Hopp til innhold

Rohde: – Lysår mellom oss i politiet og politikerne

Den profilerte polititoppen Hanne Kristin Rohde mener politiet har en lang vei å gå for å sikre seg en god ledelse, men er skeptisk til den planlagte omorganisering i politietaten.

Hanne Kristin Rohde

Hanne Kristin Rohde mener «kapasiteten til å etterforske kriminalsaker ikke er god nok i Oslo-politiet.»

Foto: Martin Zondag / NRK

Fredag leverte Hanne Kristin Rohde (52) inn sin oppsigelse etter å ha vært i politietaten i snart 20 år, sist som leder av seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

Nå ser hun tilbake på sin langvarige politikarriere som besto av både gode og dårlige dager.

– Disse årene i politiet har vært helt fantastiske. Jeg har hatt verdens beste arbeidsplass. Det har vært utfordringer på godt og vondt, men jeg har trivdes som plommen i egget hele veien, sier Rohde til NRK.

Gjennom sin karriere i voldsavsnittet hadde Rohde flere profilerte saker, blant dem etterforskningen av drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne. Dette var også den siste saken der Rohde var politiets ansikt utad, før den mye omtalte sykmeldingen.

Rohde har tidligere fortalt om hvordan alle som jobbet med saken fikk «mørkere og mørkere ringer under» øynene i de fire ukene som gikk fra Sigrid forsvant, til hun ble funnet drept.

– Er det noen saker der du har tenkt at det er noe du burde gjøre annerledes?

– Det er mange saker der jeg skulle ønske at vi hadde vært flere medarbeidere på grunn av arbeidsmengden. Men jeg har aldri stått i en situasjon der jeg har tenkt «her bommet vi stygt.» Samtidig er alle saker et utgangspunkt for læring. Men en fullstendig og total bom har jeg heldigvis aldri opplevd, sier Rohde.

Artikkelen fortsetter.

Rohde og Stabell

Drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne var den siste saken Rohde ledet før hun ble syk. Til tross for at hun var i permisjon, fulgte hun likevel deler av rettssaken i Oslo tingrett. Her i samtale med bistandsadvokaten til Sigrids familie, Harald Stabell.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Underdimensjonert

I løpet av sin karriere har Rohde flere ganger uttalt at tiden ikke strekker til i jobben. En utbredt oppfatning blant de fleste som jobber i politiet, mener den tidligere politilederen. Selv om hun mener mye fungerer godt, er hun ikke i tvil om at politiet står overfor store utfordringer.

En virkelighet også de som styrer landet må ta inn over seg, mener Rohde.

– Det er lysår mellom den oppfatningen politikere har og den oppfatningen vi som medarbeidere i politiet har, sier Rohde.

Rohde er krystallklar på at kapasiteten i landets største politidistrikt ikke er god nok når det gjelder å etterforske alvorlige kriminalsaker.

– Jeg er ikke i overhodet tvil om at politiet er underdimensjonert når det gjelder de oppgavene og den samfunnsutviklingen vi har sett de siste femten årene, sier Rohde.

– Hva er den viktigste lærdommen etter over 20 år med politiarbeid?

– Jeg har sett politiet fra innsiden. Vi har et norsk politi som vi kan virkelig være stolte av. Det er medarbeidere som gir alt for en trygg hovedstad og for å bekjempe kriminalitet. De er idealister på mange måter, i hvert fall arbeidsmengden sett i forhold til lønna, sier Rohde.

Skeptisk til omorganiseringen

Politiet har vært gjennom flere organisatoriske endringer i de siste tiårene. I dag står norsk politi foran nok en omfattende omorganisering. I fjor ble det klart at Politidirektoratet og politidirektør Odd Reidar Humlegård vil gjøre drastiske kutt i antallet politidistrikt, fra dagens 27 til seks store distrikt; Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet og Stor-Oslo.

I tillegg skal en lang rekke lokale politiposter legges ned.

Den tidligere politilederen mener politietaten lider av det hun kaller «overoptimistisk organisasjonsendring».

– Det er veldig fristende å ville omorganisere hver gang vi ikke greier å nå de målene som forventes av oss. Men jeg er skeptisk til dette stadige kravet til organisatorisk endring, sier Rohde.

– Ledelseskulturen må endres, så kommer resultatoppnåelsen. Det er ledelsen jeg leverer selv, og den ledelsen jeg har over meg som avgjør om vi greier å yte fullt, ikke hvordan vi er organisert på et organisasjonskart, sier Rohde, som holder foredrag i «relasjonsledelse».

