NRK Meny
Normal

Reservasjonslege: – Noen kan ha følt seg fordømt i møte med meg

Reservasjonslege Eilif Haaland har opplevd at kvinner har ombestemt seg og beholdt barnet etter samtale med ham. Men han utelukker ikke at andre har følt seg dømt.

Fastlege Eilif Haaland

ETISK BEREDSKAP: Fastlege Eilif Haaland mener det til syvende og sist rammer pasientene dersom han blir presset til å henvise gravide til abort mot sin egen overbevisning.

Foto: Tim Christian Wassmo / NRK

– For noen kan det være et smertefullt møte mellom lege og pasient, og noen vil kunne oppleve seg fordømt i møte med meg. Men selv om jeg har et annet verdisyn, betyr ikke at jeg automatisk fordømmer folk, sier Haaland.

På legekontoret sitt i Bergen har Haaland møtt mange kvinner som har vært i tvil om de skulle ta abort eller ikke. Selv om han av samvittighetsgrunner ikke henviser til abort, ser han ingen problemer med å gi kvinnen informasjon om svangerskapet dersom hun ønsker det.

– Jeg ønsker å være en samtalepartner i et kjempeviktig valg, sier han.

– Nybakt mor sa takk

Haaland ønsker derfor høringssvaret Den norske kirke gir til regjeringens lovforslag om reservasjonsmuligheter for fastleger velkommen.

Også leger som reserverer seg kan være verdifulle samtalepartnere for sine pasienter.

Høringssvar fra Den norske kirke

Der uttrykker Kirken skepsis til at myndighetene legger opp til at reservasjonsleger og abortsøkende kvinner ikke skal møtes. De advarer mot å automatisk avskrive disse legene fra å ha den første, veiledende samtalen med en kvinne som ønsker abort.

– De gravide har en spesiell plass i hjertet til mange leger, og jeg kjenner på en stor omsorg for dem. Men her gjelder det å holde tungen beint i munnen, sier Haaland.

De fleste har bestemt seg for å gjennomføre aborten også etter samtalen med Haaland. Men han forteller at enkelte også har valgt å bære fram barnet.

– Jeg husker spesielt én, som kom inn kontordøren uten å banke på, og holdt opp en nyfødt og sa «tusen takk doktor Haaland for at vi to kunne reflektere sammen om muligheter og ulemper ved graviditeten min».

Avviser overtalelse

Den profilerte forkjemperen for fastlegers reservasjonsadgang vet at han gir et signal som av enkelte kvinnelige pasienter kan oppleves som fordømmende når han nekter å henvise til abort.

Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør også overlate oppgaven med å gi informasjon og råd til den legen som skal henvise.

Høringsnotat om reservasjonsordning

Men han ber om å bli trodd på at han gjør sitt ytterste for å unngå å presse sitt syn på noen.

– Jeg kan med mitt ståsted og med min faglighet gi like så god informasjon om hva hun går i møte med, som hvilken som helst annen doktor. Det går på min integritet at jeg skal være så nøktern og redelig som mulig, sier han.

– Men risikerer du ikke å overtale henne til å beholde barnet mot sin vilje?

– Jeg må vokte meg veldig og en så nøytral informasjon jeg bare kan.

Smertefulle møter

Ifølge loven om svangerskapsavbrudd har en abortsøkende kvinne krav på informasjon om både graviditeten og hva slags hjelp samfunnet kan by på dersom hun ber om det.

Kvinne som har begjært svangerskapsavbrudd (...) skal av legen gis opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger. Legen skal også gi informasjon og veiledning om bistand som nevnt i § 2 første ledd, dersom kvinnen ber om det.

Abortloven §5

Haaland mener han er like godt rustet til å gi god informasjon til en abortsøkende som en lege som ikke reserverer seg.

– Jeg har fått telefoner fra kvinner som er rasende og føler seg tråkket på fordi legen trakk opp begjæringsskjemaet og sa «du kan bare ta abort». Det var ikke det de ba om, de ba om en samtale.

Selv har han i løpet av sin tid som fastlege snakket med mange kvinner som er usikre på om de skal ta abort eller gjennomføre graviditeten.

– Da er det viktig at jeg forsøker å fange opp denne tvilen, og at vi går sammen i en dialog. Vi kan reflektere over både ulemper og muligheter. Avgjørelsen må jeg overlate til henne. Ingen av oss kan, om så er tilfelle, utfordre andre menneskers verdivalg.

Selv om Haaland mener han kan være en verdifull samtalepartner i slike situasjoner, har han ikke noe ønske om å fjerne all smerte og ubehag i møtet mellom pasient og lege.

– Det vil alltid bli noen smertefulle punkter i disse møtene. Men det at pasienten møter et helsevesen med høy etisk integritet, er et langt større gode for pasienten enn den smerten hun eventuelt vil ha i møte med meg hvis jeg sier at jeg må la en annen ta jobben eller be henne ta direkte kontakt med sykehuset.

– Samvittighetsfriheten er ikke gratis

Han mener denne smerten er en pris man må være villig å betale for at ha et helsevesen med et «høyt etisk beredskap».

– Samvittighetsfrihet har en pris. Den får vi ikke gratis. Den var ikke gratis etter 2. verdenskrig, og den er ikke gratis å opprettholde.

Haaland, som leder «Foreningen for helsepersonells reservasjonsrett», sier legers mulighet til å reservere seg av samvittighetsgrunner først og fremst er en pasientrettighet. Ifølge den erfarne fastlegen rammes pasientene hardest dersom fastleger ikke får lov til å følge sin egen overbevisning i spørsmål som angår liv og død.

– Det er viktig at pasientene ikke bare møter de tekniske ressursene i helsevesenet, men at de også møter en helsearbeider med høy etisk integritet.

For Haaland handler etiske beredskap og integritet om grensene han mener er nødvendige i møte med pasientene.

– Det handler om min vilje og evne til å ikke overskride disse grensene. Det går på faglige, sosiale og kommunikative grenser. Hvis jeg som lege blir tvunget til å gå inn i et landskap som jeg ikke kan stå for verdimessig, brytes min etiske beredskap ned. Det skader både pasienten og samfunnet, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger