Det banker på døra hjemme hos Lise Johnsen. En administrerende direktør med sirkulærøkonomiske ambisjoner og en sliten slåbrok kommer inn. Det er på tide å få fikset den.
Lise spretter opp den tynnslitte kanten. Blant bunker av stoff i kjelleren skal hun finne fram et svart stoff som kan erstatte den. Så blir den god som ny.
– Alt kan fikses. Spesielt hvis du driver med redesign. Ok, så er det flerra her. Men kanskje vi kan sette på et annet stoff. Kanskje det blir kult!
Gullrush
Det er ikke bare et utslitt klesplagg som bringer sjefen i hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen Virke på hjembesøk til Johnsen.
Ivar Horneland Kristensen har en agenda. Kimonoen kan brukes til å preike om reparatørene.
Han banker i bordet med en studie som Virke, Avfall Norge og LO har bestilt fra Sintef:
Reparasjoner kan skape mer enn 10.000 nye arbeidsplasser. Og det kan generere så mye som 20 milliarder kroner årlig.
Det trengs mange flere reparatører om vi ikke skal utarme klodens ressurser:
− Valget vi står overfor er om vi skal ta del i denne veksten eller om den skal tilfalle noen andre. De som griper muligheten kan oppleve et nytt gullrush.
Lise Johnsen har forstått det for lenge siden. At alt må inn i det evige kretsløp. Leiligheten hennes er full av gjenbruk; møbler, speil, nips og stoffer.
– Jeg tar jo vare på alt. Buksa til gutten er for kort, den kan sys ut. Lommer tar jeg vare på, for de kan jeg bruke til noe.
Men gullgruven lar vente på seg!
Normalt har hun fire ukers ventetid. Det hadde vært fint med litt hjelp i énkvinnesforetaket Bess Retro Søm. Lære opp noen unge. Leie et verksted. Men det har hun ikke økonomi til.
Det må bli mulig for Lise å drive større, mener Virke-direktøren.
– Men da må vi ha skatter og avgifter som gjør det enklere å reparere enn å kjøpe nytt. Litt som vi har gjort for elbiler.
Skredderen er enig:
– Man må jo få folk til å reparere. Det blir dyrere når det er moms. Så den mener jeg burde absolutt gått ned, momsen, på sånne ting.
Regjeringen har varslet en ny strategi for sirkulær økonomi til våren. Altså hvordan produkter skal få evig liv, gjennom resirkulering, gjenvinning, gjenbruk og reparasjon. Virke er utålmodig.
Ligger etter
– Vi ligger etter i forhold til de andre nordiske landene og EU, mener Kristensen.
Svenskene har halv skatt på reparasjoner. Mens EU vil stille krav om at alle nye varer vi kjøper skal komme med informasjon om:
- hvor og hvordan den kan repareres
- hvor det finnes reservedeler
- hvor lenge produktet er ment å vare
- hvordan det skal avhendes etter bruk
For få fiksere
Mange reparatører sier de har fått mer å gjøre de siste årene. Samtidig er det få av dem, og de begynner å bli godt voksne.
Harald Throne-Holst er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Foto: Eivind Rohne / images@beyondthei / Oslo MetDet viser en undersøkelse blant reparatører av klær og elektronikk som Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet har gjort.
Det er vanskelig å rekruttere nye reparatører. Det bekymrer forsker Harald Throne-Holst:
– Grunnutdannelsen for tekstil mangler helt. Mens reparatører av hvitevarer opplever et større generasjonsskifte. Samtidig er det få unge som vil bli elektroreparatører.
Både forskeren, direktøren og skredderen tror folk er villige til å reparere ting. Hvis de bare visste mer om garantirettigheter og det var enklere å finne reparatørene.
– Folk vi sy om, tilpasse og ta vare på ting. Mer enn før. Det ligger i tiden. Du trenger ikke å kaste. Det er så utrolig mye kult du kan lage!
