NRK Meny
Normal

Satellittbilder viser at isbreene i Norge har krympet med 326 kvadratkilometer

På 30 år har elleve prosent av isbreene i Norge blitt borte, viser nye forskningsresultater basert på sammenligning av satellittbilder og kart basert på flyfoto.

Landfjordjøkelen

KRYMPER: Breen Langfjordjøkelen i Loppa i Finnmark har trukket seg tilbake 312 meter mellom 2006 og 2016.

Foto: Solveig Havstad Winsvold / NVE

– Jeg visste at breene hadde trukket seg tilbake, så jeg ble ikke overrasket over resultatet. Men det var spennende å se hvor mye det faktisk var i areal og lengde, sier breanalytiker Solveig Havstad Winsvold.

Det er i Winsvolds doktorgradsoppgave at den nye analysen av norske isbreer er gjort. Hun har sammenlignet kartbilder basert på flybilder av norske fastlandsisbreer fra mellom 1947 og 1985, med satellittbilder av isbreene på 2000-tallet.

Langfjordjøkelen

LANGFJORDJØKELEN: Bakgrunnsbildet er et optisk Sentinel-2 bilde fra 19. august 2016. Forskerne ser ofte på breene med falske farger slik at breen kommer tydelig fram med en klar blåfarge, og her er det en kombinasjon av satellittbånd fra infrarøde og synlige bånd.

Foto: Copernicus Sentinel Data 2016/NVE

Resultatet viser at elleve prosent, totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer har forsvunnet i en gjennomsnittsperiode på 30 år. Det er et areal større enn øystaten Malta.

Solveig Havstad Winsvold

FORSKER: Breanalytiker Solveig Havstad Winsvold har analysert bilder av norske isbreer. Doktorgraden skrev hun ved geologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

Det var forskningsnettstedet Titan.uio.no, som først omtalte saken.

– Deler seg mer og mer

Winsvold forteller at det er på de nordligste breene at utslagene har vist seg størst med hele 17 prosent. Et godt eksempel på situasjonen er Nordmannsjøkelen i Finnmark.

– Den har jeg fulgt ganske tett på de nye satellittbildene, den deler seg bare mer og mer opp. Nå består den av små isflekker, og man kan snart ikke kalle den en bre lenger, men en isfonn, sier breanalytikeren.

Satelittbilde Seilandsjøkelen og Nordmannjøkelen

SEILANDSJØKELEN OG NORDMANNSJØKELEN: Her ser man breomkrets fra 1966 (basert på kartene) og fra 2006 (basert på Landsat 5 TM satellittbilder). Bakgrunnsbildet er et optisk Sentinel-2 bilde fra 22. august 2016. Her ser vi satellittbildet med sanne farger, altså rødt, grønt og blått – slik vi ser verden med våre øyne.

Foto: Copernicus Sentinel Data 2016/NVE

Hun forklarer at breen ikke lenger har den dynamikken en isbre pleier å ha, at den smelter ned både i høyde og i areal.

Også på Langfjordjøkelen ser man store endringer.

– Når man ser på frontendringene som har blitt målt ute i felt, så har Langfjordjøkelen trukket seg tilbake 312 meter mellom 2006 og 2016, opplyser Winsvold.

Ny teknologi

Hvert år måler forskerne hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) breenes massebalanse, som er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren. Dette er den beste måten å forstå helsen til en isbre.

Langfjordjøkelen

LANGFJORDJØKELEN: Breen i Vest-Finnmark har trukket seg kraftig tilbake de siste årene.

Foto: Hallgeir Elvehøy / NVE

Men med areal- og lengdeendringer får man undersøkt alle breene i Norge, og det gir et godt helhetlig bilde på endringer.

Etter å ha kartlagt de norske breene med NASA-satellitten Lansat, har NVE de siste årene fått tilgang til enda bedre satellittbilder fra ESA sitt Copernicus-program sine satellitter Sentinel-1 og Sentinel-2.

Bilder fra de optiske sensorene på Sentinel-2 kan kombineres med radarbilder fra den andre, noe som gir et nytt og bedre bilde av breene.

Overvåker situasjonen

– Bildene kommer mye hyppigere enn før, og da kan vi overvåke breene nærmere og tettere. Og vi har faktisk en god mulighet for å få et godt bilde av alle breene i Norge i løpet av en sesong. Det har vært litt utfordrende før, sier Winsvold.

Med de nye satellittene får forskerne ti til femten bilder i perioden august til oktober – perioden der det er lite nok snø til at det er fruktbart å sammenligne bilder av breene.

Før hadde forskerne tilgang til ett til to gode bilder av isbreene hver sesong, grunnet lavere tidsoppløsning og mye skyer.

Norge og Svalbard har mange isbreer. Det er flest isbreer i polarområdene, men det finnes faktisk isbreer på alle jordas kontinenter, unntatt Australia. 
Her får du følge med på en vandring på en isbre i Jotunheimen, sammen med en naturveileder som forteller om hvordan isbreer dannes og hvordan de krymper.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger