NRK Meny
Normal

Dette er kravene som gir Jensen budsjett-hodepine

Tidenes bistandsbudsjett, miljøavgifter verdt 7,5 milliarder kroner og flere kvoteflyktninger. Sentrumspartienes budsjettkrav gjør det vanskelig for Siv Jensen.

Siv Jensen holder hånden for munnen mens hun følger kjendiskampen under Norway cup

TØFF OPPGAVE: Onsdag skal Siv Jensen overbevise både sentrumspartiene og grasrota i Frp om at hun legger fram et budsjett som er godt for Norge. Bildet er tatt mens en spent Jensen følger en fotballkamp under årets Norway Cup.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Min åpenbare bekymring er at de kutter i ting som vi må fikse opp i, og at det blir mye av det. Jeg håper de ikke har gjort det, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Onsdag får hun fasiten.

Da kommer det første statsbudsjettet en finansminister fra Fremskrittspartiet har hatt det fulle og hele ansvaret for.

  • Se budsjettdebatt i Politisk kvarter lenger ned i artikkelen

Avhengige av KrF og Venstre

Også i Frp-land er forventingene skyhøye. Valgløfter om store skattekutt, færre bomstasjoner og lavere avgifter forventes innfridd.

Men Frp må ikke bare overbevise regjeringspartner Høyre om sine hjertesaker. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget, og for at budsjettet skal vedtas er de avhengige av støtte fra KrF og Venstre.

Der møtes Jensen av en rekke krav som ofte er i motsatt ende av den politiske skalaen enn forventingene fra sine egne:

  • Mens Frp gikk til valg på å begrense statlig bistand, krever Venstre og KrF at Jensen leverer et rekordsterkt bistandsbudsjett.
  • Mens Frp ønsker lavere avgifter, sier Venstres Ola Elvestuen til Dagsavisen at regjeringen må øke miljøavgiftene med 7,5 milliarder kroner.
  • Mens Frp kjemper for en strengere asyl- og flyktningpolitikk, krever Venstre og KrF at regjeringen tar imot flere kvoteflyktninger fra Syria.
  • Mens Siv Jensen ønsker skattekutt på rundt ti milliarder kroner, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til VG at det ikke er rom for kutt på mer enn fem milliarder.

Spent på forhandlingsrom

Sentrumspartiene samarbeider tett med regjeringen, men i budsjettarbeidet må de finne seg i å stå utenfor.

For KrF og Venstre er det like greit. På den måten slipper de å stå til ansvar for budsjettforslag som bryter med deres politikk. Når politikerne intervjues i Vandrehallen på Stortinget onsdag, kan de fritt kritisere regjeringens prioriteringer i statsbudsjettet.

Venstre og KrF er ikke med å samtaler om budsjett om det ikke blir tidenes bistandsbudsjett.

Knut Arild Hareide (KrF) / Dagsavisen, 29.08.14

Vi må bruke de tiltakene som virker, nemlig å målrette skatter og avgifter. Det skal bli dyrere å forurense.

Ola Elvestuen (V) / Dagsavisen, 20.08.14

Det er helt uaktuelt for KrF å støtte skattekutt på rundt 10 milliarder kroner netto. Det vil være en helt uansvarlig økonomisk politikk.

Knut Arild Hareide (KrF) / VG, 06.10.14

Jeg regner med at regjeringen allerede har tatt høyde for å heve flyktningekvoten. Det er flere folkegrupper som nå er under så stort press at vi mener Norge må kunne bistå.

Geir Toskedal (KrF) / Vårt land, 21.08.14

Ifølge KrF-politikere NRK har snakket med, vil budsjettet «vise regjerings sanne ansikt». Lederen i finanskomiteen, Hans Olav Syversen, har tidligere kalt det «den store prøvesteinen for regjeringen».

– Vi forventer et budsjett med en sosial og grønn profil. Det er det som er viktig for oss. Så får vi se, sier KrF-politikeren til NRK dagen før budsjettet legges fram.

Budsjettforslaget må uansett gjennom forhandlinger med Venstre og KrF før det blir vedtatt. Spørsmålet er hvor tøffe disse forhandlingene blir.

Syversen er spent på hva slags forhandlinger regjeringen legger opp til. Blir det et rent Høyre/Frp-budsjett, eller vil de allerede i budsjettforslaget gi sentrumspartiene klare seire?

– Vi er spent på om vi ser et renskåret Høyre- og Frp-budsjett, eller om man også har sett til samarbeidsavtalen, sier Syversen.

– Jo mer renskåret det er jo, jo mer må vi gjøre her på Stortinget. Jo mer hensyn de har tatt til samarbeidsavtalen, jo enklere blir prosessen i Stortinget. Dette er et av de store spenningsmomentene, fortsetter han.

