Sanner vil skjerpe norskkravet i ny integreringslov

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) presenterte i formiddag regjeringens forslag til ny integreringslov.

Regjeringen legger fram forslag til ny lov om integrering.

Kulturminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) snakker med lærling Abid Nori i forbindelse med framleggelsen av forslaget til integreringslov.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Dette er den største endringen av integreringspolitikken i Norge siden 2003, sier Sanner.

I 2003 innførte daværende kommunalminister, nåværende statsminister Erna Solberg, introduksjonsloven. Med den loven fulgte rett og plikt til deltakelse i et toårs introduksjonsprogram, og var en milepæl i integreringspolitikken.

Valgkamp 2019

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Nå skal vi heve ambisjonene ytterligere. Vi skal ta fatt på et nytt kapittel i integreringspolitikken. I dag legger vi fram en helt ny integreringslov, sier Sanner.

Tanken er ifølge regjeringen å etablere en betydelig mer tilrettelagt norskopplæring for nyankomne flyktninger og innvandrere på familiegjenforening enn hva dagens toårige introduksjonsprogram gjør.

Den nye loven skal ifølge Sanner sikre at flere får formell kvalifikasjon, og at flere kommer ut i jobb. Forslagene som ble sendt ut på høring fredag, innebærer opprettelsen av integreringsloven og endringer i lov om norsk statsborgerskap.

Skjerper norskkravet

Regjeringen foreslår å skjerpe kravet til muntlige norskferdigheter for rett til norsk statsborgerskap til å ligge på et nivå der man kan «opprettholde en samtale om de fleste allmenne emner og kan hanskes med uforutsette situasjoner eller spørsmål som oppstår».

Man skal kunne «samtale om de fleste emner, og kan håndtere uforutsette situasjoner uten å få språkproblemer», heter det videre.

– Norsk språk er nøkkelen til å delta i små og store fellesskap i samfunnet og til å få innpass i arbeidslivet. Man må lære seg språket for å skaffe seg jobb, venner og nettverk der man bor, sier Sanner.

Sanner og statsminister Erna Solberg lanserte i fjor et integreringsløft, der det også ble varslet krav om deltakelse på norskkurs og en økt innsats rettet mot hverdagsintegrering og arbeid.

Regjeringen legger fram forslag til ny lov om integrering.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) presenterte i formiddag regjeringens forslag til ny integreringslov.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Vil få flere ut i arbeidslivet

Regjeringen har også sett at for få nyankomne flyktninger og innvandrere kommer ut i jobb. Ifølge Sanner handler dette om deres kompetansebakgrunn.

70 prosent av dem som har kommet hit som flyktninger de siste årene har grunnskole eller mindre.

Sanner mener det nye lovforslaget kan bidra til å få flere nyankomne flyktninger og innvandrere ut i arbeidslivet. I fjor gikk 55 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet rett over i arbeid eller utdanning.

– Innvandreres bidrag i arbeidslivet vil være viktig for vår evne til å ta være på et bærekraftig velferdssamfunn. Det gjelder også den sosiale bærekraften. Å delta i små og store fellesskap er avgjørende for å bevare den tilliten det norske samfunnet bygger på, sa Sanner på dagens pressekonferanse.

Han legger til at regjeringen må sikre at de som kommer til Norge, og får opphold her, må få de beste forutsetningene for å bruke sine kunnskaper og evner til å ta del i samfunnet.

Innfører integreringskontrakt

Nytt er også innføringen av en såkalt integreringskontrakt mellom den enkelte flyktning og kommunen han eller hun blir bosatt i.

«Kontrakten skal inneholde konkrete mål for den enkelte, herunder forventninger og sluttmål for opplæringen», heter det.

Regjeringen foreslår også en rett og plikt til karriereveiledning og kompetansekartlegging, som skal være en tydelig forpliktelse for den enkelte og kommunen.

Forslagene er nå sendt ut på høring.

SISTE NYTT

Siste meldinger