Abortdebatten går for fullt i samband med KrFs sonderingar med Solberg-regjeringa.
KrF vil endre på paragraf 2c i abortlova, som dei kallar «sorteringsparagrafen» eller «Downs-paragrafen», som gir kvinner lov til å ta abort på foster med alvorleg sjukdom eller avvik etter 12. svangerskapsveke.
På NRK tysdag hevda KrFs nestleiar Kjell Ingolf Ropstad at også barn med leppe-ganespalte eller mangel på ei hand også gir grunnlag for abort på paragraf 2c.
– Eksempel vi har fått frå jordmødrer, som viser at barn med Downs, hareskår eller at å mangle ei hand gir grunnlag for abort, er eksempel som eg meiner ikkje bør vere mogleg i framtida, sa Ropstad.
Organisasjonen Menneskeverd nyttar same type argument. Dei skriv på si nettside at «mindre alvorlege diagnosar som leppe-gane-spalte, Downs syndrom og klumpfot fell inn under «sekkenemninga» alvorleg sjukdom som er eitt av kriteria i paragraf 2c.»
– Menneskeverd har god grunn til å tru at ved å gjere ei justering i lovteksten slik at ein unngår sekkenemninga som i dag famnar mindre alvorlege sjukdomar, vil føre til at færre får innvilga ein seinabort, seier generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk på nettsida.
Overfor NRK viser Dahle Stærk til tal frå Medisinsk fødselsregister over diagnosar som er registrert på seinaborterte foster.
Men stemmer påstandane?
– Eit foster kan ha fleire diagnosar
Tal frå Medisinsk fødselsregister viser rett nok at gane- og leppespalte er blant misdanningane som blir observert hjå seinaborterte foster.
- Blant 305 seinaborterte foster i fjor, hadde fire foster ganespalte og ni barn leppespalte, kan hende inkludert ganespalte.
- Åtte foster hadde klumpfot.
- 59 hadde Downs syndrom.
- 62 foster hadde hjartefeil.
Men eit barn kan ha fleire av diagnosane samtidig. Tala frå fødselsregisteret viser ikkje tal på foster, men tal på misdanningar ved fødsel.
Sjå fleire diagnosar i tabellen lenger ned i saka.
Det vil seie at til dømes leppe-ganespalte ikkje nødvendigvis har vore den avgjerande diagnosen for å få innvilga abort etter 12. svangerskapsveke. Dermed kan ein ikkje utan vidare påstå at leppe-ganespalte i seg sjølv har gjeve grunnlag for seinabort.
– Ingen har fått abort åleine på grunn av leppe-ganespalte i 2017. Det har vi sjekka. Vi har ikkje kontrollert lenger bak i tid, men lova seier noko om alvoret i dette, seier Kristine Stangenes, overlege ved Folkehelseinstituttet, som jobbar med Medisinsk fødselsregister.
NRK har bede Folkehelseinstituttet om å sjekke ti år tilbake i tid, men dei skriv i ein e-post at dei ikkje har kapasitet til dette.
– Burde vore meir presis
Ropstad seier at det er bra dersom ingen har fått innvilga seinabort berre fordi fosteret har leppe-ganespalte.
– Jordmødrer har komme og sagt at dette er døme på diagnosar som har fått innvilga seinabort, men eg burde ha vore meir presis på at reglane er strengare enn det i dag. Eg er glad for at ein ikkje får innvilga seinabort på leppe-ganespalte åleine, seier KrF-nestleiaren.
– Det betyr at det regelverket som eg meinte burde bli innført faktisk er i bruk i dag når det gjeld akkurat dei tilfella, seier han.
Han angrar på at han brukte ordet hareskår om leppe-ganespalte i Dagsrevyen tysdag. Hareskår er eit gamal uttrykk som ikkje brukast om diagnosen lenger.
Forklarar tabellen
Medisinsk fødselsregisters tabell med diagnosar som blir observert på seinaborterte foster kan bli misforstått, vedgår Kristine Stangenes ved Folkehelseinstituttet.
Eigentleg inneheld tabellen også tal på misdanningar levandefødde og dødfødde barn hadde ved fødsel, men NRK har i denne saka berre teke ut tala som går på seinaborterte foster.
Stangenes forklarar:
– Eit foster har som regel fleire misdanningar, og det som står er ikkje nødvendigvis årsaka til seinaborten. Dersom det står to med klumpfot, betyr det ikkje at det var årsaka til seinaborten, men at det var ei misdanning som vart funne. Ikkje alle misdanningar er presentert i tabellen heller. Dette er dei meir vanlege tilfella, seier Stangenes.
I tillegg gjeld tabellen frå Medisinsk fødselsregister ikkje berre seinabortar på grunnlag av abortlovas paragraf 2c, men inkluderer også tilfelle som har fått seinabort ved 2c i kombinasjon med 2a, b, d eller e.
Fekk avslag i nemnda
Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim er blant helseinstitusjonane i Noreg som greier ut foster med avvik, og det blir utført seinabortar ved sjukehuset.
Mellom 2007 og 2017 var det 66 tilfelle der kvinner søkte abort der fosteret hadde leppe-kjeve-ganespalte. Men 65 av desse hadde andre avvik i tillegg.
Berre éi kvinne søkte på grunnlag av leppe-kjeve-ganespalte åleine. Søknaden vart avslått i lokal nemnd, men innvilga i ankenemnd, opplyser overlege Torbjørn Eggebø ved Nasjonal behandlingsteneste for avansert invasiv medisin ved St. Olavs hospitalet i Trondheim.
Han kjenner ikkje til om ankenemnda fekk presentert fleire årsaker til at kvinna ønska abort, eller kva paragraf aborten faktisk vart innvilga på.
– 63 kvinner som hadde foster med klumpfot søkte avbrot. 62 av desse fostera hadde andre avvik i tillegg. Berre éi kvinne søkte avbrot der fosteret hadde klumpfot som einaste funn. Søknaden vart ikkje innvilga i nemnd, fortel Eggebø.
Menneskeverd snur
Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, tek dei nye opplysingane til etterretning. Menneskeverd har inntil no hatt Medisinsk fødselsregister som kjelde for påstanden om at leppe-ganespalte er årsak til seinabort. No vil dei endre på teksten på nettsida si.
– Vi er blitt gjort merksame på at statistikken ikkje kan lesast slik. Statistikken er ikkje lett å lese, og det er bra at Medisinsk fødselsregister kjem på bana. Det er veldig viktig for oss å gi riktig informasjon, seier Dahle Stærk.
Han avviser at dette slår beina vekk under deira argumentasjon mot paragraf 2c i abortlova.
– Downs syndrom er sjølvstendig abortgrunn. Uansett meiner vi at eigenskapar ved fosteret ikkje skal vere abortgrunn.
– Kva når sjukdomen er så alvorleg at barnet vil døy raskt uansett?
– Vi er samde med forslaget om at paragrafen må bli erstatta med ei opning for abort når barnet ikkje er levedyktig, seier generalsekretæren.
– Må halde ein standard
At KrF-nestleiar Ropstad viser til rapportar frå anonyme jordmødrer, vekker sterke reaksjonar frå Tilde Broch Østborg, lege i spesialisering for kvinnesjukdomar og fødselshjelp, og konstituert overlege ved Kvinneklinikken ved Stavanger universitetssjukehus.
– Jordmødrer som tek i mot foster etter seinabort gjer ein ytre inspeksjon av foster, men har ingen høve til å gjere seg opp ei meining om avvik i til dømes hjarte og sentralnervesystem. At nokon har sett at foster manglar ein arm, betyr ikkje at det ikkje er nokon andre avvik. Ropstad som forhandlar om dette må halde ein standard og legge fram truverdig statistikk, ikkje berre lause rykte han har høyrd frå nokon, seier Østborg.
Kjell Ingolf Ropstad svarar:
– Eg har vore tydeleg på at eg refererte til forteljingar frå jordmødrer då eg kommenterte moglege årsaker til seinabort forankra i paragraf 2c i abortlova. Så forstår eg det slik at Medisinsk fødselsregister også kan oppgi dette som ein årsak, men at det kan henge saman med andre tilstandar utan at det kan lesast tydeleg ut frå statistikken, seier KrF-nestleiaren.
På sikt har Ropstad eit mål om å endre haldningar.
– Eg meiner i seg sjølv at det er viktig å ta bort det som er diskriminerande i paragraf 2c. På lengre sikt er eg sikker på at det vil skape ei haldningsendring, ikkje minst i samband med andre former for tiltak, seier han.