Avviser Wagner-påstand om avhopper: – Dette fester jeg ingen lit til

Andrej Medvedev tok seg over Pasvikelva fra Russland til Norge natt til fredag og ble pågrepet av norsk politi.

Han hevder han har desertert fra Wagner-gruppen og har fortalt om det som skal ha vært en svært dramatisk flukt fra Russland.

Aftenposten har stilt Wagner-gruppen spørsmål om hva de mener om Medvedevs historie.

Mandag ettermiddag svarer gruppen at Medvedev var en del av en norsk bataljon i gruppen, ved navn «Nidhogg».

De påstår at han har norsk statsborgerskap og at han har mishandlet krigsfanger.

Brynjulf Risnes er advokat for den russiske desertøren. Han kommenterer påstandene kort til NRK:

– Han har overhodet ikke norsk statsborgerskap eller noen tidligere tilknytning til Norge, meg bekjent. Dette høres ut som en merkelig bortforklaring.

I Dagsnytt 18 gjentar advokaten sine tidligere uttalelser:

– Det stod mye i den pressemeldingen som ikke er sant – blant annet at han er norsk statsborger. De andre påstandene får vi undersøke, sier Risnes.

Gruppen skriver også i sitt svar at de ser på som Medvedev som «svært farlig».

– Han bør bli tiltalt for å ha mishandlet fanger. Vi sitter på materiale som beviser hva han har gjort, påstår en representant for gruppen i sitt svar.

På spørsmål om han er farlig eller om han har mishandlet fanger, svarer Risnes at det ikke finnes noen indikasjoner på dette i materialet han besitter.

Stoler ikke på Wagner-uttalelsene

Heller ikke Tor Bukkvoll, som jobber med forskning på sikkerhetspolitiske forhold i Russland ved Forsvarets forskningsinstitutt, har tro på uttalelsene fra Wagner.

– De fleste lyver i krig. Russere i krig lyver særlig mye. Dette ville jeg ikke festet noe som helst lit til, sier han til NRK.

Bukkvoll mener gruppen har kommet med uttalelsene både for å sverte Medvedev, men også fordi «hvorfor ikke».

– Det kan virke som om dette nesten er litt for underholdningens skyld, legger Bukkvoll til.

Kan bli utlevert til land med Wagner-gruppen på terrorliste

Avdelingsleder i Den norske Helsingforskomité, Aage Borchgrevink, mener Medvedev er et veldig interessant vitne.

– Ikke bare for ting han kan ha sett, men også fordi han kanskje kan beskrive kommandostrukturer og identiteter på kommandanter i Wagner-gruppen, som i mange andre land er definert som en terrororganisasjon.

Å delta i Wagner-gruppen er straffbart i flere land. Borchgrevink ser ikke bort ifra at det kan komme en utleveringsbegjæring på ham fra slike land, blant annet Ukraina.

– Så er det spørsmål om han kan være trygg i Ukraina. Derfra er Wagner-soldater tidligere blitt levert tilbake til Russland i bytte mot andre soldater, og møtt en ublid skjebne.

Borchgrevink tror ikke Medvedev vil bli utlevert til Russland. Det ville bryte mot menneskerettighetene, fordi han risikerer forfølgelse der.

Signerte før sommeren

Det var før sommeren at Medvedev skrev kontrakt med Wagner-gruppen.

Det gikk ikke lang tid før han skal ha innsett at han var med på noe helt annet enn det han var forespeilet.

Da begynte han raskt å lete etter første vei ut, opplyser Risnes.

– I Russland mangler de totalt informasjon om hva som egentlig skjer i Ukraina. De blir fortalt historier om en patriotisk og rosenrød kamp. Det er først når de kommer til Ukraina ser de hva de ha begitt seg ut på, sier Risnes til NRK.

– Lette gevær mot tanks

Medvedev skal ha forsøkt å finne en fluktmulighet ut av landet, men den muligheten fantes ikke.

– Det var en enveisbillett. Han forteller at han oppfattet at han og de andre var kulemat, sier Risnes, og fortsetter:

– De ble utstyrt med lette geværer og skulle kjempe mot tanks. Han oppfattet hele prosjektet som meningsløst, sier Risnes.

Medvedev skal ha ytret dette overfor ledelsen i Wagner.

– Men han fikk nokså dårlige tilbakemeldinger, for å si det forsiktig. Han skjønte at han ikke kom seg ut av dette frivillig. Det var da han valgte å stikke av, forteller forsvareren.

Forteller om dramatisk flukt

Medvedev sier han skal ha vært kommandant for en gruppe på 5–10 leiesoldater. Han hevder han har vært vitne til det som kan være krigsforbrytelser, men har vært tilbakeholden med å snakke om sin egen rolle i dette.

