Her er regjeringens spark til Venstre og KrF

Høyre og Frp er helt avhengige av støtte fra KrF og Venstre for å ha flertall i Stortinget. Likevel velger regjeringen å utfordre samarbeidspartiene på flere av deres kjernesaker.

Krav fra Venstre og KrF før budsjettet ble lagt frem:

1. Økning i bensin- og dieselavgiften for å begrense personbilbruk.
2. Økt satsing på klima og miljø.
3. Økt antall kvoteflyktninger.
4. Minst én prosent til bistand.
5. Sosial profil.

Det tydelige svaret fra regjeringen da de la frem budsjettet onsdag:

1. Reell nedgang i bensin- og dieselavgiften.
2. Klima- og miljødepartementet er ett av få departementer som får kutt.
3. Ingen økning i antall kvoteflyktninger.
4. Ikke én prosent i bistand.
5. Kutt i trygdeordninger.

• Les også: Dette er kravene som gir Jensen budsjett-hodepine

Satser for økt bilbruk

Klima- og miljødepartementet er ett av få departementene som får kutt i sitt budsjett for neste år, og er det departementet som får det største kuttet med 2,1 prosent.

Dette har samarbeidspartiene umiddelbart uttrykt misnøye med. Av flere grunner.

Allerede før budsjettet ble lagt frem sa miljøpolitisk talsmann Ola Elvestuen i Venstre at de ikke kan støtte et budsjett med mindre avgiftene til bensin og diesel økes.

Svaret fra regjeringen er: Ingen nominell økning i avgiften, noe som i praksis betyr en reduksjon i avgiften. Ifølge budsjettet kommer staten til å få inn nesten 300 millioner kroner mindre på såkalt veibruksavgift på bensin og diesel neste år.

Samtidig senker regjeringen veiavgiften for personbiler og satser på massiv veiutbygging.

• Les også: Dette betyr statsbudsjettet for deg

Det er som en rød klut for Venstre.

Venstre: En provokasjon

– Det er et budsjett som gjør at vi skjønner godt hvorfor vi ikke sitter i regjering, for dette er et helt blått budsjett. Det følger ikke opp samarbeidsavtalen på veldig viktige miljø- og klimaområder, og det tar omkamp på veldig mange av de tingene vi var enige om i budsjettet i fjor. Sinnet i Venstre var ganske stort i morges, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

En av partiets stortingsrepresentanter som ble mektig irritert over regjeringens budsjettforslag, er Sveinung Rotevatn.

– Når jeg ser på budsjettet med et grønt blikk, vil jeg si det er en provokasjon, sier Rotevatn.

– Regjeringen følger ikke opp det vi var enige om i fjor, som handlet om for eksempel bedre skatteregler for leasing av elbil eller enøk-fradrag ved investering i egen bolig. Det blir ikke fulgt opp, den jobben har ikke regjeringen gjort. Og det er en provokasjon fordi det departementet de kutter i, er Klima- og miljødepartementet. Dette er et unødvendig dårlig utgangspunkt for forhandlinger, men vi skal forhandle, sier han.

Rotevatn gjør det klinkende klart at regjeringspartiene må gå med på en helt annen miljøprofil dersom de skal ha håp om å få flertall for budsjettet.

– Det eneste som er sikkert med det utkastet til budsjett som Siv Jensen har foreslått i dag, er at det ikke blir vedtatt i desember. Her må det skje betydelige endringer. Det er ikke engang i nærheten av å være en god miljøprofil.

Finanspolitisk talsmann og parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, gjør det klart at nettopp klima er noe KrF vil legge vekt på i de kommende budsjettforhandlingene regjeringen skal ha med støttepartiene.

– Klima var en viktig del av gårsdagens trontaledebatt. Jeg har nok problemer med å se sporene av det som ble sagt i går, i det som kom i dag. Her har vi en jobb å gjøre. Noen av avgiftene går faktisk i gal retning etter vårt syn, sier Syversen.

Erna og Siv blåser av kritikken

Regjeringen begrunner selv kuttet til Klima- og miljødepartementet med at to store prosesser ferdigstilles i 2014.

Bevillingen til frivillig skogvern foreslås redusert med 211 millioner kroner, samme nivå som i 2012, ettersom saker som har stått i kø, nå er behandlet.

