Regjeringen pøser på med oljepenger

Regjeringen ønsker å nesten doble oljepengebruken i 2020 fra det opprinnelige statsbudsjettet. Samtidig venter de en kraftig nedgang for norsk økonomi i år.

Pressekonferanse om nye økonomiske tiltak

ØKER PENGEBRUKEN: Regjeringen planlegger en kraftig økning i oljepengebruken for å møte koronakrisen.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Så sent som i februar varslet finansministeren at Norge måtte stramme inn livremmen, for å møte økte pensjonsutgifter og fallende oljeinntekter. Koronapandemien gjør at pipa har fått en helt annen klang, i et budsjett hvor oljepengebruken øker voldsomt.

Fra å ha planlagt å bruke 2,6 prosent av oljefondets verdi i 2020, har regjeringen nå lagt opp til å bruke 4,2 prosent i år.

Handlingsregelen legger opp til at oljepengebruken ikke bør overstige 3 prosent av oljefondets verdi over tid. I krisetider er det samtidig rom for å bruke mer av oljeinntektene.

Nesten dobling

For 2020 kroner øker oljepengebruken fra 243,6 milliarder kroner i det opprinnelige statsbudsjettet, til 419,6 milliarder kroner i det reviderte budsjettet.

– Regningen er høy, vi bruker mye penger, og vi skal også være klar over at når vi bruker mer penger nå, så betyr det at vi kan bruke mindre i årene fremover. Alternativet ville imidlertid vært enda flere konkurser, enda flere ledige og enda lenger vei tilbake for norsk økonomi, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) tirsdag morgen på Politisk kvarter.

Et viktig mål på oljepengebruken er den såkalte budsjettimpulsen, som øker fra den opprinnelige planen om -0,2 til 5,1 prosent. Dette er et mål på hvor hardt regjeringen trykker på «den økonomiske gasspedalen», og i år ligger tallet himmelhøyt over tidligere år.

Utsetter kutt i eiendomsskatt

Som et ledd i å styrke kommuneøkonomien, utsetter regjeringen det planlagte kuttet i maksimal sats i eienomsskatten fra 2021 til 2022, etter det NTB erfarer.

Den maksimale satsen kommunene kan bruke i eiendomsskatten skal reduseres fra 5 promille til 4 promille, men denne reduksjonen blir altså utsatt ett år.

Da regjeringen varslet kuttet i skattesatsen i fjor, lå 101 kommuner an til å måtte senke skattesatsen ned til fire promille.

Kraftige tilbakeslag

Det reviderte nasjonalbudsjettet inkluderer tiltak som er gjort etter forrige budsjett, tiltak som er planlagt gjennomført og nye tiltak.

Norsk økonomi er ventet å krympe med 4 prosent i år, ifølge regjeringens beregninger. De understreker samtidig at usikkerheten er stor.

Arbeidsledighetsraten er ventet å være på 5,9 prosent i år, mot 2,2 prosent i 2019. Regjeringen legger til at Norge har den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet77 959
55.87%
Private tjenester ellers39 063
32.08%
Varehandel, reparasjon av motorvogner96 932
25.75%
Forretningsmessig tjenesteyting40 814
23.5%
Omsetning og drift av fast eiendom7 681
23.36%
Oppdatert 22. juni

Ikke banket

Nå som regjeringen har lagt frem det reviderte budsjettet, er det opp til Stortinget å vedta det. Til forskjell fra forrige budsjettrunde har ikke regjeringspartiene flertall, etter Frp brøt med de andre regjeringspartiene i slutten av januar.

Hva regjeringen ønsker å gi penger til i det reviderte budsjettet blir klart 10.45. Arbeiderpartiet trekker frem et stort behov penger til kommunene, som både mister inntekter og får økte utgifter på grunn av korona.

– Det som har gått på nyheten tilsier at det ikke kommer mye til kommunene. Hvis dette stemmer er det veldig alvorlig. Kommunene har tatt en viktig rolle for å forebygge smitte og sikre innbyggerne. KS har sagt at det har vært utgifter og manglende inntekter på opp mot 20 milliarder kroner. Det er viktig at vi nå stiller opp for kommunene, sa finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Hadia Tajik.