– Det er helt åpenbart at han vil bli sjekket på alle mulige måter. Først må man sjekke om det han sier er sant. Det er sikkert mange som også tenker at dette kan være en provokasjon. Norske myndigheter vil nok holde alle muligheter åpne, sier Risnes.

Russeren skal blant annet ha vært vitne til at desertører ble skutt.

– Om det ikke er en krigsforbrytelse, så er det i alle fall en sivil forbrytelse. Det er regelrette drap, sier Risnes.

Medvedev kom seg etter en stund til Russland, men han skal ha opplevd det som svært utrygt. Han begynte da å se på muligheten for å rømme landet.

Da fikk han råd om å reise til Norge.

– Selve flukten var ganske dramatisk. Han forteller at han ble oppdaget, og hørte blant annet skudd og hunder. Han klarte likevel å komme seg gjennom disse grensesperringene, og fant til slutt et hus med lys i. Kvinnen som kom ut ringte da politiet, forteller advokaten.

Russeren er foreløpig siktet for ulovlig grensepassering.

Forberedt på reaksjoner

Medvedev skal være forberedt på reaksjoner, blant annet fra ukrainere i Norge.

– Denne saken er full av dilemmaer. Det er viktig at han og vi som prøver å hjelpe han er veldig tydelig på at vi forstår den typen reaksjoner. Han har et ønske om å hjelpe, sier Risnes.

Blant annet har han sagt seg villig til å vitne for alle som skulle ønske det.

– Denne personen har informasjon som åpenbart er interessant for etterforskere – både nasjonale og internasjonale. De er nok interesserte i å finne ut av hva denne mannen har sett og opplevd, sier han.

UDI bekrefter at mannen har søkt om asyl i Norge.

– Av hensyn til sikkerhet og personvern kan ikke UDI kommentere denne saken ytterligere, skriver UDI til NRK.

Kan være sikkerhetsmessig utsatt

Det er uklart hvor russeren befinner seg for øyeblikket. Det ble søndag sagt at han sitter på et asylmottak i Oslo, men der er det for øyeblikket ingen asylmottak i drift.

– Det er et element at han kan være utsatt sikkerhetsmessig. Det kan være derfor man har litt tåkete meldinger om hvor han er, sier Risnes.

Medvedev er allerede avhørt i utlendingssaken mot ham.

– Det har vært regulære avhør om grensepasseringen. Det er foreløpig ikke noen mistanker om at han skal ha begått krigsforbrytelser. Der er nok hovedfokuset på hva han har av informasjon, sier Risnes.

Risnes sier hans klient har levd under et ekstremt stressnivå over flere måneder og har behov for å lande og slappe av.

– Det er klart at det er mange som vil snakke med ham akkurat nå. En av mine oppgaver er å sørge for at han får litt pauser, sier Risnes.

Mehl: – God kontroll på grensa

Justisminister Emilie Enger Mehl sier til NRK at hun ikke kan kommentere enkeltsaker, men påpeker at Norge har plikt å gi beskyttelse til dem som trenger det.

– UDI skal gjennomføre asylintervju og behandle denne saken på lik linje som alle andre. Så vet jeg også at PST er koblet inn og gjør sikkerhetsmessige vurderinger, sier Mehl.

Et annet spørsmål når det gjelder Medvedev er eventuell straffeforfølging.

– Dette er spørsmål som politiet og PST må vurdere.

– Hvordan kunne Medvedev komme seg så lett over grensa?

– Jeg har ikke grunnlag for å vurdere om han kom seg lett over grensa eller ikke. Det er viktig for meg at vi har god kontroll over grensa, og det er mitt klare inntrykk at vi har, svarer Mehl.

– Jeg er også kjent med at denne personen ble tatt hånd om ganske kort tid etter at han kom seg over, legger hun til.

Har snakket med mulige vitner

Kripos bekrefter at de er kjent med saken.

De er i dialog med Politiets utlendingsenhet, og vurderer fortløpende relevansen inn mot deres ansvarsområde.

Det sier Tone Lill Solstad, leder for seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, til NRK.

Hun sier det er vanskelig å si noe generelt om hva Kripos gjør i slike saker.

– Men i etterforskningen av mulige krigsforbrytelser i Ukraina, så jobber vi med å samle inn informasjon som kan brukes i det internasjonale samarbeidet. Ut over dette har vi ingen kommentarer, sier Solstad.

Politiets utlendingsenhet har taushetsplikt når det gjelder informasjon i enkeltsaker, og de ønsker derfor ikke å kommentere saken.

Heller ikke Nils Andreas Stensønes, som er sjef for Etterretningstjenesten, ønsker å kommentere saken.