Regjeringen pøser på med oljepenger

Regjeringen ønsker å nesten doble oljepengebruken i 2020 fra det opprinnelige statsbudsjettet. Samtidig venter de en kraftig nedgang for norsk økonomi i år.

Pressekonferanse om nye økonomiske tiltak

ØKER PENGEBRUKEN: Regjeringen planlegger en kraftig økning i oljepengebruken for å møte koronakrisen.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Så sent som i februar varslet finansministeren at Norge måtte stramme inn livremmen, for å møte økte pensjonsutgifter og fallende oljeinntekter. Koronapandemien gjør at pipa har fått en helt annen klang, i et budsjett hvor oljepengebruken øker voldsomt.

Fra å ha planlagt å bruke 2,6 prosent av oljefondets verdi i 2020, har regjeringen nå lagt opp til å bruke 4,2 prosent i år.

Handlingsregelen legger opp til at oljepengebruken ikke bør overstige 3 prosent av oljefondets verdi over tid. I krisetider er det samtidig rom for å bruke mer av oljeinntektene.

Nesten dobling

For 2020 kroner øker oljepengebruken fra 243,6 milliarder kroner i det opprinnelige statsbudsjettet, til 419,6 milliarder kroner i det reviderte budsjettet.

– Regningen er høy, vi bruker mye penger, og vi skal også være klar over at når vi bruker mer penger nå, så betyr det at vi kan bruke mindre i årene fremover. Alternativet ville imidlertid vært enda flere konkurser, enda flere ledige og enda lenger vei tilbake for norsk økonomi, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) tirsdag morgen på Politisk kvarter.

Et viktig mål på oljepengebruken er den såkalte budsjettimpulsen, som øker fra den opprinnelige planen om -0,2 til 5,1 prosent. Dette er et mål på hvor hardt regjeringen trykker på «den økonomiske gasspedalen», og i år ligger tallet himmelhøyt over tidligere år.

Utsetter kutt i eiendomsskatt

Som et ledd i å styrke kommuneøkonomien, utsetter regjeringen det planlagte kuttet i maksimal sats i eienomsskatten fra 2021 til 2022, etter det NTB erfarer.

Den maksimale satsen kommunene kan bruke i eiendomsskatten skal reduseres fra 5 promille til 4 promille, men denne reduksjonen blir altså utsatt ett år.

Da regjeringen varslet kuttet i skattesatsen i fjor, lå 101 kommuner an til å måtte senke skattesatsen ned til fire promille.

Kraftige tilbakeslag

Det reviderte nasjonalbudsjettet inkluderer tiltak som er gjort etter forrige budsjett, tiltak som er planlagt gjennomført og nye tiltak.

Norsk økonomi er ventet å krympe med 4 prosent i år, ifølge regjeringens beregninger. De understreker samtidig at usikkerheten er stor.

Arbeidsledighetsraten er ventet å være på 5,9 prosent i år, mot 2,2 prosent i 2019. Regjeringen legger til at Norge har den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 939
1.35%
Transport og lagring1 854
1.28%
Industri1 484
0.65%
Forretningsmessig tjenesteyting1 058
0.6%
Bygge- og anleggsvirksomhet909
0.35%
Oppdatert 1. oktober

Ikke banket

Nå som regjeringen har lagt frem det reviderte budsjettet, er det opp til Stortinget å vedta det. Til forskjell fra forrige budsjettrunde har ikke regjeringspartiene flertall, etter Frp brøt med de andre regjeringspartiene i slutten av januar.

Hva regjeringen ønsker å gi penger til i det reviderte budsjettet blir klart 10.45. Arbeiderpartiet trekker frem et stort behov penger til kommunene, som både mister inntekter og får økte utgifter på grunn av korona.

– Det som har gått på nyheten tilsier at det ikke kommer mye til kommunene. Hvis dette stemmer er det veldig alvorlig. Kommunene har tatt en viktig rolle for å forebygge smitte og sikre innbyggerne. KS har sagt at det har vært utgifter og manglende inntekter på opp mot 20 milliarder kroner. Det er viktig at vi nå stiller opp for kommunene, sa finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Hadia Tajik.

Les også:

Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

Oppdateres

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

106 705 total
5 466 nye
Graf fra 3. mars
Oppdatert 17. november

Nasjonale tiltak

12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. Etter en sommer og tidlig høst hvor mange av tiltakene ble lettet på, har økt smitte ført til stadig nye innstramminger. 

I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

Prislapp

7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige inntekter.

Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kan få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjelder i første omgang fra mars og ut mai, og forutsetter at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

6 887 116 631 kroner totalt
79 111 Antall mottakere
Graf fra 20. april
Oppdatert 20. november
  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

Arbeidsledighet

De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

Disse bransjene er hardest rammet

Antall søknader om dagpenger under permittering siden uke 11, fordelt på bransje.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 939
1.35%
Transport og lagring1 854
1.28%
Industri1 484
0.65%
Forretningsmessig tjenesteyting1 058
0.6%
Bygge- og anleggsvirksomhet909
0.35%
Oppdatert 1. oktober

Yrkene med flest arbeidsledige

Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA
ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA
Reiseliv og transport
3.4%
10.5%
Kontorarbeid
3.2%
5.2%
Ledere
2.4%
5%
Serviceyrker og annet arbeid
2.7%
4.9%
Industriarbeid
3.3%
4.7%
Oppdatert 17. november

Kronekurs

Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen kjøpte Norges Bank på et tidspunkt kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet. Utover høsten har kronen beveget seg mye. Gode nyheter som regel har gitt sterkere valutakurs, mens dårlige nyheter har sendt kronekursen ned. 

Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

10.6613
Dagens kurs
€ EUR
8.987
Dagens kurs
$ USD

Euro (EUR)

Amerikanske dollar (USD)

NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
Oppdatert 20. november

Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

Importveid Kronekurs

80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

Renten

For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. 

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 19. november

Oslo Børs

Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs var ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at mange selskaper tjener mindre penger. 

Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne. De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar for de fleste børsindeksene. 

At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

Hovedindeksen på Oslo Børs

2015201620172018201920204005006007008009001000POENG