– Samarbeidsavtalen i bunn

Høyre finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, møtte Syversen til budsjettdebatt i Politisk kvarter, morgenen før budsjettet legges frem. Og han bekrefter at samarbeidsavtalen skal ligge i bunn for budsjettet. Men aller viktigst er regjeringsplattformen.

– Regjeringen kommer til å legge frem et budsjett basert på regjeringsplattformen, deretter tas det hensyn til samarbeidsavtalen, sier Flåtten.

Han understreker at punktene fra avtlen skal tas med videre, men om KrF og Venstre bringer inn nye punkt underveis, så vil det bli vanskelig.

– Det er uansett ingen tvil om at det blir harde forhandlinger, sier han.

Se debatten i Politisk kvarter her. Artikkelen fortsetter under videoen.

Advarer mot «dum strategi»

Politisk kvarter om statsbudsjett

Hans Olav Syversen (KrF), Terje Breivik(V) og Svein Flåtten (H) diskuterte statsbudsjettet i Politisk kvarter. Programleder var Cecilie Roang Bostad.

Venstre-leder Trine Skei Grande advarer regjeringen mot bevisst å legge inn kutt som sentrumspartiene deretter er «forventet» å fjerne i budsjettforhandlingene.

– Jeg har sittet på begge sider av budsjettforhandlinger, og det er en veldig dum strategi over tid. Da tar du bort mye av energien i de partiene du skal samarbeide med. De vil få til noe, men ikke noe som det er lagt opp til at de skal fikse, sier hun til NRK.

Kilder i Høyre og Frp sier til NRK at samarbeidsavtalen har vært et viktig grunnlag i budsjettarbeidet. Venstre og KrF vil etter det NRK forstår få gjennomslag for enkelte hjertesaker i budsjettet Siv Jensen legger fram. Budsjettlekkasjen om skattelettelser for vindkraftsatsning nevnes som ett eksempel på en klar seier for Venstre. Men det betyr ikke at sentrumspartiene får viljen sin i absolutt alt.

Høyre og Frp har til sammen 77 mandater på Stortinget, mot sentrumspartienes 29. For regjeringspartiene er det viktig å innfri løftene de ga til sine velgere om skattelette og avgiftskutt.

Hans Olav Syversen

SKAL FORHANDLE: Hans Olav Syversen (KrF) håper regjeringen har tatt hensyn til samarbeidsavtalen i budsjettet.

Foto: Kristelig Folkeparti
Knut Arild Hareide (KrF) og Siv Jensen (Frp) ser på Trine Skei Grande (V) under en partilederdebatt

KRAV: Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) krever gjennomslag for sentrumspolitikk når Siv Jensen legger fram budsjettet onsdag. Her fra en partilederdebatt i Arendal i sommer.

Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Igjen kolliderer regjerings politikk med sentrum. Særlig for KrF er store skattelettelser vanskelig å svelge.

– Det gjelder ikke å stirre seg blind på skattekutt, men også få en balanse på det vi kaller en sosial profil. Det er noe av det første vi vil se på, sier Syversen.

Han varsler allerede nå at regjeringen vil møte motstand dersom de går inn for kutt i trygdeordningene.

Ifølge kilder Dagens Næringsliv har vært i kontakt med, vil regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett gå inn for kraftige kutt både i overgangsstønaden for enslige og barnetillegget for uføre.

– Dersom det stemmer, så blir det fort et diskusjonstema i forhandlingene, sier Syversen til NRK.

Jernbane viktigst for Venstre

Venstre-leder Trine Skei Grande forventer at statsbudsjettet viser at punktene om klima, fattigdom og skole i samarbeidsavtalen skal innfris.

På spørsmål om hva hun er mest spent på av de tre områdene, svarer hun klima.

– Hvis vi skal prioritere innenfor kunnskap, klima og barnefattigdom, så er vel kollektivsatsning og jernbane en av de virkelige nøklene. Det var også vår hovedsatsning i revidert, der vi fikk en milliard mer på jernbane.

I avtalen står det blant annet at samarbeidspartiene skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Det skal innføres skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet og satsningen på kollektivtrafikk i storbyene forsterkes.

Et annet viktig krav for Venstre er tiltak som hjelper barnefamilier ut av fattigdom.

Regjeringen har allerede røpet at budsjettet inneholder differensiering av barnehageprisene, slik at de med lave inntekter sikres rabatt.

I tillegg krever Venstre gratis barnehage for de med dårligst råd og differensiert barnetrygd. Dersom Venstre får det som de vil, skal de med lav inntekt få mer, mens de med høy inntekt skal få mindre.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger