som er fengslet i våre undertrykkende institusjoner, selv om jeg må tilbringe resten av livet mitt i fengsel, sier hun, ifølge France 24.
Oppfordrer Iran til å løslate henne
På spørsmål om hvordan selve utdelingen av fredsprisen til Narges Mohammadi vil gjennomføres 10. desember, sier Berit Reiss-Andersen at iranske myndigheter bør slippe henne løs fra fengsel, slik at hun kan motta fredsprisen.
FN oppfordrer nå Iran til å løslate Mohammadi.
For nøyaktig 20 år siden fikk iranske Shirin Ebadi Nobels fredspris. Narges Mohammadi var nestleder ved menneskerettighetssenteret som Ebadi startet. Nå er de begge fredsprisvinnere.
Ebadi sier til NRK at hun er glad for at Narges Mohammadi tildeles årets fredspris. Hun ser på Mohammadi som sin nestkommanderende i arbeidet for kvinners rettigheter i Iran, og håper prisen vil komme hele det iranske folk til gode.
Enorme demonstrasjoner etter dødsfall
Det siste året har verden vært vitne til et voldsomt raseri i Iran.
Det ble utløst av dødsfallet til 22 år gamle Jina Mahsa Amini, som I3. september i fjor ble arrestert av moralpolitiet i Teheran fordi hun etter deres syn ikke hadde dekket til håret på korrekt vis.
Tre dager etter døde hun i politiets varetekt.
Under slagordet «Kvinner, liv, frihet» har iranske kvinner utfordret de strenge og omstridte kleskodene det islamske prestestyret har satt for dem.
Demonstrasjonene i Iran ble noen av de største siden den islamske revolusjonen i 1979. Selv om de store protestene er slått ned, ulmer det fortsatt.
– Under slagordet «kvinner, liv, frihet» tok hundretusener av iranske kvinner til fredelige protester mot regimets brutaliteter og undertrykkelse av kvinner, sier Reiss-Andersen.
Regimet slo hardt ned på protestene. Flere enn 500 demonstranter ble drept. Tusener ble skadet. Minst 20.000 mennesker ble pågrepet og holdt i varetekt.
– Denne tildelingen er først og fremst en anerkjennelse av det viktige arbeidet som er lagt ned av bevegelsen i Iran og Narges Mohammadi. Det er ikke opp til Nobelkomiteen å vurdere prisens påvirkning. Vi håper at det er en oppmuntring til å fortsette arbeidet, uansett hvilken form bevegelsen tar videre.
NRK har forsøkt, men foreløpig ikke lyktes i å få en kommentar fra den iranske ambassaden i Norge.
Det iranske, delvis statlige, nyhetsbyrået Fars hevder Vesten har gitt Nobels fredspris til Narges Mohammadi for hennes «handlinger mot Irans nasjonale sikkerhet».
– Den ubestridte leder
Nobelkomité-leder Berit Reiss-Andersen betegner Narges Mohammadi som både en kvinneaktivist og en menneskerettsforkjemper som har engasjert seg i mange spørsmål.
– Hun er den ubestridte leder av mange opprør som har foregått i Iran gjennom 20–30 år. Merkelig nok er hun også den ubestridte leder av den siste, sterke bølgen av demonstrasjoner som begynte i fjor. Hun er altså det samlende punktet som alle ser til selv om hun sitter fengslet, sier Reiss-Andersen.
Fra fengselet har Narges Mohammadi uttrykt støtte til demonstrantene og har organisert solidaritetsaksjoner blant de innsatte.
Fengselsmyndighetene svarte med å gjøre soningsforholdene enda strengere.
– Narges Mohammadi fikk forbud mot å ringe og motta besøk. Likevel fikk hun smuglet ut en artikkel som New York Times publiserte på ettårsdagen for drapet på Mahsa Jina Amini. Budskapet var: «Jo flere av oss de stenger inne, jo sterkere blir vi.» Fra fengslet har Narges Mohammadi bidratt til at protestene ikke har ebbet ut, sier Reiss-Andersen.
Ettersom Mohammadi sitter fengslet, har ikke Nobelkomiteen fått formidlet den store nyheten til henne.
– Vi vil nå når navnet er ute, ta kontakt med ulike støttespillere, og så håper jeg at jungeltelegrafen virker, sier Reiss-Andersen.
– Det øyeblikket Narges Mohammadi får beskjeden, håper jeg dette gir henne en ny stor porsjon med mot og utholdenhet til å fortsette kampen videre.
Parlamentet i Iran vedtok i september å skjerpe straffene for kvinner som bryter de strenge klesreglene. Den nye loven innebærer at kvinner som ikke bruker hodeplagg eller passende klær risikerer mellom 5 og 10 år i fengsel. Loven er ennå ikke vedtatt av Vokterrådet, som er underlagt landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei (84).
FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt Iran skrinlegge den nye loven.
Fredsprisvinnerens bror: – Overveldende
– Dette er overveldende, sier fredsprisvinnerens bror Hamidreza Mohammadi, som bor i Norge og ikke har rukket å snakke med den fengslede søsteren ennå.
Han håper fredspristildelingen vil gi Narges Mohammadi kraft i det videre arbeidet.
– Hun har jobbet så hardt for menneskerettigheter. Nå blir det et enda tyngre ansvar. Hun får mye kraft og ansvar av dette i det videre arbeidet. Nå har verden gitt beskjed til regimet om at «vi ser dere». Vi håper det blir tryggere for dem som befinner seg i Iran, der situasjonen for aktivister er veldig farlig.
– Regimet tror de har klart å kvele bevegelsen, men denne prisen viser at hele verden har fått den med seg. Den kan ikke stoppes, sier broren.
Narges Mohammadis ektemann Taghi Rahmani sier ifølge Reuters at dette er en fredspris til hele kvinnebevegelsen i Iran.
– Fredsprisen vil styrke hennes kamp. Dette er en pris til «Kvinner, liv og frihet-bevegelsen». En pris til folket i Iran og menneskerettsforkjempere, sier han.
Gharahkhani om fredsprisen: – Til alle de modige løvinnene som kjemper for frihet
Stortingspresident Masud Gharahkhani hyller årets fredsprisutdeling og sier den går til alle de modige løvinnene som kjemper for frihet i Iran.
– Jeg vil gratulere årets mottaker av Nobels fredspris, fra Narges Mohammadi fra Iran til alle de modige løvinnene som kjemper for frihet, demokrati og menneskerettigheter mot de brutale regimene. Kampen fortsetter til Azadi (Frihet på persisk), skriver Gharahkhani på X/Twitter.
Gharahkhani har selv iranske røtter. Han gråt da han fikk høre hvem som er årets fredsprisvinner og sier til NRK at denne tildelingen kommer tett og personlig på ham.
– Mohammadi er en velfortjent vinner. Hun er en modig løvinne og har stått på hele veien. Hennes engasjement startet med å hjelpe politiske fanger. I dag er hun selv i fengsel, og har ikke fått sett barna sine og ektemannen på mange år, som bor i eksil i utlandet, sier Gharahkhani.
– Hun har fått dom etter dom, men fortsatt stemmen sin ut og har støttet demonstrasjonene det siste året.
Etter at Nobelkomiteen hadde samlet seg til årets første møte i slutten av februar, hadde komiteens fem medlemmer til sammen 351 kandidater å velge mellom til fredsprisen i år: 259 personer og 92 organisasjoner.
Til slutt sto de altså igjen med én fredsprisvinner.