2020 er det varmeste året som er målt i Norge

Da den forrige rekorden for det varmeste året i Norge ble satt i 2014, lå gjennomsnittstemperaturen i landet 2,2 grader over normalen, ifølge Meteorologisk institutt.

Slik det ligger an nå kommer 2020 til å slå varmerekorden fra 2014 med 0,2 grader. Dette er oppsiktsvekkende mye, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

– Dette er uvanlig. Vanligvis pleier rekorder å forekomme rundt hundredelene. Nå er vi i hvert fall et par tideler opp, og det er mye i min verden.

Hygen understreker at et enkeltår som er ekstra varmt ikke nødvendigvis skyldes klimaendringer. Men på grunn av klimaendringene, må vi forberede oss på at varmerekorder er noe som vil forekomme hyppigere. For kulderekorder er det motsatt.

– Det som ser ut til å bli tendensen gjennom året er varmere vintre og våtere sommere. Dette har vært signaturen til 2020. De største endringene fremover kommer vi nok til å se på vinterstid, sier Hygen.

Unik oversikt: Slik blir klimaendringene i din kommune

Været endrer oss

Varmen kom med årsskiftet: 2. januar var det 19 grader i Sunndalsøra på Nordmøre, og måneden endte opp som den nest varmeste januarmåneden vi har hatt i Norge, forklarer meteorolog Kristian Gislefoss.

Sett under ett var vintermånedene desember, januar og februar hele 4,5 grader varmere enn normalen. Vinteren ble dermed den mildeste siden målingene startet i 1900.

Så kom sommeren:

– Mai og juli endte under normalen, som kanskje var litt uventet, men sommeren var ganske kjølig, sier Gislefoss.

August var en nedbørrik måned, med flere episoder med styrtregn.

– Så har vi november, som peker seg ut som den varmeste vi har hatt i Norge.

Meteorologen spår kortere og mildere vintre, med færre snødager. På sommeren vil det kunne komme hetebølger – og det vil bli våtere.

Også ifølge Hygen er det grunn til å vente økt og kraftig nedbør, men også mer tørke. At været endrer seg påvirker oss på flere måter, tror han.

– Dette kan påvirke matproduksjon, noe vi allerede ser internasjonalt. Bønder må være ekstra forberedt på hvordan de skal tilpasse seg vær- og klimaendringene, for det kan absolutt påvirke vår matproduksjon i Norge. Det holder ikke å tilpasse oss verden vi er vant til, vi må tenke litt på hva det er vi kan komme ut for i fremtiden, sier Hygen.

Globalt fenomen

Ifølge Meteorologisk institutt ligger 2020 an til å bli et av de varmeste årene som er registrert også globalt. Om det blir det aller varmeste, blir først kjent i begynnelsen av januar.

Varmen kommer på tross av at det naturlige værfenomenet La Niña – som kjøler ned store deler av Stillehavet og har en avkjølende effekt på den globale temperaturen – har utviklet seg mot slutten av året.

La Niña er «søsteren» til El Niño, som på sin side gjør at man får litt kraftigere global temperatur enn det man ellers får fordi store deler av Stillehavet blir varmere enn normalt.

– Global sett pleier de varme rekordårene å komme når det er El Niño-år. I år er det motsatt, med La Niña, og da er det kaldere. Likevel er 2020 oppe og konkurrerer med de varmeste årene og får nok pallplass, sier Hygen.

At det blir varmere globalt bør tas på største alvor, mener han.

– Det er en sakte krypende katastrofe. Områder der det bor veldig mange folk i dag blir flomutsatt eller tørkeutsatt. De kan ikke produsere mat og folk begynner å flytte, sier han og fortsetter:

– Så vi har en sårbarhet som vi må ta på største alvor og begynne å planlegge for fremover.