– Det er menneskene som utfører arbeidet, ikke firkantene. Det er åpenbart at jeg som medarbeider i bunn og grunn yter det samme, enten jeg sitter i firkant A, B eller C på organisasjonskartet, sier Rohde, og innrømmer:

– Jeg skiller meg nok ganske kraftig ut i forhold til en del politiledere, når det gjelder forhåpningene til denne prosessen som er i gang.

Artikkelen fortsetter.

Hanne Kristin Rohde

Rohde har ikke vært redd for å ta ordet om kontroversielle temaer. Rohde sier tilbakemeldingen fra folk flest har vært «genuint positiv». Samtidig har det kommet kritikk fra «enkelte overordnede i politietaten».

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Skapte debatt

Men det er langt ifra den første gangen den profilerte politilederen har skapt debatt med sine utsagn. Hun har ikke vært redd for å uttrykke sine meninger synliggjøre seg selv og politiets arbeid, blant annet gjennom sosiale medier.

I 2010 skapte hun debatt da hun sa at syv av ti voldtatte er ruspåvirket, og at kvinner blir med fremmede hjem fra byen uten å kjenne dem godt nok.

– Jeg har selvfølgelig møtt kritikk fra politisk hold, gjennom media og av enkelte overordnede i politietaten, sier Rohde.

Uten at hun virker avskrekket av den grunn.

– Jeg har møtt motstand, men det var også meningen, for det er gjennom diskusjonene og dialogene at vi får en utvikling, sier Rohde.

– Lettere å snakke om voldtekt

Rohde har tidligere uttalt at hun har opplevd både hersketeknikker, trakassering og dårlig ledelse i politiet. Samtidig tror hun det å være kvinner gjør at enkelte ting er lettere å snakke om.

– Det er klart at det å være kvinne og snakke om voldtekt er lettere enn å være en middelaldrende mann. Jeg vil nok lettere få en autoritet, og å bli trodd.

Hun mener uttalelsene viste at man hadde en vei å gå, når det gjaldt å akseptere at det var mulig å si at kvinner også kan bidra til å forebygge voldtekt.

– Og å skille mellom det utsagnet, og det om hun er skyldig i en voldtekt. For det er hun selvfølgelig aldri.

Da Rohde begynte som leder i Oslo-politiet i 1994, var hun en av svært få kvinnelige ledere.

– Mange tenker på politiet som et mannsdominert miljø. Hvordan har du opplevd dette?

– Det merket jeg jo, og det har også forsøkt å trekke fram i kriminalromanen min «Mørke hjerter», og beskrive gjennom Wilma Lind – som har fått min jobb der, hvordan det har vært å være en av få kvinner. Men jeg har aldri vært opptatt av at «jeg er kvinne, og dere andre er menn». Det mener jeg er helt uinteressant.

Sykdommen

Rohde tok ett års permisjon fra politiet i 2013 for å holde foredrag og skrive bøker, etter å ha vært langtidssykemeldt i 2012 på grunn av kronisk svimmelhet.

Hun oppgir ikke sykdommen til å være hovedårsak til at hun nå slutter i politiet, og sier fokuset fremover vil ligge på foredragsvirksomhet og forfatterliv.

Samtidig er det ikke tvil om at «smellen» for noen år siden at har påvirket livet til den tidligere politiinspektøren.

– Jeg har fått mye kyndig hjelp, både innen medisin og litt alternativ behandling. Jeg har lært at man må gjøre 50 prosent av jobben selv, for å bli ordentlig frisk. Det jobber jeg fortsatt med. Men jeg føler meg frisk nok til det jeg driver med nå, og stortrives i ny tilværelse, sier Rohde.

52-åringen virker ikke nevneverdig bekymret over at et liv uten kriminalitetsbekjempelse skal bli for avslappende. I grove trekk vil livet fortsette som det har gjort siden 1. oktober, da permisjonen startet, med foredrag om relasjonsledelse og bokskriving.

– Jeg skriver på en ny krimroman, en oppfølger til bestselgeren «Mørke Hjerter». Jeg har vel egentlig bestemt at det i alle fall blir en trilogi, så får vi ta det derfra. Jeg har nok å gjøre.

Rohde

Hanne Kristin Rohde forlater politihuset på Grønland, etter å ha levert sin oppsigelse fredag.

Foto: Martin Zondag / NRK

AKTUELT NÅ