Rekordvarm januar i hele verden

– Dette er noe vi både har forventet og gruet oss til. Kloden blir stadig varmere, sier seniorforsker ved Meteorologisk institutt Rasmus Benestad.

Denne uken slapp EUs klimaprogram Copernicus et sammendrag fra januar 2020, som viser både ny global- og europeisk varmerekord for årets første vintermåned.

Copernicus er en storsatsing fra den nye EU-kommisjonen, der flere forskningsfelt samarbeider om å samle klima- og miljødata fra hele verden, som de skal bruke for å utarbeide klimaløsninger-og politikk.

– I forskningsmiljøet regnes det som en av de beste kildene til å hente informasjon om klima og miljø, forklarer Benestad.

• Klimakur 2030: Mer strøm og mindre kjøtt kan få Norge i mål

– Dette har ikke skjedd før

Sammendraget viser blant annet at januar 2020 i gjennomsnitt har vært 3,1 grader varmere enn gjennomsnittet i januar mellom 1981 og 2010.

For Europa er varmerekorden slått med 0,2 grader. Den sist varmeste januarmåneden var i 2007. Sammen med Nord-Spania og Sør-Frankrike blir også Norge trukket frem for å ha hatt en spesielt våt og varm januar.

NRK skrev ved utgangen av januar om «manglende snø- og varmerekorder» flere steder i landet.

Den globale temperaturen for årets januar var også den varmeste målt noen gang. Rekorden er marginal – 0,03 grader varmere enn den forrige rekorden som var i januar 2016.

Benestad påpeker han at det spesielt er én ting som skiller seg ut for den ferske statistikken, sammenlignet med tidligere varme januarmåneder.

– Vi har hatt flere varme januarmåneder, blant annet i 1998 og i 2016. Men da var det «El Niño-år», og det er det ikke i år, forklarer forskeren.

Et «El Niño-år» er kort forklart år med temperaturtopper, som forårsakes av at passatvindene over Stillehavet snur eller forsvinner. Da blir havet varmere enn det vanligvis er, som også gjør at den globale temperaturen skyter fart på grunn av havets størrelse.

Men slik er det altså ikke i år.

– Dette har ikke skjedd før. Nå er det høy temperatur selv om vi ikke har disse temperaturhoppene. Det er litt deprimerende, sier Benestad.

• 2020 kommer til å bli det store naturåret: – Det er en ganske big deal

Er likevel optimist

Benestad understreker at temperaturendringene også medfører at omgivelsene rundt oss endrer seg.

– Det blir vanligere med kraftig nedbør, ras, skred, flom og tørke. Dette vil igjen påvirke samferdsel, skogbranner og naturen på andre måter. Vi har blant annet sett rapporter om store utbrudd av gresshopper ved Afrikas horn, sier han.

– Er dette omgivelser vi på tilpasse oss å leve i?

– Ja, til en viss grad. Det er lettere for oss i Norge å tilpasse oss temperaturendringer enn andre steder, som Midtøsten og India, sier Benestad og fortsetter:

– Vi må nok være forberedt på flere klimaflyktninger. Har vi ikke et klima som gjør at du kan leve der som før, så får mange fort et problem.

Likevel understreker Benestad at han er optimist.

– Det er absolutt mulig å fikse. Det viktigste er at verdenslederne klarer å finne en løsning, og jeg tror at på sikt så blir vi nødt til å samarbeide, for vi kommer ikke til å få tid til noe annet. Jeg tror vi kommer til å få en global dugnad, sier han, og legger til at han ser lyst på EUs fokus på klima og miljø.

– Det er veldig oppløftende å se EU-kommisjonens nye klimasatsing. De leder an med å vise hvordan det er mulig å legge inn klare føringer i klimapolitikken. Det er spennende, og jeg tror det kan gå bra, sier Benestad.