Regjeringen peker også på at nasjonalparkplanen sluttføres i år, og de vil derfor redusere bevilgningen med 165 millioner kroner.

Statsminister Erna Solberg synes det derfor blir rart å snakke om symboleffekten et kutt til Klima- og miljødepartementet gir.

– Kuttet kommer primært fordi vi har hatt en stor kø av frivillig skogvern-prosjekter som er avviklet. Det er litt rart hvis det er symbolet og ikke innholdet som skal være viktig. Når køen er borte, er det dumt å sette penger av til tiltak som vi faktisk ikke trenger å bruke mye mer penger på nå. Da blir det litt «vi ser på tall», og så snakker v i ikke innhold og substans, sier Solberg.

Heller ikke finansminister Siv Jensen mener klima-kritikken er berettiget.

– Det er ikke en overraskende kritikk. Men jeg tror man bør lese litt nærmere i blant annet samferdselsbudsjettet og næringsbudsjettet, som er fulle av gode klimatiltak som vil virke over tid, sier Jensen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Flyktningpolitikk

Før sommeren vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake med en redegjørelse blant annet for hvor mange flere syriske flyktninger Norge kunne ta imot.

Den gang gjorde både Venstre og KrF det klart at de forventet at regjeringen ville øke antall kvoteflyktninger til Norge. Det har regjeringen avvist tvert med sitt forslag til budsjett.

Der legger regjeringen til grunn at strømmen av asylsøkere til Norge kommer til å gå ned neste år. Derfor kutter de budsjettposten til asyl og innvandring med 815 millioner kroner neste år.

Regjeringen har også varslet at de skal øke kapasiteten på transittmottaket på Trandum slik at man raskere kan kaste ut utlendinger uten lovlig opphold.

– Jeg regner med at regjeringen allerede har tatt høyde for å heve flyktningkvoten. Det er flere folkegrupper som nå er under så stort press at vi mener Norge må kunne bistå, sa Geir Toskedal (KrF) til Vårt Land i slutten av august.

Bistand

Så sent som i august sa Knut Arild Hareide (KrF) til Dagsavisen at det var uaktuelt for både KrF og Venstre å samtale om et budsjett som ikke blir tidenes bistandsbudsjett.

Regjeringen foreslår riktignok å øke utviklingsbudsjettet med 1 milliard kroner til 32,5 milliarder kroner i 2015, men det er ikke nok til å nå samarbeidspartienes mål om at én prosent av BNP skal gå til bistand.

– Det synes jeg er underlig. Jeg trodde vi hadde slått oss til ro med at det skulle være én prosent, og at debatten skulle handle om innretningen. Det som er avgjørende, er at vi bruker pengene mer effektivt. Og da burde de latt være å legge opp til en omkamp på det, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF.

Sosial profil

I oktober uttalte KrF-leder Knut Arild Hareide følgende i VG:

– Det er helt uaktuelt for KrF å støtte skattekutt på rundt 10 milliarder kroner netto. Det vil være en helt uansvarlig økonomisk politikk.

I budsjettet ble det varslet skattekutt på nær 8,3 milliarder kroner. Halvparten i form av lettelser i formuesskatten.

• Les også: Gir store skattekutt til de rikeste

I tillegg varslet regjeringen kutt i en rekke trygdeordninger og bortfall av skatteklasse 2, som betyr at ektepar der den ene forsørger den andre får mer skatt.

Barnetillegget for uføre er også satt til maksimalt 7050 kroner per barn.

• Les også: Hovedbudskap til uføre: – Skal lønne seg å jobbe

Ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon kan det gjøre at uføretrygdede med barn kan tape 28.000 kroner i året.

– Det virker som om regjeringen vil gjøre det vanskeligere å være fattig og utenfor arbeidslivet. Arbeidslinjen er bra, men det er å redusere barnetillegget for uføre og fjerne feriepengene for arbeidsledige, er tiltak som vil ramme hardt for dem som dessverre ikke klarer å komme tilbake i arbeid, sier Kjell Ingolf Ropstad i KrF.

Han er ikke imponert over håndverket og det han kaller mangel på sosial profil.

– Jeg registrerer at regjeringen har en blind tro på at bare du kutter i stønader, så vil folk komme automatisk inn i arbeid. Det henger lite sammen med at de også kutter antall tiltaksplasser som skal hjelpe folk tilbake i arbeid.