Les også:

Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

Oppdateres

Sykdomsfravær med påvist eller mistanke om korona

42 284 total
6 nye
Graf fra 8. mars
Oppdatert 11. mai

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

143 111 total
8 359 færre
Graf fra 3. mars
Oppdatert 23. juni

Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

401 918 total
93 nye
Graf fra 9. mars
Oppdatert 29. juni

Nasjonale tiltak

12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv.

I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

Prislapp

7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige inntekter.

Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kan få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjelder i første omgang fra mars og ut mai, og forutsetter at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt nedjustert til 10 til 20 milliarder for perioden. 

Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

3 744 173 480 kroner totalt
54 501 Antall mottakere
Graf fra 20. april
Oppdatert 7. juli
  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

Arbeidsledighet

De strenge tiltakene gjør at en rekke bedrifter har blitt tvunget til å stenge. Andre har mistet store deler av kundegrunnlaget fordi kundene holder seg hjemme.

Det har gitt massepermitteringer, og vi har gått fra å ha historisk lav arbeidsledighet til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden.

Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

Disse bransjene er hardest rammet

Antall søknader om dagpenger under permittering siden uke 11, fordelt på bransje.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet77 959
55.87%
Private tjenester ellers39 063
32.08%
Varehandel, reparasjon av motorvogner96 932
25.75%
Forretningsmessig tjenesteyting40 814
23.5%
Omsetning og drift av fast eiendom7 681
23.36%
Oppdatert 22. juni

Yrkene med flest arbeidsledige

Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA
ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA
Reiseliv og transport
3.4%
13.2%
Kontorarbeid
3.2%
7.4%
Industriarbeid
3.3%
6.9%
Ledere
2.4%
6.6%
Butikk- og salgsarbeid
2.9%
6.5%
Oppdatert 23. juni

Kronekurs

Kronekursen har falt kraftig de siste ukene, og da fra allerede historisk svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.  

Grunnen til kronesvekkelsen er hovedsakelig todelt.

Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen har Norges Bank begynt å kjøpe kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet.

Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

10.6218
Dagens kurs
€ EUR
9.3791
Dagens kurs
$ USD

Euro (EUR)

Amerikanske dollar (USD)

NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
Oppdatert 6. juli

Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

Importveid Kronekurs

80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

Renten

For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. De fleste norske bankene har varslet at de vil kutte listeprisen på lånene med 0,85 prosent fra starten av april. 

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 3. juli

Oslo Børs

Koronaviruset har utløst store børsfall verden over – og Oslo Børs er ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at selskapene tjener mindre penger. Dette gjør at de blir mindre verdt på børsen.

Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne.

De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar. 

Allerede før myndighetene innførte strenge tiltak for å hindre koronasmitte, startet Oslo Børs å falle, rett og slett fordi investorene forventet at økonomien ville bli rammet.

At børsene verden over har steget kraftig, begrunnes med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

Hovedindeksen på Oslo Børs

2015201620172018201920204005006007008009001000POENG
Oppdatert 6. juli

Oljeprisen

Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen med 10 millioner fat om dagen. Etter bunnen på under 20 dollar fatet i slutten av april, har prisene gjennom mai og juni nesten doblet seg. Det er likevel er godt stykke under normalen de siste årene. 

For norsk økonomi er en svak oljepris dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen.

Hva med lommeboken din?

Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover.

En av konsekvensene av usikkerheten er at lønnsoppgjøret er utsatt til høsten. Vanligvis henger lønnsvekst og økonomisk vekst sammen, slik at mye tyder på at det blir et magert lønnsoppgjør i år. I tillegg kan den svake kronekursen presse opp prisene på varer vi kjøper fra utlandet, slik at vi risikerer å sitte igjen med dårligere råd enn vi hadde i fjor.

Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. For å støtte opp om boligmarkedet har Norges Bank kuttet styringsrenten, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter. Så langt har boligprisene holdt seg stabile gjennom krisen. 

Spørsmål og svar

Personlig økonomi

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 07.07.2020
8936
Smittet
9
Innlagt